Entras nybygg på Brattørkaia i Trondheim vil produsere mer energi enn bygget bruker. Tanken er å bruke kryptoteknologi for å fordele og ta betalt for energien.
Entras nybygg på Brattørkaia i Trondheim vil produsere mer energi enn bygget bruker. Tanken er å bruke kryptoteknologi for å fordele og ta betalt for energien. (Illustrasjon: Entra)

Solceller på tak

Dette taket skal gi strøm til naboene

Kryptoteknologi kan fordele overskuddskraft fra Powerhouse i Trondheim. Nybygget tas i bruk fra mars neste år.

  • Bygg

Solcellene på taket av Powerhouse i Trondheim vil produsere mye mer energi enn bygget trenger. Entra prøver ut kryptoteknologi for å sikre at nabobyggene får energi samtidig som betalingen kommer automatisk.

Arbeiderne på Brattørkaia i Trondheim er i innspurten på byggingen av Norges største nybygde plusshus. I mars 2019 flytter leietakerne inn i nye kontorlokaler i Powerhouse Brattørkaia, et bygg som vil produsere mer energi enn det som blir brukt til produksjon av byggematerialer, oppføring, drift og avhending av bygget. De skal bli del i et storskala demoprosjekt for hvordan utnytte og kontrollere energifordeling mellom ulike aktører i et nabolag.

Eieren av bygget, Entra ASA,  samarbeider med Trønderenergi og kryptoteknologi-stiftelsen IOTA om å bruke deres kryptoteknologi for å levere energi og ta betalt automatisk.

Direktør for digitalisering og forretningsutvikling Åse Lunde i Entra tok initiativet til å samarbeide med IOTA om å bruke deres kryptoteknologi som ledd i et større utviklingsløp. Foto: Claude R. Olsen

– Powerhouse-bygget vil til tider produsere mye mer energi fra solceller enn det bruker selv. Vi jobber for tiden med å finne den optimale løsningen for utnyttelse av all den rene energien som skal produseres. Nå ønsker vi å prøve ut kryptoteknologi til å utveksle energioverskudd med andre bygg i nærheten, sier Åse Lunde, direktør for digitalisering og forretningsutvikling i Entra.

Testområdet 

Entra eier byggene på Brattørkaia 12-17, men selskapet ser for seg leveranser av energi til andre bygg som Pirbadet, til båter som ligger ved kai og til lading av elbusser.

Bygningene i Brattørkaia vil også bli testområde i EU-prosjektet «+CityxChange» der Trondheim er fyrtårnsby sammen med irske Limerick og NTNU er koordinator. De skal utvikle og demonstrere smarte løsninger for lokal energiutveksling i syv europeiske byer.

I demonstrasjonene vil Trønderenergi teste ut hvordan de kan få mer effektive energimarkeder med bruk av nye kryptoteknologier.

– Når det gjelder mikrogrid med blokkjedeteknologi som oppgjørsform, ser vi at dette kommer på et eller annet tidspunkt, og vi ønsker å være tidlig ute og teste teknologier for å være med på det som skjer, sier Gørild Forbord, forretningsutvikler i Trønderenergi. 

Kryptoteknologi

Skanska og underleverandørene skal ha Powerhouse Brattørkaia klart i mars 2019. Foto: Entra

IOTA er en kryptoteknologi for kommunikasjon og betaling mellom dingser. Den har sin egen kryptovaluta, – IOTA-token – men pengetransaksjoner er bare en liten del av deres maskin-til-maskin-protokoll. Den er laget for Internet of things (IoT) og har verken blokker eller kjeder slik blokkjedevalutaer som Bitcoin og Ethereum har.

IOTA-teknologien bidrar til å sikre at dataene er korrekte og ikke tuklet med. Det passer godt for alle «smarte» sektorer, for eksempel lading av elbiler.

– I det du kobler bilen til en lader, kan IOTA token sendes i en strøm til laderen og laderen leverer ladestrøm uten å ha noen forhåndsavtale, sier Wilfried Pimenta, direktør for forretningsutvikling i IOTA Foundation. 

I Nederland har ElaadNL, et konsortium av nederlandske nettselskaper, utviklet en prototyp IOTA-lader.  Den vil nå bli testet i et boligområde utenfor Stockholm av svenske InnoEnergy.

Les også

Hva med dataene? 

I mange av Entras bygninger sitter sensorer som måler alt fra luftkvalitet til værdata. IoT har inntatt bygningsmassen uten at dataene blir tatt i bruk i stor skala.

– Vi har mye sensorikk i byggene og har inngått samarbeid med IOTA der vi blant annet skal prøve en pilot på deres åpne markedsplass for data. Der jobber vi for å teste maskin-til-maskin-transaksjoner og se hvordan det kan fungere, sier Lunde.

Entra koblet i august tre av sensorene på hovedkontoret i Postbygget i Oslo til markedsplassen. Den ene registrerer hvor mange ganger døren til takterrassen åpnes, den andre måler værdata og den tredje er en knapp som folk kan trykke på når søppelbøtta på takterrassen er full.

– Det er ikke så viktig hva slags type sensorer det er, vi er opptatt av å se om det fungerer, og jobbe med markedsplassen og gjøre transaksjoner. Ved å dele data i og rundt våre bygg kan det komme nye forretningsmuligheter for bruk av dataene, sier hun.

Les også

Større økosystem 

Entra jobber mye med smarte bygninger og smarte byer. De leter etter gode løsninger for hvordan energi kan deles med naboene når byggene produserer mer og mer energi, for eksempel til lading av elbiler og elsykler.

– For Entra dreier dette seg om å utvide horisonten og se miljø og byutvikling i sammenheng som del av et større økosystem.

Kryptoteknologien er bare en del av løsningene for å etablere distribuerte energimarkeder med transaksjoner direkte mellom maskiner og samtidig integrasjon med det eksiterende kraftmarkedet. I samme prosjekt vil Entra og Trønderenergi teste hvordan styring av last og effekt mellom aktørene i et mikronett skal gjøres for å  redusere påvirkningen av hovednettet.  

Les mer om IOTA og blokkjeder i den siste papirutgaven av Teknisk Ukeblad (7/18, 28. august 2018). 

Les også

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå