TALL: Ulykkestallene per 1000 ansatte har holdt seg relativt stabile i byggenæringen. I finansnæringen er ulykkesraten blitt betydelig høyere. (Bilde: Jörgen Skjelsbæk)
Steinar Holm, sjefaktuar i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). (Bilde: Stein Jarle Olsen)

Disse næringene ble farligere

OM TALLENE

Tallene for arbeidsulykker er utarbeidet av Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) for Teknisk Ukeblad. Disse har vi koblet med tall fra Statistisk sentralbyrå (Nasjonalsregnskapet) over antall ansatte i hver næring for hvert år fra 1991 til 2005. FNH har brukt de samme næringskodene (NACE-kodene) som Statistisk sentralbyrå bruker.

Det er blitt farligere for hvitsnippene, men tryggere i kjeledress. Det viser tall for arbeidsrelaterte ulykker i ulike næringer i perioden 1991 til 2005.

Siden 1991 er antallet arbeidsulykker i finansnæringen, som inkluderer banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner, tredoblet.

Skiller seg ut

Tallet på ulykker er økt fra 33 til 105 i perioden. Ulykkestallet i forhold til antall ansatte viser at økningen er enda større.

Antall ulykker per 1000 ansatte er gått opp fra 0,55 til 2,26 i perioden.

Tallene, som stammer fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Statistisk sentralbyrå, gjelder ulykker som har ført fram til forsikringsutbetalinger. De dekker hele spekteret fra mindre klemskader til alvorlige skader, som tap av en legemsdel.

Finansnæringen skiller seg ut i forhold til de ni andre hovednæringene i tallmaterialet. Ingen andre næringer har en lignende vekst i ulykkestallet.

Flere dør på jobb

Fort og farlig

– Finansnæringen har vært gjennom en betydelig effektivisering i denne perioden. Nedbemanningen har vært omfattende. Det har gitt økt arbeidspress, og økt arbeidspress fører til at ulykker lettere skjer. Vi ser det også i andre næringer: Når tempoet øker, øker skadetallene, sier Steinar Holm, sjefaktuar i FNH.

Klem- og støtskader er noe overraskende de hyppigste skadene i næringen.

Figuren viser utviklingen i antall arbeidsulykker per 1000 ansatte.

– Fallskader er for eksempel tilfeller der ansatte faller på et vått gulv eller snubler i en trapp. Klemskader kan for eksempel være at ansatte klemmer fingrene i en dør. Klem- og støtskader i finansnæringen kan være noe helt annet enn klemskader i bygg og anlegg

Muskelrelaterte belastningsskader omfattes ikke av ulykkesforsikringene, og er derfor ikke med i tallmaterialet. Flest ulykker har det i hele perioden vært i primærnæringene, spesielt i fiskerinæringen. Der er også dødsulykkene flest.

Disse skader seg oftest

Stabilt

Steinar Aasnæss, avdelingsdirektør for Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Steinar Aasnæss. STAMI

Tallene viser at ulykkene er blitt færre innen energi, vannforsyning, bergverk samt olje og gass, men her er tallene forholdsvis små, slik at det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner.

Innen bygg og anlegg, transport og IKT har skadetallet per 1000 ansatte holdt seg noenlunde stabilt siden 1991.

Det totale antallet arbeidsulykker er også omtrent på samme nivå som tidligere,

– Vi har ikke tall for arbeidsskader i ulike næringer over tid. Men flere undersøkelser viser at antallet slike skader for arbeidsstyrken sett under ett har holdt seg relativt stabilt etter 1990, sier Steinar Aasnæss, avdelingsdirektør for Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.