Rema-systemets nye logistikksentral for Sør-Vestlandet blir smekkfull av energisparende teknologi.
Rema-systemets nye logistikksentral for Sør-Vestlandet blir smekkfull av energisparende teknologi. (Bilde: Rema Distribusjon)

REMA DISTRIBUSJON

Dette bygget skal lagre mest mulig energi med batteri og en vanntank på 300.000 liter

Vil lagre mest mulig egenprodusert solkraft.

Rema 1000-systemet får bygget et 26.000 kvadratmeter lager og logistikkbygg på Jæren som blir smekkfullt av teknologi for å kutte energiforbruket.

Solceller på taket, en batteribank - samt en vanntank på 300.000 liter som kan lagre 1,5 MWh termisk energi er blant ingrediensene i systemet.

Alt blir styrt av et datasystem som blant annet skal bruke værdata for å forutse hvordan bygget trenger å bruke energi.

Skal lagre mest mulig

På taket skal bygget få et solkraftverk med installert effekt på 1 MW. Årlig skal det produsere nærmere 1 GWh. 

Store lagerbygg med solcelleparker på taket er imidlertid ikke lenger noen nyhet.

Det som gjør dette prosjektet spesielt, er bygget skal lagre mest mulig av overskuddet fra kraftproduksjonen - for å bruke den selv, istedenfor å mate det inn i nettet.

Det er her batteriene og ikke minst den store vanntanken kommer inn i bildet. 

Tanken er en såkalt sprinklertank, som skal sørge for at vannet til byggets sprinkleranlegg holder tilstrekkelig høyt trykk - i tilfelle brann.

- Vi ønsket å utnytte det vi kunne av lokale ressurser. Derfor kom ideen om å bruke sprinklertanken som termisk energilager, forteller Sven Opalic i rådgivningsfirmaet Evotek.

De ble hyret inn som tekniske rådgivere i prosjektet i 2015. Torsdag presenterte han prosjektet på solenergidagen i Oslo.

Lagrer kulde

Bygningen på Vagle i Sandnes skal huse alt fra frossenmat, kjølevarer og tørrvarer til hele Sør-Vestlandet til ansatte på kontorer. Alt skal være ferdig i 2018.

Systemet for å lagre energi kan kjøres på ulike måter avhengig av hvilken årstid og om det er trengs kjøling eller varme.

I sommerhalvåret er behovet for kjøling størst. Dette er også årstiden da produksjonen fra solcellene vil være størst.

Dersom solcellene produserer mer elektrisitet enn bygget bruker, så vil denne i første omgang brukes til å lade opp batteribanken. Det er fremdeles ikke avgjort hvor stor lagringskapasitet batteriene skal få.

– Når batteriet blir fullt, kjører vi kjølemaskinen ekstra hardt og lader vanntanken med kjøleenergi, forteller Opalic.

På denne måten lagres solkraft som termisk energi. Tanken kan lagre 1500 kWh, altså 1,5 MWh termisk energi.

Når solen står lavere og bygget har større behov for elektrisitet enn solcelleanlegget klarer å produsere, skal de så gire ned igjen kuldeanlegget og fortsette å kjøle bygget med kaldt vann fra tanken. Samtidig skal de da bruke elektrisitet fra batteriene.

Han forteller at det er lite energitap i systemet. Tanken er isolert og gravd ned i bakken hvor temperaturen ligger på rundt 5 grader.

Data fra yr.no

Et datasystem som bruker prognosestyring skal holde styr på anlegget. Datamaskinen blir matet med værdata både fra yr.no samt fra en lokal værstasjon. I tillegg får den data fra flere energimålere rundt om i bygget.

Alle opplysningene blir lagret i en database, som brukes til å forutse energi- og lagringsbehovet.

Dersom det ikke er behov for å lagre solkraft som kulde, kan også tanken brukes for å drive kjøleanlegget mest mulig effektivt ved å produsere kjøleenergi på gunstige tidspunkt.

Kan lagre varme om vinteren 

Om vinteren, kan anlegget brukes annerledes. Da kan overskudd av varme, som er biprodukt fra kjøleanlegget, brukes til å varme opp vannet i tanken.

 Den eneste bakdelen med å gjenvinne varme på denne måten, er det økte temperaturløftet, forteller Opalic

– Kompressorene må kjøres hardere og virkningsgraden på kjølekuldeanlegget vil falle litt, men så lenge man har behov for varmen er dette mye bedre enn å lage varme ved hjelp av for eksempel en elektrokjele, sier han.

Han forteller at prognosestyringen i datasystemet også gjør at man kan unngå å lagre varme med mindre man vet at man har behov for det. Dermed holdes høyest mulig virkningsgrad på kuldeanlegget.

Sparer kraftnettet

På vinteren skal også batteribanken brukes til å jevne ut effekttoppene, ved at batteriene lades når bygget bruker lite strøm og at strøm fra batteriene brukes når bygget trenger stor effekt.

- Systemet vil med andre ord forsøke å optimalisere eget forbruk av kortreist kraft og samtidig «glatte ut» effektforbruket, forteller Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult.

De er også med som rådgivere i prosjektet. 

– Konsekvensen av dette er mindre belastning av kraftnettet, men derigjennom kan man også oppnå en god del besparelser, fortsetter han.

Taper nettleien ved å selge

Opalic i Evotek forteller om hvorfor det er interessant å slippe å levere overskuddskraft til nettet. En del av dette handler om økonomi.

– Du får kun spotpris for hver kWh du leverer til nettet. Når du kjøper tilsvarende mengde tilbake, så må du betale spotpris pluss nettleie. Du taper altså nettleien ved å selge overskuddsproduksjonen fremfor å lagre den, forteller Opalic.

Han forteller at det også kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å  bruke mest mulig av energien lokalt, fremfor å transportere den over store avstander.

– Med Enova-støtte, så blir totalregnestykket positivt både for utbygger og leietaker, forteller han.

12,9 millioner i støtte

Prosjektet har fått 12,9 millioner kroner i støtte fra Enova. Teknologiprosjektet skal gi et direkte energiresultat på over 3,8 millioner kWh per år, ifølge Enova.

Det er summen av forventet energiproduksjon fra solcellene på taket og varme gjenvunnet fra kjøleanlegget, samt summen av redusert energibehov ved at bygget tilfredsstiller lavenergistandard.

– Utbygger skal ta i bruk nye innovative elementer som blir satt sammen på en ny måte. Prosjektet har et potensiale for videre utvikling og spredning av kunnskap, noe som kan gi økt energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp, forteller Evy Aspheim, kommunikasjonsrådgiver i Enova.

– Det er første gang en slik løsning prøves ut i et lagerbygg, og den kan også være overførbar til andre typer bygg med stort energi- og kjølebehov, fortsetter hun.

Kortreist energi

Morten Gabrielsen, administrerende direktør i Rema Distribusjon, uttaler følgende om hvorfor de har satset på prosjektet på bygget - som selskapet omtaler som distribunal.

– Rema 1000 ønsker å redusere de totale utslippene i egen virksomhet og vi jobber med tiltak i hele verdikjeden. Det innovative miljøkonseptet som er utviklet til vår nye distribunal på Vagle gir oss muligheten til å benytte fornybar energi på en effektiv måte, forteller Gabrielsen.

– Resultatet er kortreist energi som er høstet miljøvennlig, lagret effektivt og brukt smart, uttaler han.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå