Solcelle-takstein på privatbolig

Dette huset vil være selvforsynt med solstrøm ved hjelp av «skylagring»

Lagrer strøm om sommeren og tar den ut gjennom vinteren.

Her legges solcelletaksteinen på taket. Taksteinen vil produsere hele husets strømbehov.
Her legges solcelletaksteinen på taket. Taksteinen vil produsere hele husets strømbehov. (Foto: Norske Soltak)

Lagrer strøm om sommeren og tar den ut gjennom vinteren.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Sør i Haugesund ligger et hus tilbaketrukket fra veien. Det ligger på en liten høyde og har både fri utsikt til Karmøysundet, men enda viktigere; fri solinnstråling.

Egentlig skulle Karen Helgeland Qvale og hennes familie bruke skifer på taket. Men nå blir det i stedet et soltak med såkalte solcelletakstein. Her legges solcellepanelene oppå hverandre, som fiskeskjell. Og de trenger hverken ramme eller taksteinsunderlag, slik vanlige solcellepanel må. Prisen blir omtrent det samme og i tillegg vil dette taket produsere strøm.

Selvforsynt med strøm

Soltaket vil gjøre huset selvforsynt med strøm. Det har Qvale selv regnet ut, hun jobber nemlig med å beregne energibehov i bygg for arbeidsgiveren Eta Energi. Det er denne arbeidsgiveren som sørger for at de nå også får soltaket en del billigere.

Soltaket består av overlappende paneler som både gir et godt tak og en strømproduksjon. Foto: Norske Soltak

Rådgivningsfirmaet blar opp 15.000 kroner til de ansatte som vil ha solceller på taket. I tillegg tilbyr de en gunstig finansieringsordning med fem års tilbakebetalingstid og 2,2 prosent rente.

Bedriftens støtte tilsvarer omtrent det samme som Enova vil gi til et anlegg med installert effekt på 4,2 kW, så totalt får de ansatte omtrent 30.000 til solcelleanlegget - før skatt.

Løsningen

Maksimal effekt per kvm 155 Wp

Ytelsesgaranti 25 år (80 prosent)

Krever over 3 graders helling

Totalvekt pr kvm 19,5 kg

Type: monokrystallinske silisiumsceller

Estimerer produksjon til ca 12 000 kWh pr år. Og forbruket blir noe lavere.

– Det er viktig for oss at vi lærer mer om solenergi gjennom praktisk erfaring. Den beste måten å gjøre det på, er å få det på egne tak, sier sjefen hennes, Frode Styve som er gründer bak selskapet, til tu.no da vi omtalte støtten.

Reduserte energibehovet

Arkitekttegning av boligen. Det er tegnet av Brekke Helgeland Brekke.

De ville uansett ha gått for en høy standard. Solcelletaksteinen koster omtrent det dobbelte av et ordinært tak. Qvale nevner også flere tiltak de gjør for å redusere energibehovet i boligen. De har energibrønn og vannbåren varme. De har ekstra solskjerming. De har svært godt isolerte vinduer og den generelle isoleringen er også svært god.

Ekteparet Qvale/Løvstad har valgt å bygge for framtida. Foto: Norske Soltak

Qvale mener det er viktig å utnytte de tekniske mulighetene som finnes.

– Hvorfor skulle vi ikke gjøre det?  Det jo også en god investering. I det lange løp vil det bli en økonomisk god investering, mener hun.

Taket med Altaskifer de opprinnelig hadde planlagt lå ikke så langt unna i pris.

– Det skjer noe i markedet nå, mener hun.

Alle ledd er i en læringsprosess. Fra elektrikerne og skrueleverandører til de store kraftlagene.

Heine Birkeland - Norske Soltak

Qvale understreker at dette fortsatt er et læringsprosjekt for alle involverte. Men med en såpass stor strømproduksjon er det også en vei å tråkke opp med det lokale kraftselskapet. Hun oppfatter imidlertid alle involverte som interesserte og positive og opptatt av å finne løsninger. 

– Noen må være først. Men dette kommer. Om noen år vil ikke dette være verdt en artikkel i TU!

Kalde mørke vintre med liten produksjon

Den store utfordringen med egen solkraftproduksjon er, som sikkert flere av leserne nå har ropt til skjermen, at produksjonen er ujevn og ikke i takt med forbruket.

Forskjellen mellom natt og dag er en ting. Men i kalde og mørke Norge er utfordringen mellom sommer og vinter enda viktigere.

Da TU ba seniorrådgiver i Multiconsult, Bjørn Thorud, om å spå om året som kommer så ville han snakke om digitaliseringen av kraftbransjen, om energilagring og om smarte løsninger og nye forretningsmodeller.

«Lader» opp vintermånedene

Og det er nettopp det de i Norske Soltak har utviklet i Haugesund. De har tatt tanken om en skylagring fra it-bransjen, de har fokusert på app-utviklingen og sluttbrukernes opplevelse av strømstyring og de har løst problemet med energilagring.

Kraftfondet

Utviklet i Django/Python

Samarbeid med: SYSCO, Haugaland Kraft, Eta Energi

Støtte fra Innovasjon Norge: 600.000,-

Pilotprosjekt for Solhuset: - kontinuerlig utveksling av kraft i 12 måneder

- måler produksjon i samtid

Med støtte fra Innovasjon Norge og en pilotavtale med den lokale kraftleverandøren, Haugaland Kraft, har de utviklet løsningen Kraftfondet.

– I praksis vil det innebære at systemet flytter overproduksjon til ulike deler av året hvor systemet har beregnet underproduksjon. Slik «lades» vintermånedene gradvis opp gjennom sommermånedene i et oversiktlig system som faktisk kunden også har mulighet til å påvirke, forklarer Heine Birkeland, daglig leder i Norske Soltak, til TU.

Normalt sett er strøm ganske mye billigere enn sommeren enn om vinteren, så ekteparet Qvale/Løvstad regner å komme godt ut av ordningen.

– Dette er et pilotprosjekt, så det er nytt for både oss og for kraftselskapet. Ordningen skal evalueres etter ett år og da får vi svar på hvordan regnestykket blir for alle parter, sier Qvale.

Lagrer strømmen i Blåfalli

Vannkraft og solenergi er en fantastisk kombinasjon!

Heine Birkeland - Norske Soltak

Strømmen som produseres gjennom de solrike sommermånedene når behovet for strøm i huset også er lav skal på papiret lagres i en demning nær der huset står. Teoretisk sett har man da en konto der man kan sette inn og ta ut strøm fra.

– For dette huset får de en opprinnelsesgaranti fra Blåfalli Kraftverk i Sunnholdland, forteller Birkeland.

De tester nå systemet for noen få pilotkunder før de skal åpne for allmenn tilknytning. Det er altså ikke klart hvordan det endelige regnestykket vil se ut.

Estimert oversikt over produksjon og forbruk fra Kraftfondet. Skjermbilde: Kraftfondet

– Konvensjonelle batterier, slik vi ser at brer rundt seg i Europa og i USA, er ikke lønnsomme i Norge. Samtidig har vi verdens reneste batteri i vannmagasinene i fjellene våre, sier han.

På samme måte som mange ser for seg at Norge kan være batteri for Europa, så ønsker han at folk flest også skal få muligheten til å bruke de samme mekanismene.

Mellom kunden og kraftselskapet

Qvale ser for seg at Kraftfondet blir grensesnittet mellom dem som forbrukere og kraftselskapet.

– Slik at vi får en visualisering av produsert energi og egen energibruk, sier hun.

Skjermbilde fra Kraftfondet som viser kraftsaldo. Skjermbilde: Kraftfondet

Birkeland opplever at kraftselskapene de snakker med sitter på gjerdet. De er positive, men avventende.

– Jeg opplever ikke at de ser på oss som konkurranse, men som et komplementerende tilbud, forteller han.

Hos Norske Soltak har de stor tro på at det kommer en kraftig vekst i private solkraftverk. De opplever stor pågang og er opptatt av å samarbeide med alle som vil samarbeide med dem. Målet er å skape lønnsomme tak.

– Det er en erkjennelse fra alle i bransjen om at dette kommer enten man vil det eller ikke.

– Bedre kontroll

- Hvordan skal dette lønne seg for kundene?

– Oppsettet i Kraftfondet vil hjelpe kundene å få bedre kontroll på det variable forholdet mellom forventet og faktisk produksjon og forventet og faktisk forbruk, og hvordan disse balanseres gjennom året. Dermed vil de kunne øke avkastningen sin mer enn de standardprisene som tilbys av mange aktører, mener Birkeland.

Akkurat hvordan den endelig forretningsmodellen blir, vil han ikke si enda. De er i dialog med forskjellige aktører om ulike varianter av produktet.
 

– Men for sluttkunden skal det være gratis, sier han.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå