AIS, HF og Maritime Broadband Radio

Disse teknologiene skal gjøre det tryggere å ferdes på havet i nordområdene

Styrker kommunikasjonen rundt Svalbard.

Kystverket satte 13. september 2019 opp en ny type solcelle- og vinddrevet AIS-basestasjon på øya Prins Karls Forland utenfor vestkysten av Spitsbergen på Svalbard.
Kystverket satte 13. september 2019 opp en ny type solcelle- og vinddrevet AIS-basestasjon på øya Prins Karls Forland utenfor vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. (Foto: Kystverket / Anne Grethe Nilsen)

Styrker kommunikasjonen rundt Svalbard.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Cruiseberedskapen i Arktis

I en artikkelserie ser TU på utfordringene med sikkerhet og redningsberedskap for de store passasjerskipene som seiler ved Svalbard.

Les de første sakene i serien her:

Da statsbudsjettet ble lagt fram av regjeringen denne uken, ble beredskap i nord nevnt som et av prioriteringsområdene. Blant annet vil regjeringen ha en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Budsjettet legger nå også opp til at nordområdene skal få en ny basestasjon med toveis HF-samband, noe som kan gjøre kommunikasjonen mye lettere for fartøyer som ferdes i våre nordligste områder. 

HF-sambandet skal sammen med utvidelse av AIS-nettet og utrulling av Maritime Broadband Radio gjøre det mulig å få en større situasjonsforståelse ved alvorlige hendelser i nordområdene.

Utfordrende mangel på kommunikasjon

Nettopp mangelfull kommunikasjon påpekes av mange som en vesentlig utfordring ved å drive redningsaksjoner i nordområdene. Det gjør at redningsetatene ofte vil kunne få store utfordringer med å få en riktig forståelse av situasjonen de skal håndtere. Det vil igjen kunne påvirke hvilke beslutninger som tas underveis.

Da fiskefartøyet Northguider forliste ved Hinlopenstredet nord på Svalbard, var det i begynnelsen ikke mulig å kommunisere med vanlig tale. Redningstjenesten kunne omtrent bare vite posisjon og at fartøyet var i nød. Dette ble formidlet gjennom et Iridium satellittsystem. Fullverdig talesamband gjennom VHF ble først opprettet da det første redningshelikopteret ankom havaristen og fungerte som radiolink.

Ny HF-basestasjon

Når Svalbard nå ser ut til å få en ny HF-basestasjon, kan dekningen økes betydelig i nordområdene. Teknologien er kjent og etablert, og man regner med at løsningen kan komme relativt kjapt på plass. Da vil man få radiodekning helt opp mot Nordpolen. Regjeringen legger opp til å bruke seks millioner kroner for den nye stasjonen, som da skal være operativ allerede fra 2020.

Samtidig settes det nå opp nye basestasjoner for AIS (Automatic Identification System), som vil gjøre det lettere å identifisere skip i de nordligste områdene. Systemet registrerer blant annet posisjon, fart, kurs, størrelse og ankomsthavn. Den første av de nye stasjonene ble satt opp ved øya Prins Karls Forland på vestsiden av Spitsbergen i september, mens to nye stasjoner er planlagt i løpet av høsten. Disse skal plasseres på Walterfjellet og Amsterdamøya på nordvestkysten av Spitsbergen.

Denne fire meter høye AIS-antenna har ingen lokal infrastruktur, men er selvforsynt med energi og sender data med VHF til Ny-Ålesund. Foto: Kystverket

Selvdrevne basestasjoner

Det spesielle med disse nye basestasjonene er at de skal være helt uavhengig av strøm- og fysisk kommunikasjonsnett. De er utrustet med både solceller, vindturbin og batterier for å være selvforsynt med elektrisitet, samtidig som de kontinuerlig sender data videre via VHF-radio til AIS-stasjonen som er plassert på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund. 

Kystverket har AIS-basestasjoner langs hele norskekysten, og også flere AIS-satellitter. Satellittene registrerer skipene ved hver passering over området, mens de landbaserte AIS-stasjonene registrerer skipsdata kontinuerlig. 

Maritime Broadband Radio

Mens AIS brukes til posisjonering og HF til kommunikasjon, er det også en siste teknologi som nå gjør sitt inntog i Arktis. Maritime Broadband Radio (MBR) er en teknologi som bruker smalt rettede radiobølger til å sende data trådløst over relativt store avstander på 5 GHz. I praksis er det mulig å sende videobilder i full HD-oppløsning, noe som dramatisk kan bidra til å øke situasjonsforståelsen ved en eventuell hendelse langt fra folk.

MBR-antenne montert på skip. Foto: Kystverket

Systemet har blitt testet i flere arktiske redningsøvelser med gode resultater. TU var med da Andøya Test Center trente på redning med den tre meter lange helikopterdronen Camcopter S-100 fra Schiebel i samarbeid med et Sea King-helikopter og Kystvaktskipet Svalbard. Da kunne dronen sende posisjoner og levende bilder til kystvaktskipet via Maritime Broadband Radio fra Radionor, som dermed kunne gi et presist situasjonsbilde til Sea King-helikopteret.

Bedre situasjonsbilde

Camcopter S-100 utstyrt med Maritime Broadband Radio. Foto: Eirik Helland Urke

MBR er utviklet av Kongsberg Seatex og Radionor.  Systemet gjør det mulig å kommunisere med data, tale og bilder mellom en rekke enheter - enten det er droner, fly, båter eller andre farkoster. Det gir muligheten til å dele et felles situasjonsbilde under større hendelser, som oljesøl eller redningsoperasjoner.

Flere kystvaktskip, overvåkningsfly og en rekke oljevernfartøyer er nå utstyrt med MBR-systemer, som den første utrullingen av dette slaget i verden. 

Følg med på AIS-skipene

Du kan selv følge med på skipene som har AIS-sender ombord gjennom tjenester som Marine Traffic. Her vil du også oppleve at det er mangelfulle data for Svalbard, spesielt i nord, men dette er altså i ferd med å bli utbedret.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå