Disse ingeniørfagene gir jobb i oljenæringen
Rapporten viser at de mest anvendte
fagkategoriene innen norskbasert
petroleumsnæring er:
1. Maskinteknikk
2. Geofag og petroleumsteknikk
3. Elektro og telekommunikasjon
3. Kjemi
4. Fysikk/Matematikk
5. IKT
6. Byggfag og Elkraft
Ifølge Tekna varierer bruken av disse fagene mellom operatørselskaper og leverandører. Mens geofag og petroleumsteknikk er de klart viktigste fagene hos operatørene, er maskinteknikk og elektro viktigst i leverandørindustrien. Tallene er basert på en krysning av Iris/BI/Menons oversikt over den norske oljenæringen med Teknas database over sine medlemmers registrerte fagkategorier.
For første gang er det laget en studie som viser hvilken ingeniør- og realfaglig kompetanse på mastergradsnivå som faktisk brukes i petroleumsnæringen.
Undersøkelsen er utført for Tekna Olje og gass.
Organisasjonen mener det er positivt at svært mange fag kvalifiserer til en jobb i petroleumsnæringen, men advarer mot at andre næringer kan bli tappet for teknisk kompetanse.
Les også: NAV: Norge mangler 9100 teknologer
Maskinteknikk viktigst
– Resultatene viser at petroleumsnæringen sysselsetter 30 prosent av Teknas 36 000 yrkesaktive medlemmer i privat sektor. Petroleumsrelaterte institusjoner som Sintef og Iris er ikke tatt med som en del av petroleumsnæringen, selv om disse inngår i privat sektor. Den faktiske andelen er nok i dag noe høyere enn 30 prosent, sier Runar Østebø, styreleder i Tekna Olje og gass.
Det er International Research Institute of Stavanger (Iris) som har utført studien.
Ifølge Østebø er maskinteknikk det viktigste faget for petroleumsnæringen sett under ett.
– Geofag og petroleumsteknikk er imidlertid viktigst hos operatørselskap og bore- og brønnserviceselskap. Andre tunge fagkategorier er elektro og telekommunikasjon, kjemi, marinteknikk, fysikk/matematikk og data og informasjonsteknologi. I tillegg har mange mastergradsutdanning i «ren» fysikk og matematikk, og det er også mange med mastergrad innen byggfag.
Les også: Mer skepsis til nyutdannede ingeniører
Godt og dårlig nytt
At petroleumsnæringen kan bruke et bredt spekter av ovennevnte kompetanse, og at det hvert år utdannes godt over 2000 mastergradskandidater i disse fagene, er ifølge Østebø både positivt og utfordrende.
– Det er på den ene siden positivt for ungdom som er redd for å ta en utdannelse som låser dem til én bestemt næring. En mastergrad i «ren» matematikk er like relevant for ingeniørjobb i Statoil som for en lektorstilling ved en videregående skole.
– Men på den annen side er petroleumsnæringens varierte kompetansebehov i et stramt marked en brennhet utfordring for både samfunnet og petroleumsnæringen, da ingen er tjent med et samfunn der tunnelene raser i hodet på oss fordi de beste geologene har fått jobb i «oljå», sier Østebø.
Les også:
Disse ingeniørene blir det mest behov for
