%201004211130.jpg)
VÄXJÖ: Når du kjører inn i Växjö midt i de «småländska skogarna», passerer du skilt som hilser velkommen til «Europas grönaste stad».
De står der fordi byen i 2007 ble den første som fikk EU-kommisjonens Sustainable Energy Europe Award. Union of Baltic Cities belønnet også byen med en internasjonal miljøpris. Men det som virkelig ga Växjö sitt grønne rykte var da britiske BBC på jakt etter Europas mest miljøvennlige by fikk tips om byen i de svenske utvandringsbygdene og omtalte den som «the greenest city in Europe».
Les mer om Växjö: Passivhus i høyden ga teknologiske innovasjoner
Kutt og vekst
Det ga en enorm internasjonal oppmerksomhet. Hundrevis av artikler og tv-innslag om den grønne byen ble publisert i utenlandske medier. Det har lokket delegasjon etter delegasjon til Småland.
– I fjor hadde vi 103 utenlandske besøk og en god del svenske, forteller Sara Nilsson, miljøstrateg i kommunen.
Hva er det da som får folk fra hele verden til å valfarte til en middels stor svensk by. En god del av forklaringen ligger i et enkelt diagram med to kurver.
Den ene peker nedover og viser at kommunen har kuttet CO2-utslippene med 35 prosent siden 1993.
Den andre peker oppover og viser at veksten i kommunen på samme tid har vært 50 prosent.
– Kurvene vekker nok en viss nysgjerrighet, og viser at det er fullt mulig å kutte CO2 og samtidig ha vekst. I klimaforhandlingene er det mange som har hevdet at det ikke er mulig, sier Nilsson.
– Men vi har ingen tall på hvilken betydning CO2-kuttene har hatt for veksten.
 1004211128.jpg)
Tre tonn per person
Kuttene betyr at en innbygger i Växjö bidrar med cirka tre tonn CO2 per år. Det kan sammenlignes med seks tonn for en gjennomsnittssvenske, 16 tonn for en europeer, eller cirka 20 tonn for en amerikaner.
En annen ting som forundrer besøkerne er at den ambisiøse miljøpolitikken blir gjennomført med enighet over partigrensene.
Slik har det vært siden 1996, da kommunens politikere enstemmig besluttet at kommunen skulle bli fossilbrenselsfri. Men til tross for de imponerende tallene har kommunen egentlig ikke nådd det opprinnelige målet, som var å kutte CO2-utslippene med 50 prosent til 2010.
– Den gangen visste vi ikke mye om hvordan teknologi eller samfunn ville utvikle seg. Husk at dette var året før Kyoto-avtalen ble inngått, sier Nilsson.
De 35 prosentene ble nådd allerede i 2008, men Sara Nilsson er nokså sikker på at kommunen ikke har kommet nærmere målet.
– De siste vintrene har vært kalde. Så vi har måttet bruke en del olje for å klare de største toppene.
Flis er fint
Den store hemmeligheten bak CO2-reduksjonen finner vi i en haug på kraftvarmeverket Sandvik.
– Dette er treflis som i hovedsak kommer fra skogavfall i nærområdet. Det er det vi bruker for å produsere fjernvarme, forteller Lars Ehrlén, forretningsområdessjef for kraft og varme på Växjö Energi AB, Veab.
Bruken av treflis går tilbake til tidlig på 80-tallet.
Den andre oljekrisen i 1979, fikk oljeprisen til å skyte i været. Noe måtte gjøres. Daværende sjefen Ulf Johnsson fikk en idé om å bruke skogavfall, men det var vanskelig å finne et selskap som kunne forvandle skogavfall til flis.
– Den gangen var det ingen som snakket om miljø. Det var helt enkelt et spørsmål om forsyningssikkerhet, forteller Ehrlén.
 1004211127.jpg)
Først i verden
Men man fikk bygget om en hetvannspanne til biobrenselbruk, og ble dermed først i verden med biobrensel i stor skala. Allerede 1983 ble det brukt mer treflis enn olje. Samme år ble varmeverket bygget om til kraftvarmeverk, slik at det også kunne produsere strøm.
– Bruken av treflis ble egentlig ikke lønnsomt før Sverige innførte kulldioksidskatten i 1992, og da elsertifikatene kom i 2003, ble det enda bedre, sier Sara Nilsson.
I dag er omtrent 90 prosent av Växjö varmet opp av fjernvarme. De siste ti prosentene er bruk av bergvarme, pellets eller ved.
– I praksis kommer nesten all CO2-reduksjon fra oppvarmingen. Noe kommer også fra lavere strømforbruk. Det har gjort at kuttene så langt har vært smertefrie, og at innbyggerne ikke har måttet gjøre noen store oppofringer, sier Nilsson, fullt klar over at det kan ble vanskeligere å kutte på andre områder.
– På transportsiden har CO2-utslippene faktisk økt siden 1993. Men man må jo være klar over at det ikke er så enkelt å få folk til å parkere bilen. Samtidig vet vi at halvparten av alle reiser i kommunen er på under fem kilometer, så det burde være mulig å gjøre noe med dette også.
Mer sykkel og buss
Derfor ser kommunen nå på en større utbygging av kollektivtrafikk og sykkel.
– Man må se trafikk og byplanlegging i ett. Vi må bygge byen slik at buss og sykkel blir et virkelig alternativ til bilen. Lykkes vi med det, kan vi få en økt fortetting og en triveligere by, sier Nilsson.
Et eksempel er at kommunen nettopp har ansatt en person som skal jobbe mot bedrifter og privatpersoner for å få flere til å bruke sykkel.
Et annet eksempel er at testanlegget for biogass ved byens renseanlegg bygges ut, slik at det også tar imot matavfallet. Der skal det produseres gass som skal brukes av kommunens busser, men også av private kjøretøy.
– Kommunen har en testpumpe. Men den er for det meste tom siden etterspørselen er betydelig større enn tilbudet. Nå skal det organiseres mer kommersielt og det skal også legges tilrette for at folk skal kunne konvertere sine biler til gass, sier hun.
 1004211131.jpg)
EU-penger hjelper til
Statlige bidrag og EU-penger har vært en ikke uvesentlig hjelp for kommunen. Et eksempel er EU-prosjektet Sesac, Sustainable Energy Systems in Advanced Citites. Växjö er prosjektkoordinator for programmet som begynte i 2005 og slutter neste år. Sammen med Delft i Nederland og Grenoble i Frankrike fikk man 25 millioner euro for å bygge energieffektive hus og øke bruken av fornybar energi.
– Man kan gjøre mye uten EU-penger, men med dem blir alt så mye større, sier Sara Nilsson
Mye har gått ut på å bygge hus i tre og et helt nytt boligområde i Växjö, Välle broar, er i ferd med å vokse frem.
– De kravene som ble stilt i forbindelse med det har bidratt til å påvirke boligselskapene i en positiv retning, sier hun.
Men neste boligområde kan det bli større strid om. Der er nemlig forslaget at det bare skal bygges passivhus.
– Mange mener at det er helt urealistisk, mens for eksempel et tysk selskap vil bygge et helt område med passivhusvillaer. Om det ikke blir full satsing fra vår side, vil de droppe det og gå et annet sted, sier Nilsson.
– Problemet er at det kommer et EU-direktiv som sier at fra 2019 må all nybygging være passivhusstandard. Det reiser spørsmålet om når vi må slippe på fjernvarmen. Ved utbygging av nye områder må man velge. Men er tiden moden? spør Nilsson.
Kommunen gjør i alle fall et forsøk på å styre utviklingen. Ved utbygging vil man ta markedspris for tomten.
– Dermed kan vi kompensere for en dyrere utbyggingskostnad med lavere tomtepris, bare for å få den typen utbygging vi ønsker, sier Nilsson.
Økologisk budsjett
For å kunne leve opp til miljømålene må alle kommunale forvaltninger og selskap levere informasjon om bruk av energi og drivstoff. Ved hjelp av miljøledningssystemet Ecobudget, som har vært i bruk siden 2003, opprettes et økologisk budsjett basert på målene i byens miljøprogram og som kompletterer det finansielle budsjettet. På samme måte lager man et finansielt og et økologisk regnskap.
Men den kommunale virksomheten kan ikke alene oppnå alle mål. Innbyggerne må på en eller annen måte engasjereres.
Et eksempel på det var helgen før påske. På Stortorget i Växjö ble det delt ut grønne poser med lavenergipærer og energitips. Det var et ledd i en kampanje der målet var å informere og inspirere innbyggerne til å spare el. I løpet av et par dagers miljøfestival med kjente artister og klimasmart informasjon ble det delt ut 10 000 sparepærer.
– Hvis vi kan få husholdningene til å skifte ut fem vanlige pærer med sparepærer vi det senke strømforbruket fem prosent, forteller Sara Nilsson.
Det er også en måte å tenke miljø på.
Les mer om Växjö:
Passivhus i høyden ga teknologiske innovasjoner
Fra varme til kjøling
Med nesten hele Växjö dekket av fjernvarme planlegger kommunens energiselskap i tillegg å tilby fjernkjøling.
 1004211128.jpg)
– Å produsere kjøling sammen med fjernvarme er lurt ettersom vårt behov av kjøling er størst når varmebehovet er minst, sier Lars Ehrlén, forretningsområdessjef for kraft og varme i Veab.
Allerede den 15. august skal de første leveransene til den første og største kunden – sykehuset – være på plass via egne kjølingsrør.
– Men det blir mye jobb for å klare det, sier Ehrlén da han viser rundt på fjernvarmeverket.
– De to absorbsjonskjølemaskinene vi har bestilt skal stå her, sier han og peker på et tomt hjørne i det store anlegget.
Veab har valgt å bruke såkalt absorbsjonsteknologi i stedet for kompressorkjøling. Det betyr at tilført energi er varme i stedet for elektrisitet. Kjølingen av vannet som bruker til fjernkjøling skjer ved at vann fordampes ved cirka tre grader og et kraftig undertrykk. I stedet for freoner bruker man en sterkt konsentret saltløsning bestående av litiumbromid, som har evnen til å absorbere vanndampen veldig godt.
– Det har to fordeler. Det er miljøvennligere, og vi kan bruke fjernvarmen for å produsere kjøling, sier Ehrlén.
Men kompressorkjøling og frikjøling vinterstid vil også bli brukt.
Etter sykehuset skal kjølesystemet bygges videre inn til byens sentrum og noen shoppinggallerier.
– Vårt mål er å produsere 30 GWh kjøling. Det kan sammenlignes med at vi produserer 520 GWh fjernvarme, sier Erlén.
For å nå dit trengs det investeringer på 150 millioner svenske kroner.
– Ettersom kjøling har halvparten så lang brukstid som varme, vil det bli dyrere for kunden. Men vi opplever at flere har forståelse for det og at kjøling er et problem de gjerne vil ha hjelp med, sier Ehrlén.
