K9 VIDAR ARTILLERI

Det var aldri noen tvil om at Terje (72) skulle få æren av å skyte tidenes lengste artilleriskudd på norsk jord

Artilleri-nestoren fyrte av det første langskuddet og skjøt en 155-millimetergranat 40 kilometer.

SE VIDEO: Se når Terje Marka (72) fyrer av Norges lengste artilleriskudd.

Artilleri-nestoren fyrte av det første langskuddet og skjøt en 155-millimetergranat 40 kilometer.

ELVERUM: Terje Marka (72) var med på å ta i bruk M109-artilleriet da det kom i 1969. Nå har han utsatt pensjonisttilværelsen for å kunne være med på å innfasinga også av det nye artilleriet K9 Vidar.

Artillerisystemet er nå straks ferdig med den siste runden med test og verifikasjon i Forsvarsmateriell før det skal overleveres Hæren. 

Et av de siste og viktigste punktene har alle involverte sett fram mot lenge: Langskuddene.

(se bildekarusell nederst i artikkelen)

Økt rekkevidde

Med nye kanoner i kaliber L/52 kan Hæren nå sørge for presisjonsild på 40 kilometers hold. Denne økte rekkevidden er den viktigste nyvinningen for Forsvaret.

Terje Marka var selvsagt med på de første langskuddene med det nye artilleriskytset K9. Foto: Eirik Helland Urke

– Det virka ikke som om det var noen særlig tvil om at det var jeg som skulle få denne jobben nei, flirer Marka etter å ha båret seks drivladningsmoduler( DM-72) bort til kanonen og deretter brukt en fjernutløser for å sørge for det lengste skuddet på norsk jord.

Han har formelt den tittelen teknisk saksbehandler i Forsvarsmateriell på Kolsås, har vært i Forsvaret siden 1965 og var både med på å fase inn forgjengeren M109 da de kom i 1969 og på oppgraderinga 20 år senere. Han har også jobbet med stridsvogner og lastebiler.

Han skulle egentlig pensjonert seg da han fylte 70 for to år siden, men da var K9-prosjektet godt i gang.

– Jeg kunne ikke gå glipp av å være med på dette. Nå har jeg kontrakt til 31. juli 2021, så får vi se hva som skjer etter det, sier Marka.

Les også

Ny standplass

Regionfelt Østlandet har standplasser for 20 og 30 kilometer, men å skyte på 40 kilometers hold var ikke aktuelt da skytefeltet ble etablert. Det er en noe improvisert standplass som er laget til, og søkt om selvsagt, litt nord i Elverum kommune for å skyte rett nordover mot et nedslagsfelt nordøst for Rena et sted.

Granater som skytes 40 kilometer kan nå bortimot 20 kilometers høyde, derfor er luftrommet under 66.000 fot avstengt.

Denne dagen ble det skutt både med OEF-3 og den nye Nammo-ammunisjonen NM269 (IM HE-ER) som er klar, men ennå ikke kjøpt inn i stor skala i Norge. Den har under testing i Sverige blitt skudd 43 kilometer.

Begge granatene bruker det som kalles «base bleed», en teknologi som opprinnelig ble tatt fram i Sverige på slutten av 1960-tallet og som eksempelvis Nammo siden har jobbet i mange år med å optimalisere.

Ved avfyring oppstår et vakuum bak granaten som bidrar til økt luftmotstand og holder prosjektilet igjen. For å motvirke denne kraften brukes krutt som brenner en viss periode og delvis fyller dette vakuumet med gass. Det gir altså ikke skyvekraft, men det reduserer luftmotstanden/«drag», og dermed vil granaten gå lenger.

Les også

Dagens NM28-ammunisjon skutt med M109, kaliber 39, har en rekkevidde på 18 kilometer, mens OEF-3 med basebleed ligger på rundt 28 kilometer. Når den skytes med K9, kaliber 52, kan sistnevnte gå nærmere 40 kilometer. 

MRSI og Bonus

Prosjektleder Nils Inge Træen i Forsvarsmateriell, foran K9 artilleriskyts. Foto: Eirik Helland Urke

Det er mye data som samles inn i løpet av en slik skuddserie som Teknisk Ukeblad fikk være med på. Radar følger prosjektilene, skuddene filmes med høyhastighetskamera for å avdekke eventuelle gasslekkasjer, kammertrykket måles for å passe på at det ligger godt innenfor grenseverdien på 440 mPa og ammunisjonen skytes med ulike kruttemperaturer: pluss 21 grader (Nato-standard, STANAG), pluss 43 og minus 32 grader. 

Det skytes selvsagt kun med maksimal ladning, og på et av skuddene vi fikk filme ble det målt en utgangshastighet på hele 958 m/s på den rundt 45 kg tunge granaten. Da hadde røret en elevasjon på 831 streker, det vil si 46,76 grader, og flytida for granaten lå på ett minutt og 47 sekunder.

Prosjektleder Nils Inge Træen i Forsvarsmateriell forklarer at når de nå er ferdig med disse langskuddene, gjenstår det kun to punkter: MRSI og Bonus som blir gjennomført i løpet av de første to ukene i september.

K9 Thunder/Vidar

  • Produsent: Hanwha Defense Cooperation, Sør-Korea
  • Operativ siden: 1999
  • Vekt: 47 tonn
  • Lengde/høyde/bredde: 12/2,73/3,4 meter
  • Bemanning: 5
  • Hastighet: 67 kilometer i timen
  • Rekkevidde: 480 kilometer
  • Effekt/vekt: 21 hestekrefter/tonn

– Etter at Forsvarets forskningsinstitutt har behandlet dataene, sendes de til Kongsberg Defence & Aerospace som integrerer dette i ildledningssystemet Odin versjon 4.0, og vi ha fullstendig ballistikk for all ammunisjon, forteller Træen.

MRSI står for («Multiple Rounds Simultaneous Impact») og handler om å skyte flere skudd som slår ned på samme mål samtidig ved hjelp av å endre kruttladning og elevasjon på røret, altså banen på prosjektilet.

Bonus er en svensk-fransk hardmålsammunisjon som i hvert granatlegeme har to stridshoder (substridselementer) med infrarøde sensorer. Disse støtes ut like over målområdet og kan styre seg inn og angripe for eksempel en stridsvogn på dens svakeste punkt - taket. 

Snart er alle i Norge

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, ble de siste K9-skytsene og K10-ammunisjonsvognene sendt fra Sør-Korea 25. august. 

Les også

Det som per i dag befinner seg i Norge, er to K9 og én K10 som ankom i fjor. Den ene K9-en er brukt til testing på Rena, mens de to siste er brukt til å forberede instruktørene på det nye senteret i Bjerkvik. Men flere er underveis:

Det befinner seg tolv K9 og tre K10 i Bremen som i september skal lastes om og fraktes rett til Nord-Norge. Det er også en forsendelse som nettopp har passert Panama-kanalen.

– Samtlige K9 og K10 er nå i transitt og straks klare til å leveres til Hæren. Det er ikke verst tatt i betraktning at det er godt under tre år siden kontrakten ble inngått, sier Træen.

Rett før jul i 2017 bestilte Forsvarsmateriell 24 artilleriskyts og 6 K10 ammunisjonsvogner fra Hanwha Defense. K10 bygges på samme chassis og har samme drivverk som K9, men i stedet for et kanontårn har den et påbygg og en samlebåndarm stikkende ut foran.

Her tar vogna imot granater og ladninger og sorterer dem automatisk i lagringsrommet og sender dem motsatt vei når K9-skytset skal mates med opp til ti skudd i minuttet, som for eksempel betyr at skytset slipper å måtte forlate ildstilling og kjøre tilbake til kommandoplass for å hente ammunisjon fra en lastebil.

Artilleriveteranen Terje Marka fyrer av det første langskuddet.i (Bilde: Eirik Helland Urke)
Langskudd med K9 i Elverum kommune mandag 24. august. Til venstre for vogna står en radar som følger prosjektilet på deler av dets bane. (Foto: Eirik Helland Urke)
Fredrik Otterstad i Forsvarsmateriell ser igjennom opptak med høyhastighetskamera. (Foto: Eirik Helland Urke)
Langskudd med K9 i Elverum kommune mandag 24. august. (Foto: Eirik Helland Urke)
Fredrik Otterstad i Forsvarsmateriell gjør opptak med høyhastighetskamera under K9 test og verifikasjon. (Foto: Eirik Helland Urke)
K9 artilleriskyts på 40 km standplass utenfor Elverum. (Foto: Eirik Helland Urke)
Med kanoner i kaliber L/52, øker rekkevidden på eksisterende basebleedammunisjon fra 28 til 40 kilometer. (Foto: Eirik Helland Urke)

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå