Fornybaråret 2018:

Dette er de fem viktigste fornybar-trendene i 2018

Vi går ett nytt rekordår i møte.

Linjestrekking i Haraheia vindpark som er en del av den store Fosen vindpark. Realiseringen av denne og flere andre store vindparker i 2018 vil doble norsk vindkraft.
Linjestrekking i Haraheia vindpark som er en del av den store Fosen vindpark. Realiseringen av denne og flere andre store vindparker i 2018 vil doble norsk vindkraft. (Foto: Ole Martin Wold/Fosen Vind)
EKSTRA

Vi går ett nytt rekordår i møte.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hva blir de viktigste trendene innen fornybar energi i 2018?

Les første sak i serien: – Dette er de fem viktigste fornybar-trendene i 2018

Statoils direktør for innovasjon og strategi i NES (New Energy Solutions), Sonja Chirico Indrebø: – Selv om man kan spå - så kan man ikke regne med en slik kostnadsreduksjon

Utlånsdirektør industri og miljøteknologi i Eksportkreditt, Ivar Slengesol: Denne grafen har mer å si for nye investeringer i fornybar energi enn mange er klar over

Solcelle-gründer og direktør i Otovo, Andreas Thorsheim: – Det blir revolusjonerende!

– Dette blir den største endringen i energibransjens historie Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult, mener digitaliseringen kommer.

Sofie Jebsen i Fred. Olsen Ocean: Dette blir de tre viktigste trendene for vindkraft i 2018

2017 ble et rekordår for utbygging av fornybar energi i Norge

Sammenlagt ble det satt i drift 0,5 TWh ny vannkraftproduksjon og 1,1 TWh ny vindkraftproduksjon i 2017 i Norge. Samtidig rapporterer NVE at det er 14 nye vindkraftanlegg under bygging i Norge. Til sammen skal de ha en forventet produksjon på 5 terawattimer. 

Så hva vil bli de viktigste trendene innen fornybar energi i året som kommer?  Bloomberg New Energy Finance spår nye rekorder i 2018.

Men hva betyr det for Norge? Vi har snakket med noen av de mange som kan mye eller er involvert i en av de mange fasettene av den industrien som fornybar energi er i Norge. 

1. Store investeringer

Bloomberg New Energy Finance spår at den globale investeringen i fornybar energi vil fortsette som i 2017, og ligge på rekordhøye 330 milliarder amerikanske dollar i 2018. 

Med nedgangen som har vært for energiprisene innenfor de fleste typer av fornybare energiproduksjon, i hvert fall innen solenergi og vindenergi, så vil like store eller større investeringer også bety mer kapasitet for pengene. 

Samtidig har norske utbyggere av fornybar energi det travelt for å ha muligheten til å bli med på elsertifikatordningen før den avvikles for Norges del. 

Bølgene slår mot turbiene på Block Island vindfarm utenfor USA. Bilde: Dennis Schroeder/NREL

Fram mot 2030 skal for eksempel Statoil investere opp mot 100 milliarder i fornybar energi. Ifølge strategidirektør for nye energiløsninger for Statoil, Sonja Chirico Indrebø, så er det i hovedsak havvind Statoil satser på.

– Offshore vind har vokst mye raskere og mer enn man trodde. Og det vil det fortsette å gjøre, sier hun til TU. 

Men i tillegg undersøker de mulighetene for å gå inn i flere solprosjekter i de landene de allerede er til stede med olje- og gassprosjekter. 

2. Sola skinner for solenergi

Det er ikke bare Statoil som også snuser på sol. De globale solinstallasjonene er forventet å nå hele 107 gigawatt av ny kapasitet installert i året som kommer, ifølge Bloomberg. 

I 2017 var det globalt investert 160,8 milliarder amerikanske dollar i solenergi. Det var en økning på 18 prosent sammenlignet med året før. Og som i 2017 vil det meste av ny solenergi komme i Kina. De installerte 53 gigawatt solenergi alene i 2017. 

GLOBALT: Hele 107 GW vil bli intallert i 2018. Bilde: Dieter Hawlan/Colourbox

Men også i Norge har både analytikere og aktører troen på både økning i produksjon, at det blir mer å gjøre for leverandører, i tillegg til mer effekt installert. 

Otovo-gründer Andreas Thorsheim tror eksempelvis at 2018 er året der solcelletakstein virkelig skal ta av.

– Otovo kommer til å satse kraftig på dette og vi blir først i Norden med solcelletakstein i flere farger, hevder han. 

Bjørn Thorud mener at Otovo ikke er først i Norden med solceller i forskjellige farger, men han er helt enig med Thorsheim i at bygningsintegrerte solceller vil merke økt etterspørsel i 2018.

3. Medvind for vindkraften

Statkraft leverte et rekordresultat for 2017 etter at de blant annet solgte eierandelen på 40 prosent i havvindparken utenfor Storbritannia, Sheringham Shoal. Bokført gevinst for salget var tre milliarder kroner. Salget er en del av Statskrafts strategi om å ikke investere nye havvindprosjekter. 

Statoil, oljeselskapet som nå har blitt energiselskapet, går den motsatte veien. De investerer ikke bare i forskning og utvikling av flytende vind, men kjøper seg opp i bunnfaste havvindprosjekter og skal bygge ut havvindparker flere steder i verden. 

2018 kommer også til å bli året der vi ser at norsk vindkraft dobler seg. Det er flere av de aller største prosjektetene som skal komme opp og gå i løpet av året som kommer. 

Bransjeorganisasjonen Norwea er svært begeistret over de samarbeidene som har oppstått mellom utbyggere og investorer på de største utbyggingene, og spår at vi vil se mer av slike symbioser. 

På lang sikt vil teknologi-forbedringene trumfe alt

Andreas Thorsheim, Otovo

– I løpet av det siste året sett flere norske avtaler i det som er et voksende europeisk marked for lange kraftkjøpsavtaler med vindkraft: Norsk Hydro er den største kunden for direkte kraftkjøpsavtaler fra vindkraft i Europa, Alcoas norske del er topp tre. Dette er en utvikling som er muliggjort av en portefølje med modne prosjekter i Norge, sier Daniel Jørgen Willoch, i Norwea - Norsk Vindkraftforening.

Vi kommer også til å se mer vind, sol og batteri i symbiose i året som kommer.

– Vi er proaktive på batteri, forteller strategidirektør for nye energiløsninger for Statoil, Sonja Chirico Indrebø.

De jobber med å utvikle algoritmer som styrer når strømmen fra den flytende havvindparken Hywind Skottland går på nettet og når den lagres. 

Bloomberg spår at prisen på litium-ion-batterier skal falle 10 til 15 prosent i løpet av året som kommer. Dermed ligger alt til rette for en utvikling mot mer kombinerte installasjoner. 

Men går vi også mot en framtid der hver enkelt har en batteripakke i boden? 

– Jeg tror det er få som vurderer det, hvis de ikke har solceller på taket. Da blir det plutselig fornuftig, mener Thorud i Multiconsult. 

4. Teknologiutviklingen og kostnadsreduksjonene fortsetter

Alle snakker om den fantastiske konstnadsreduksjonen man har sett de siste årene.

– Det har vært en revolusjon, sier Utlånsdirektør industri og miljøteknologi i Eksportkreditt, Ivar Slengesol.

Han tror revolusjonen bare fortsetter. Og får støtte fra Indrebø i Statoil.

– Turbinstørrelsen har også vært en av de viktigste trendene som vi også vil se i året som kommer. Når du har større turbiner kan du ha færre og likevel produsere like mye. Færre turbiner betyr mindre stål, det betyr færre av de mest kostnadskrevende komponentene, påpeker strategidirektøren.

Hun tror også at denne trenden vil være en av de viktigste i året som kommer.

Samtidig peker enkelte med bekymring på rentenivået og den kostnaden den kan ta med seg. Men det blir bare sett på en midlertidig hindring.

– På lang sikt vil teknologiforbedringene trumfe alt. Vind og sol vinner til slutt uansett, mener administrerende direktør i Otovo, Andreas Thorsheim.

5. Andelen vannkraft reduseres

Fortsatt er den fornybare kraftproduksjonen i Norge i all hovedsak vannkraft. Og det bygges også nytt og oppgraderes og utvides her. Men ikke i like stor fart som innenfor de andre teknologiene.

Ryggraden i norsk strømproduksjon. Bilde: Statkraft

 – Vi forventer at norsk vindkraft vil stå for rundt 10 prosent av den totale kraftproduksjonen ut på 2020-tallet, sier Arnesen i NVE.

Sammenlagt ble det satt i drift 0,5 TWh ny vannkraftproduksjon og 1,1 TWh ny vindkraftproduksjon i 2017.

Samlet installert effekt fra vindkraftverk ved utgangen av 2017 utgjør 1197 MW med en forventet årsproduksjon på 3,6 TWh. Installert effekt for vannkraftsystemet er på 31 837 MW med en samlet midlere årsproduksjon på 133,9 TWh.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå