Kombinasjonen av høy befolkningsvekst og mer ekstremnedbør legger press på hovedstadens vann- og avløpssystem. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) ruster nå opp anleggene i indre by.
Kverndalen er markedsansvarlig VA hos Malthe Winje Automasjon. Han mener at det for deres del er det største automasjonsprosjektet de har vært med på innen VA. Det er veldig mange PLS-er i nettverk, og han sier de synes det er avanserte beskrivelser som tar høyde for mange situasjoner. Automasjon for fase 1 av oppgraderingen – den såkalte Midgardsormen – omfatter strengt tatt «bare» én pumpestasjon.
– Foreløpig pumper vi avløpsvann inn til eksisterende renseanlegg. Vi kan også pumpe til sideanlegg når det er kraftig nedbør. Da kjører vi det over siler slik at det går grovrenset ut på 50 m. dyp, forklarer prosjekteringsleder Mads André Larsen i Oslo kommune. I fase tre skal renseanlegget utvides. (se faktaboks).
Les om: Etterlyser mer automatisering i VA-utdanningen
Stor UPS
Flere hundre meter inne i fjellet ligger hjertet av automasjonsinstallasjonen.
Larsen forklarer at her har de strømforsyning og styring, med redundant mating fra trafoer og i tillegg et reservekraft-aggregat og stor UPS. Alt dette blir styrt fra PLS-er. Anlegget har Saia PLS-er og Citect Scada-toppsystem.
– UPS brukes til alt som har med kommunikasjon og datatrafikk å gjøre, fordi det tåler lite avbrudd, sier han. I tillegg brukes UPS til noe nødlys. Pumper får reservekraft fra et dieselaggregat med kapasitet på ca. 1 MW.
Les om: Utfordrende kommunikasjon
Redundant fiberring
All kommunikasjon mellom PLS-er går på fiber, mens BUS-kommunikasjon ut til frekvensomformere går på RS485.
– Kommunikasjonen er lagt opp med vekt på sikkerhet. Vi har en redundant fiberring og redundante servere. Hvis det blir brudd et sted, skal du ha kommunikasjon den andre veien, poengterer Larsen. Anlegget styrer også et eget luktfjerningsanlegg. En vifte sørger for nødvendig undertrykk for å unngå luktproblemer for naboene. Lufta i anlegget behandles med kull og Photox, og har en kapasitet på 35.000 kubikkmeter i timen.
– Når det gjelder luktbehandling er det ganske solid, mener Larsen.
Avansert pumpestasjon
Et nytt silanlegg og et større fordrøyningsvolum – 80 000 m3 – er viktige miljøtiltak for å unngå at urenset vann sendes ut til overflaten av fjorden. Kverndalen mener at anlegget er ganske avansert til pumpestasjon å være.
– Det har vært mye arbeid når det kommer til optimal kjøring; kjøre nødstrømsaggregat, koble ut og inn riktig last – og så er det mange leverandører inne i bildet og mye som skal sys sammen. Summen gjør at det blir ganske mye, sier han.
Mange ulike signaler
Mange leverandører betyr blant annet mange ulike typer signaler.
– Det er forskjellige fabrikater på starterutstyr. Det kan være direktestart og myk start. Det skulle ikke forundre meg om det henger igjen noen gamle stjerne trekant-startere, og det er frekvensomformere. Så det er i alle fall fire typer startere for å regulere en motor, forklarer Kverndalen. Dessuten finnes det mange signalgivere i anlegget – som betjeningsbryter, endebryter til luker, sikkerhetsbryter, trykk, temperatur, mengdemålere og alle målere i luktbehandlingsanlegget. Det er også en del analyseinstrumenter (for blant annet pH, turbiditet, temperatur og tørrstoffinnhold).
Les om: Vil fornye symbolbruken
Mange kommuniserte
Kverndalen mener at å angi nøyaktig antall signaler er vanskelig. Det er veldig mange signaler som er kommunisert, blant annet fra frekvensomformere.
– Det forandrer seg hele tida. De kommuniserte signalene går gjerne opp. De blir ofte vurdert som mer interessante nå enn for 10 til 20 år siden, opplyser Kverndalen. Blant annet skyldes det bedre utnyttelse av signalene, for eksempel til tidlige varsler.
– Mulighetene er større enn tidligere, og dette er også med på å gjøre anlegget mer komplekst, fastslår Kverndalen.
