Det viktige studievalget

  • Arbeidsliv

Fra kommende studieår innføres bachelor- og mastergrad ved universitet og høyskoler i Norge. Titler som sivilingeniør, høyskoleingeniør, cand.mag. og cand.scient. blir borte.

Bachelorgraden er treårig og erstatter høyskoleingeniørtittelen. Mastergraden oppnås enten ved et sammenhengende femårig studium eller via et to-årig studium etter fullført bachelorgrad. Mastergraden kalles høyere grad og erstatter dagens sivilingeniør- og cand.scient.-utdanning. Begge gradene gis et vedheng avhengig av hvilket studium som er gjennomført, eksempelvis Master of Engineering eller Bachelor of Science.

Store endringer

Omleggingen har sammenheng med den mye omtalte Kvalitetsreformen av høyere utdanning. Flere virkemidler tas i bruk: Lengden på hvert semester økes til 20 uker, og det legges opp til tettere oppfølging av hver enkelt student med innlevering av oppgaver, personlig veiledning og lignende.

Alle studietilbud skal organiseres i studieprogrammer som gjør det lettere for nye studenter å få oversikt over hva studietilbudene inneholder. Det legges også opp til at hvert studium effektiviseres ved å senke antall studieår som er nødvendig for å oppnå riktig kompetanse og grad. Universitetene sparer penger på å få flere studenter gjennom kverna, mens studentenes gevinst blir kortere studietid med dertil mindre studielån.

I tillegg til nytt gradsystem innføres det også et nytt karaktersystem fra A til F, hvor A er best og E dårligste ståkarakter.

Arbeidsmarkedet for teknologer

Etterspørselen etter teknisk arbeidskraft varierer fra sted til sted og fra en periode til en annen. I dag er det forholdsvis få arbeidsledige ingeniører og sivilingeniører selv om etterspørselen etter spesielt dataingeniører har blitt vesentlig mindre det siste året.

Behovet for ingeniører og sivilingeniører er i tiden fram til 2015 anslått til å være større enn avgangen. Hvis prognosene slår til, vil vi i 2015 trenge flere ingeniører enn det som utdannes, mens det for lengre tekniske utdanninger vil være god kapasitet. I tillegg til å erstatte dem som er i jobb i dag, kommer etterspørselen etter mer teknisk arbeidskraft som vil variere med markedet.

Lønns- og arbeidsbetingelser varierer avhengig av geografi, bransje og type jobb. Tradisjonelt har statlig og kommunalt ansatte tjent dårligere enn privatansatte, og dataingeniører har hatt en betydelig høyere inntekt enn bygningsingeniører.

Lønnsnivået er høyest i de tunge ingeniørfylkene Rogaland, Oslo og Akershus, og det er olje- og databransjen som fortsatt gir de høyeste lønnstilbudene til nyutdannede.

Nyttige adresser

Nasjonalt Senter for Rekruttering til Naturvitenskapelige og Teknologiske Fag , RENATE, har en informativ og rett på sak internettside: www.velgriktig.net, Her finnes all informasjon om utdanningssteder og nødvendig studiekompetanse samt søknadsskjema til teknisk utdanning i Norge.

www.samordnaopptak.no finnes en kjempefin oversikt over hva hvert studiested tilbyr av utdanninger samt en inndeling på fagretning og hvor disse tilbys. Alle med netthenvisninger til den enkelte skole. Her finnes også oversikt over hvilke ingeniørhøyskoler som tilbyr innføringskurs i matematikk og fysikk.

I tillegg har både NIF og NITOs nettsteder informasjon om hva ingeniører og sivilingeniører jobber med, og på TUs tu.no/jobb-sider og TUs www.jobbguiden.no kan man studere hvilke typer jobber som utlyses og hvilken type teknisk utdanning som er mest etterspurt i dag.