Du kan bruke mange konstruksjonsmetoder og materialer for å sette opp et hus. Snart kan isopor bli et valg.
Askøy-bedriften KTV Group utvikler en metode for å bygge hus i styrofoam, nærmere bestemt ekspandert polystyren (EPS). Det skal gi raskere bygging, fjerne faren for vannlekkasjer, bedre isolasjonsverdi og lavere pris. Metoden kalles Styrobuild.
Det høres kanskje umiddelbart litt risikabelt ut. Isopor brenner, og det utvikles farlige gasser når det brenner.
Ikke så rart at mange får piggene ut når de hører om dette prosjektet, forteller Kennet Nilsen, administrerende direktør i KTV Group til TU.
– Dette er basert på kjent byggeteknikk. Det er kjent teknologi som i dag brukes til for eksempel etterisolering, støping av grunnmur, sier Nilsen.
Han sier at regelverket for brennbar isolasjon allerede dekker dette bruksområdet. Følges kravene fra Byggforsk og SINTEF for å dekke til brennbar isolasjon, vil dette være liv laga, mener han.
Inspirert av vannlekkasjer i nye bygg
Ideen dukket først opp i 2015, forklarer Nilsen.
– Jeg har jobbet med vedlikehold i 30 år, og sett alle problemene kundene har med vann og lekkasjer. Jeg har tenkt en stund på hvordan vi kan bygge smartere så vann ikke blir et problem, sier han.
Nilsen sier at han begynte å gruble på å bruke EPS som byggemateriale for rundt åtte år siden. I 2020 satte han tanker ut i handling. Han måtte finne ut om dette faktisk kan fungere. Testen var en del av KTVs eget bygg som hadde en vannlekkasje. Det ble revet, og bygget opp igjen med lett isopor.
Deretter ble isoporen sprøytet med polyurea. Dette er en membran som herder raskt, og som bidrar til å gi konstruksjonen stabilitet. Ettersom hele konstruksjonen blir dekket av denne membranen, er det ingen skjøter hvor det kan forekomme vanninntrengning.
Planen var å se om det ble stående og var tett i ett år, og deretter eventuelt gå videre.
– Nå har det stått i tre år, og her er det mye kraftig vind, sier Nilsen.
Flyttet inn
Det neste prosjektet ble en container i EPS, før de til slutt satte opp en hel bolig i materialet på Hanøytangen på Askøy. Her har Nilsen bodd selv i perioder for å oppleve hvordan det funger å bo i et isoporhus. Og nå har sønnen hans overtatt boligen og flyttet inn i en testperiode for å lese av målinger under reell bruk. Dette for å sanke informasjon som skal lede til endelig byggemetode.
Boligen er komplett med kjøkken, bad og soverom. Testingen viser svært lovende resultater, mener Nilsen.
Når vi kommer inn i huset, er det åpenbart at det er en prototype det er snakk om. Overflatefinishen er ikke på et nivå man ville akseptert ved overtakelse av en ny bolig. Det skyldes at veggene ikke er dekket til. Membranen er synlig fra inn- og utside. Det er gjort bevisst for å kunne se eventuelle problemer om oppstår.
Når en pilot bygges, er planen å dekke overflatene innvendig med gips. Dermed skal det ikke se stort annerledes ut enn en vanlig bolig.
Foruten at huset er vanntett, er et av høydepunktene at det også er svært godt isolert. Nøyaktig isolasjonsverdi har de ikke målt, men alle indikatorer viser at boligen har lavt energiforbruk, hevder han.
Måten vinduer settes inn i konstruksjonen på, bidrar til dette. I stedet for en ramme som settes inn i en lysåpning for deretter å isoleres, bygges glasset rett inn i veggen, uten ramme. Dermed er alle ekstra kuldebroer eliminert.
Helt lufttett
Metoden gjør også huset helt lufttett, slik at mekanisk ventilasjon vil være helt nødvendig. Inneluften må kontrolleres for spesielt karbonmonoksid. Om ventilasjonen stopper opp, vil det gå en alarm i huset.
Og siden det ikke er brukt organiske materialer vil huset ikke være utsatt for råte. Nilsen sier at et slikt bygg uten større problemer vil vare i 100 år.
Hva så med innbrudd? Er det ikke bare å skjære et hull i veggen? Umulig, mener Nilsen.
– Her må du ha motorsag, så det blir mye det samme som med et trehus, sier han.
Mer enn sterkt nok
Noe av det Nilsen var usikker på, var om EPS ville være sterkt nok til å tåle de påkjenningene huset ville utsettes for.
Prototypehuset har bæring av aluminiumbjelker, men EPS-flatene må også tåle belastning. De har forsøkt å utsette veggene for press fra utsiden. Det resulterte i at veggene fikk en bøy innover, men da presset ble fjernet rettet veggen seg ut igjen til opprinnelig posisjon.
Taket er også testet med et trykk på 600 kg, og resultatet var ifølge Nilsen det samme. Da vekten ble fjernet, reiste taket seg opp igjen. Testingen er gjort over lang tid.
Det neste steget er å bygge et ferdig hus, som skal danne grunnlaget for dokumentasjon av byggets egenskaper og konstruksjon.
Dette huset får tre lag gips innvendig, hvor det sprøytes på gips og lektes ut før et nytt lag gipsplater skrus opp. På utsiden skal det sprøytes med puss før det kles med et vanlig platesystem.
Vil bygge fabrikk
Nilsen håper at det etter dette blir mulig å produsere husene i løpet av to til tre år.
Tanken er å sette opp en fabrikk som produserer elementer som fraktes til byggeplassen og settes sammen som byggeklosser, som deretter sprøytes med polyurea for å få tett bygg. Etter dette kan bygget kles inn med det kunden ønsker.
Målet er at dette skal produseres i Norge for det norske markedet. Produksjon av EPS krever en del energi, så Nilsen sier at en fabrikk vil måtte settes opp et sted hvor strømprisene gjør det lønnsomt.
Prototypehuset veier for øvrig åtte tonn, men har en oppdrift på 66 tonn. Det gjør at Nilsen ser en mulighet for å bygge slike hus for plassering på sjø. Han tror også at det kan egne seg spesielt bra i flomutsatt områder. Ved å forankre huset slik at det kan løfte seg vertikalt uten å flyte av gårde kan det bety en flomsikker bolig.
Skepsis
Styrobuild bygger for øvrig med norskprodusert Sundolitt, med den høyeste tettheten produsenten Sunde AS lager. De er ikke involvert i prosjektet utover å levere Sundolitt og å bistå med informasjon.
– De tenkte sikkert at jeg ikke er helt god da jeg kontaktet dem. De visste lite om styrke med tanke på å bygge et helt hus av Sundolitt. Så det var en skepsis fra dem på dette, det er det ikke tvil om. Men de har fulgt med, sier Nilsen.
Og som nevnt – mange er også skeptiske til hvordan et hus i EPS vil fungere om det begynner å brenne.
– Det er jo ikke bra med brann, men det er ofte sånn i en bolig at om det begynner å brenne, så brenner det ned. Vi har fokus på å utvikle et hus som ikke skal brenne ned. Så vi har ønske om å teste dette, og å brenne ned hus for å få erfaring med hvordan en slik konstruksjon fungerer i virkeligheten, sier Nilsen.
Han sier at mindre tester de har gjort, viser at EPS-en smelter om det står en flamme rett på polyureadekket EPS. Etter 20 minutter har EPS-en smeltet på innsiden, men ikke tatt fyr, sier Nilsen.
Nilsen påpeker at EPS smelter og utvikler varme når det er en brannkilde til stede. Det utvikles også gasser. Det største problemer er brennbare materialer som holder liv i en brann. Alle slukkemidler kan slokke en brann i EPS, forklarer han.
– Hvilken tilbakemelding får du fra byggebransjen?
– Den er jo konservativ, og det gjenstår å få folk til å forstå at dette er brannsikkert. Da må vi vise et reelt bygg med reell byggemetode. Vi planlegger å bygge 20 kvadratmeter og få inn brannvesenet slik at vi kan vise hvordan dette er i praksis, sier han.
Han forteller at de underveis i prosessen har hatt inne flere konsulenter, og at Sintef har vært med på et forprosjekt for å kartlegge hvordan de skulle håndtere styrkekrav og vanninntrengning.
Når det kommer til pris tør ikke Nilsen være konkret, men han tror det vil bli en god del rimeligere enn å bygge tilsvarende hus i treverk.
– Hvordan har interessen vært?
– Jeg merker meg at det er mange som har gitt uttrykk for at de er interessert i å ta i bruk denne byggemetoden. Flere entreprenører innen bygg syns det vi driver med er kjempeinteressant. Alle forstår fordelene, og vi trenger ikke bruke tid på å forklare dette, sier Nilsen.
Det skal i tillegg være stor interesse fra utlandet, ifølge Nilsen.
