Før året er omme kan 4 nye vindkraftverk være på plass her til lands. Til sammen vil de produsere over 2 terawattimer (TWh) med ny kraft. Men bare ett av dem bygges i Sør-Norge.
– Det blir nok en liten stund til neste vindkraftverk står klart, sier daglig leder Emil Orderud i Odal vind til Teknisk Ukeblad (TU).
TU har hentet inn opplysninger fra NVE som viser at svært få nye vindkraftverk vil bli bygd i 2022 og 2023. I tillegg til de fire som er under bygging, har tre kraftverk endringssøknader til behandling i NVE. Tre av dem i Finmark. Om disse søknadene vil bli godkjent, er uklart. Tre andre kraftverk har fått avslag på utsatt byggefrist og ligger til klagebehandling i departementet.
Fire nye kraftverk
TU omtalte 14. august konsesjonsstoppen i norsk vindkraft. Til tross for høye kraftpriser har ingen nye vindkraftverk fått konsesjon siden 2019. Fire kraftverk som fikk konsesjon før 2019, vil bli ferdig bygd nå i år, men tre av dem var delvis i drift allerede i 2021. Dette er:
- Øyfjellet vindkraftverk (Vefsn kommune) gir cirka 1320 GWh i året.
- Odal vindkraftverk (Nord-Odal kommune) gir cirka 530 GWh.
- Dønnesfjord (Hasvik kommune) gir cirka 47,9 GWh – under bygging.
- Raggovidda vindkraftverk (Berlevåg kommune) gir cirka 190 GWh.
Til sammen vil de fire kraftverkene produsere i overkant av 2 TWh.
Odal skal levere en halv TWh
Av de fire kraftverkene er det bare ett som kommer i drift i Sør-Norge, der behovet for kraft er størst. Dette er Odal vindkraftverk.
– Vi har 23 til 25 turbiner i drift nå. Målet er å ha alle 34 turbinene i drift innen september, sier daglig leder Emil Orderud i Odal vind.
Kraftverket produserte litt kraft også i 2021, men det er først i år at vindparken kommer i full drift.
– Vi er øyeblikkelig der. Når vi er i full drift, vil vi produsere 530 gigawattimer (GWh) strøm, altså en halv TWh, sier Orderud.
Han ser det paradoksale i at Odal vindkraftverk er det eneste som settes i drift sør for Dovre i år:
– Ja, det blir nok en liten stund til neste vindkraftverk står klart. Men vi må ha respekt for det som har skjedd og den ketchupeffekten man hadde av utbygginger en periode, sier han.
Bare ett annet kraftverk har gyldig konsesjon for bygging i Sør-Norge: Det er Bremangerlandet vindkraftverk i Bremanger, på 293,76 GWh. Men kraftverket er omstridt og eieren har søkt NVE om utsatt frist for idriftsettelse til 31. desember 2025.
Øyfjellet kraftverk i Nordland fylke blir imidlertid ferdigstilt i år. Kraftverket er ventet å levere 1,3 terawattimer kraft. All kraften skal leveres til aluminiumsprodusenten Alcoa Norway. Det vil frigjøre 35–40 prosent av selskapets kraftforbruk.
– Her er samtlige turbiner nå ferdigmontert, og 71 av 72 produserer nå elektrisitet, sier kommunikasjonsdirektør Karin Wittsell Heydl i Eolus, som eier Øyfjellet vindkraftverk.
De to andre kraftverkene som kommer i drift i år, ligger i henholdsvis Hasvik og Berlevåg i Finnmark. Et av disse er Raggovidda II i Berlevåg, med 12 turbiner.
– Raggovidda II forventes ferdig i løpet av september. Siste turbin ble sammenstilt i slutten av juli, siste rest av klargjøring før oppstart foregår denne uka, og da er alle turbinene operative. 215 GWh forventes produsert fra trinn 2, skriver kommunikasjonssjef Stein Mathisen i Varanger Kraft i en e-post til TU.
Ingen nye kraftverk med det første
Data TU har hentet inn fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at klage på avslag eller søknad om utsatt frist ligger inne på seks andre kraftverk. Selv om klagene eller endringssøknadene skulle få medhold, er det etter hva TU forstår lite sannsynlig at noen av disse seks kraftverkene blir bygd i løpet av 2022, eller 2023.
Det betyr med andre ord full stopp for nye utbygginger.
Bakgrunnen er den såkalte konsesjonsstoppen som kom i 2019, i påvente av nytt konsesjonssystem. Odal kan dermed bli det siste vindkraftverket som blir bygd i Sør-Norge på mange år.
I april åpnet regjeringen for at enkelte vindkraftverk likevel kunne få konsesjon før det nye konsesjonssystemet er på plass. Forutsetningen var samtykke fra berørt kommune. Fem slike konsesjonssøknader er nå til behandling i NVE, fire av dem ligger i Finnmark.
Ifølge NVE vil det uansett ta tid før disse kraftverkene eventuelt kan bygges:
«Ingen av disse sakene er per nå klare for å bli sendt på høring. Vi avventer nye opplysninger/utredninger, og i Finnmarkssakene skal vi også først avholde oppstartsmøter med kommunene, blant annet for å avklare hvordan sakene skal behandles etter plan- og bygningsloven,» skriver seniorrådgiver i NVE, Erlend Bjerkestrand i en e-post til TU.
Fant transformatorfeil
Også for kraftverket i Nord-Odal har det vært noen forsinkelser, forteller Orderud:
– Vi har hatt noen forsinkelser i leverandørkjedene som gjør at vi ligger omtrent sju måneder bak det opprinnelige skjemaet. Egentlig skulle vi vært ferdig med å installere alle turbiner før nyttår. Men da «Ever Given» satt seg fast i Suez-kanalen, ble det forsinkelser i shippingmarkedet som også vi fikk kjenne på, sier han.
Kraftverket har utført spenningssetting og kjører nå blant annet «over speed»-tester for å sørge for at det aerodynamiske bremsesystemet fungerer som det skal. Slike tester krever høy vind. Så vil turbinen bli satt i en 120 timers kvalitets- og pålitelighetstest. Etter det gjøres det en fysisk kvalitetsgjennomgang av turbinen, med deltakere fra både turbinleverandøren og Odal vind, før den kan overleveres fra prosjekt til drift.
– Det har vært noen utfordringer i testperioden, forteller Orderud.
– Blant annet var det en skjult transformatorfeil inne i høyspentvernet som ga falsk jordfeil ved høy effekt. Dette gjaldt alle turbinene, og vi måtte gjennomføre en omfattende årsaksanalyse for å finne feilen. Heldigvis løste dette seg da feilen ble funnet, forklarer han.
Odal vind er eid av Akershus Energi Vind (33,4 prosent), Cloudberry (33,4 prosent) og KLP (33,2 prosent).
