Langt inni fjellet ved Bekkelaget i Oslo ligger hjertet til et av de tidenes største VA-prosjekter i Norge, Midgardsormen (Bilde: Hilde Kari Nylund)
– Få VA-anlegg i Norge er større enn dette, poengterer Tormod Kverndalen i Malthe Winje Automasjon. (Bilde: Hilde Kari Nylund)
Selv i en fjellhall kan det bli trangt for kablene som må til for å styre anlegget i Midgardsormen effektivt. (Bilde: Hilde Kari Nylund)
– Med grått skjermbilde i normalsituasjonen blir kontrasten større når det skjer noe som krever handling fra operatør- feilsituasjoner vises blinkende og med farge, forklarer prosjekteringsleder Mads André Larsen i Oslo kommune med styresystemet til Midgardsormen. På denne måten ivaretas sikkerheten til fargeblinde. (Bilde: Hilde Kari Nylund)
Rekken med reservebatteri til UPS-en sier sitt om anleggets størrelse. (Bilde: Hilde Kari Nylund)
Rekken med reservebatteri til UPS-en sier sitt om anleggets størrelse. (Bilde: Hilde Kari Nylund)
Selv om selve Midgardsormen bare omfatter en pumpestasjon, er automasjonen ganske krevende. (Bilde: Hilde Kari Nylund)
Hjertet av automasjonsinstallasjonen ligger flere hundre meter inne i fjellet. Anlegget har redundant mating fra høyspenttrafoer og i tillegg reservekraft-aggregat og stor UPS.Midgardsormen (Bilde: Hilde Kari Nylund)
Hjertet av automasjonsinstallasjonen ligger flere hundre meter inne i fjellet. Anlegget har redundant mating fra høyspenttrafoer og i tillegg reservekraft-aggregat og stor UPS.Midgardsormen (Bilde: Hilde Kari Nylund)

Malthe Winje Automasjon

Det ypperste innen VA-automasjon

Tormod Kverndalen i Malthe Winje Automasjon mener at Midgardsormen i Oslo kommune er state of the art for VA-automasjon.

  • Nyhetsbrev

Tre faser automasjonen:

Fase 1: Midgardsormen med styring for ny pumpestasjon, lukestyring, grovrenseanlegg, luktbehandlingsanlegg og nødstrømsanlegg. Nytt fiberanlegg med nye nettverksskap og UPS.

Fase 2: Utskifting av eksisterende automasjonsanlegg – PLS og driftskontrollsystem – i Bekkelaget renseanlegg (BRA). Ca. 30 PLS-er i nettverk og 7 lokale PLS-er (fra maskinleverandør) som anlegget kommuniserer med. Ny driftskontroll (Citect).

Fase 3: Styring for nytt renseanlegg som bygges ut. Sweco prosjekterer det nye renseanlegget, som skal stå ferdig i 2020. Først skal ca. 465.000 kubikkmeter fjell sprenges og fjernes.

Midgardsormen

Et av tidenes største vann- og avløpsprosjekter i Norge med en kostnadsramme på ca. 1,3 milliarder kroner. Avløpssystemet i indre by moderniseres, og prosjektet skal sørge for å betjene den nye bydelen Bjørvika med avløpsanlegg. Det er også et viktig miljøtiltak som skal sikre rent vann i nedre del av Akerselva, indre havnebasseng og indre Oslofjord. Kilde: Oslo kommune.

Viktig deling

At automasjonen for oppgradering av VA-anlegg i indre by ble delt inn i tre faser, har vært en nøkkel for å lykkes.

– Jeg har vært opptatt av totalen, og da er denne inndelingen en stor fordel. Vi hadde fase 1 som et pilotprosjekt hvor alt var nytt. Der hadde vi god tid, og det er veldig viktig for fase 2 at vi har stålkontroll, mener Mads André Larsen. Foruten å være Oslo kommunes prosjekteringsleder, var han også prosjektleder for SRO (styring, regulering og overvåking) i fase 1.

 

Kombinasjonen av høy befolkningsvekst og mer ekstremnedbør legger press på hovedstadens vann- og avløpssystem. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) ruster nå opp anleggene i indre by.

Kverndalen er markedsansvarlig VA hos Malthe Winje Automasjon. Han mener at det for deres del er det største automasjonsprosjektet de har vært med på innen VA. Det er veldig mange PLS-er i nettverk, og han sier de synes det er avanserte beskrivelser som tar høyde for mange situasjoner. Automasjon for fase 1 av oppgraderingen – den såkalte Midgardsormen – omfatter strengt tatt «bare» én pumpestasjon.

– Foreløpig pumper vi avløpsvann inn til eksisterende renseanlegg. Vi kan også pumpe til sideanlegg når det er kraftig nedbør. Da kjører vi det over siler slik at det går grovrenset ut på 50 m. dyp, forklarer prosjekteringsleder Mads André Larsen i Oslo kommune. I fase tre skal renseanlegget utvides. (se faktaboks).

Les om: Etterlyser mer automatisering i VA-utdanningen

Stor UPS

Flere hundre meter inne i fjellet ligger hjertet av automasjonsinstallasjonen.

Larsen forklarer at her har de strømforsyning og styring, med redundant mating fra trafoer og i tillegg et reservekraft-aggregat og stor UPS. Alt dette blir styrt fra PLS-er. Anlegget har Saia PLS-er og Citect Scada-toppsystem.

– UPS brukes til alt som har med kommunikasjon og datatrafikk å gjøre, fordi det tåler lite avbrudd, sier han. I tillegg brukes UPS til noe nødlys. Pumper får reservekraft fra et dieselaggregat med kapasitet på ca. 1 MW.

Les om: Utfordrende kommunikasjon

– Få VA-anlegg i Norge er større enn dette, poengterer Tormod Kverndalen i Malthe Winje Automasjon.
– Få VA-anlegg i Norge er større enn dette, poengterer Tormod Kverndalen i Malthe Winje Automasjon. Hilde Kari Nylund

Redundant fiberring

All kommunikasjon mellom PLS-er går på fiber, mens BUS-kommunikasjon ut til frekvensomformere går på RS485.

– Kommunikasjonen er lagt opp med vekt på sikkerhet. Vi har en redundant fiberring og redundante servere. Hvis det blir brudd et sted, skal du ha kommunikasjon den andre veien, poengterer Larsen. Anlegget styrer også et eget luktfjerningsanlegg. En vifte sørger for nødvendig undertrykk for å unngå luktproblemer for naboene. Lufta i anlegget behandles med kull og Photox, og har en kapasitet på 35.000 kubikkmeter i timen.

– Når det gjelder luktbehandling er det ganske solid, mener Larsen.

Avansert pumpestasjon

Et nytt silanlegg og et større fordrøyningsvolum – 80 000 m3 – er viktige miljøtiltak for å unngå at urenset vann sendes ut til overflaten av fjorden. Kverndalen mener at anlegget er ganske avansert til pumpestasjon å være.

– Det har vært mye arbeid når det kommer til optimal kjøring; kjøre nødstrømsaggregat, koble ut og inn riktig last – og så er det mange leverandører inne i bildet og mye som skal sys sammen. Summen gjør at det blir ganske mye, sier han.

Mange ulike signaler

Mange leverandører betyr blant annet mange ulike typer signaler.

– Det er forskjellige fabrikater på starterutstyr. Det kan være direktestart og myk start. Det skulle ikke forundre meg om det henger igjen noen gamle stjerne trekant-startere, og det er frekvensomformere. Så det er i alle fall fire typer startere for å regulere en motor, forklarer Kverndalen. Dessuten finnes det mange signalgivere i anlegget – som betjeningsbryter, endebryter til luker, sikkerhetsbryter, trykk, temperatur, mengdemålere og alle målere i luktbehandlingsanlegget. Det er også en del analyseinstrumenter (for blant annet pH, turbiditet, temperatur og tørrstoffinnhold).

Les om: Vil fornye symbolbruken

– Med grått skjermbilde i normalsituasjonen blir kontrasten større når det skjer noe som krever handling fra operatør- feilsituasjoner vises blinkende og med farge, forklarer prosjekteringsleder Mads André Larsen i Oslo kommune med styresystemet til Midgardsormen. På denne måten ivaretas sikkerheten til fargeblinde.
– Med grått skjermbilde i normalsituasjonen blir kontrasten større når det skjer noe som krever handling fra operatør- feilsituasjoner vises blinkende og med farge, forklarer prosjekteringsleder Mads André Larsen i Oslo kommune med styresystemet til Midgardsormen. På denne måten ivaretas sikkerheten til fargeblinde. Hilde Kari Nylund

Mange kommuniserte

Kverndalen mener at å angi nøyaktig antall signaler er vanskelig. Det er veldig mange signaler som er kommunisert, blant annet fra frekvensomformere.

– Det forandrer seg hele tida. De kommuniserte signalene går gjerne opp. De blir ofte vurdert som mer interessante nå enn for 10 til 20 år siden, opplyser Kverndalen. Blant annet skyldes det bedre utnyttelse av signalene, for eksempel til tidlige varsler.

– Mulighetene er større enn tidligere, og dette er også med på å gjøre anlegget mer komplekst, fastslår Kverndalen.