Mens norske nettselskaper nå innleder den storstilte utrullingen av AMS, stønner nettselskapene i «forbildet» Sverige i bakrus.
Et politikerstyrt hastekrav om timeavlesning av strømforbruket slår nå beina bort under det som var svensk AMS-utvikling, advarer Svensk Energi. På få år har den smarte elmålingen gått fra teknologioptimisme til en energipolitisk spillebrikke med tvilsomt innhold.
Fra 1. oktober skal alle svenske strømkunder kunne bestille timeavlesning av sitt strømforbruk. Tettere avlesning av måleverdier er en del av regjeringens plan for bedre energieffektivisering og prishåndtering.
Alt dette høres fint ut. Og det hørtes også fint ut for velgerne da daværende energi- og næringsminister Maud Olofsson sjokkerte svensk kraftbransje med det omstridte kravet i 2010.
Les også: Bransjen advarer mot norsk AMS-hastverk
Satt ut av spill
Hos Svensk Energi visste man ikke helt hvordan man skulle reagere. Kravet satte den eksisterende AMS-agendaen ut av spill, og kommunikasjonen mellom myndighetene og bransjen brøt sammen.
Peter Silverhjärta, AMS-ansvarlig på Svensk Energi, sier til Teknisk Ukeblad at kravet på timemåling var som å bli idømt en ekstra strafferunde like før målgang.
– Vi er nesten i mål når det gjelder strømmåling i sanntid. Energibransjen og teknikkleverandørene har kommet langt i arbeidet for felles standarder, sier han.
– At myndighetene nå skviser inn et krav på timemåling kun et par år før vi likevel hadde tenkt å forberede neste teknikkskifte, er kun et utslag av politisk frustrasjon. Timeavlesning av strømmålere har ingenting å gjøre med smart energipolitikk, sier Silverhjärta til Teknisk Ukeblad.
Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge
Fra frampå til bakpå
For å skjønne svenskenes frustrasjon fullt ut, må vi tilbake noen år i tid.
Det svenske elmålerprosjektet var regnet som svært unikt, også i internasjonal sammenheng. Selv med en bransjekostnad på over 10 milliarder kroner, var energibransjen stolt.
På kort tid skulle fem millioner analoge målere skiftes ut mot digital avlesning. I 2006 hadde Sverige blitt et prøvelaboratorium for avanserte måle- og styringssystemer (AMS).
Også norske teknikkleverandører, deriblant Telenors senere havarerte Cinclus-prosjekt, fant veien over kjølen, og surmulte over at ikke NVE og Energi Norge åpnet det norske markedet.
I dag er man stort sett overens om at det var smart å følge den svenske utviklingen fra tribuneplass.
For gode for tidlig
I 2009 fikk Sverige lovpålagt månedsavlesning av privat strømforbruk. I praksis innebar det digital fjernavlesning av alle elmålere.
Månedsavlesningens mål skulle være å gi elkunden og nettselskapene et verktøy til bedre styring av forbruket, et AMS-mantra også i dag. Nettbransjens oppgave var å rulle ut en ny infrastruktur som kunne kommunisere digitalt og fylle apparatene med nye systemer og funksjoner.
På sikt måtte konsekvensen bli strømmåling i sanntid, mente energibransjen. Som i Norge noen år senere, gikk dermed diskusjonen varm: Skal vi kjøpe inn for måneds-, time- eller sanntidsmåling?
Les også: Matematikere skal gi forutsigbar strømpris
Falsk trygghet
Enkelte ville ta skrittet helt ut så langt mot sanntid som teknikken tillot. Andre hadde tynnere lommebok, og ville minimere månedsavlesningen til minste mulige fjernavleste signal, noe som resulterte i systemer uten utviklingsmuligheter.
Utsikt Nät AB tilhørende energikonsernet Tekniska Verken i Linköping var blant dem som kjøpte inn markedets enkleste fjernavlesningsteknikk uten muligheter til toveiskommunikasjon, for å følge statens 2009-krav.
I dag har nettselskapet 10 000 målere med måleverdi- håndteringssystemet Turtle, som nå må byttes ut.
– I kundenes interesse velger man gjerne det sikre foran det usikre. Og når myndighetene kun peker på månedsavlesning er det ikke lett å gå en annen vei, sier nettsjef Inger Niss i Utsikt.
– I dag føler vi oss litt lurt. Vi hadde satt pris på om myndighetene hadde hatt en bedre dialog med energibransjen før de gikk ut med sine krav. Nå resulterer all teknikkskifting i et stort sløseri, sier hun.
Les også: SINTEF sjekker ut smart strømsparing
Den fristende skilpadden
Såkalte Turtle ligger på et kretskort i måleren og enveiskommunikasjonen er lavfrekvent og langsom – derav varemerkets skilpadde. Den skulle også stå for tryggheten i alltid å komme frem. Dermed ble Turtle et populært valg hos mange små nettselskaper. I 2009 var markedsandelen rundt 15 prosent.
– For svenske bygdenett med lange linjer var systemet et funn. Teknisk trygghet kombinert med lave kostnader, sier nettsjef Ulf Gustafsson i Mariestad Töreboda Energi.
Selskapet er en typisk representant for svensk nettbransje: Små lokale og kommunale selskaper uten egen produksjon, med lave marginer – og med «Turtle» innkjøpt i 13 000 målere fra Actaris.
Timemålingens oppstandelse
Vi spoler tilbake til 2009: Klok av tidligere erfaringer lurte mange nettselskaper på når neste krav skulle komme.
Energimyndighetene lovet derfor at energibransjen nå skulle få arbeidsro i mange år fremover. Det løftet ble holdt i nøyaktig 210 dager.
Om morgenen fredag den 26. februar 2010 kunne svenske radiolyttere høre daværende energi- og næringsminister Maud Olofsson lansere timemåling av strøm. Teknikken skulle være på plass allerede neste vinter, og husholdningenes strømkostnader skulle synke som en stein, lovet hun.
Noen uker tidligere hadde det vært klimatoppmøte i København, Sverige var EUs ordførerland og svært fremoverlent i energispørsmål. I løpet av toppmøtets siste dager la til overmål et kuldelokk seg over Skandinavia – og elprisene stakk til værs.
Les også:
AMS: Små nettselskaper kan få svarteper
Politisk press
Energiministeren kunne verken forklare eller forsvare det løpske elmarkedet. Stresset økte da den norske regjeringen krevde svar på hvorfor kjernekraften sto stille.
Svenskene sto også fremfor et tøft riksdagsvalg: Energiministeren visste at en politikk som ikke stryker strømkundene medhårs er politisk selvmord i Sverige.
Over natten var altså spilleplanen for AMS forandret, med bakgrunn i den svenske regjeringens akutte behov for en energipolitikk.
Forklarte teknikken
I dagspressen forsøkte Maud Olofsson også å forklare teknikken bak timeavlesningen:
«Energibransjen hadde allerede satt opp digitale målere», sa hun, og disse kunne «uten problemer omstilles fra måneds- til timemåling».
Teknisk Ukeblad har snakket med ansatte på de svenske energimyndighetene som forteller at energiministeren etter noen dager fikk munnkurv når det gjaldt teknikk og funksjoner.
– Vi var ikke særlig begeistret over å få denne uhåndterlige timemålingen kastet opp i fanget, sier en som ikke vil fremstå med navn.
På regjeringskontoret ble energiministerens utspill derimot regnet som vellykket. Maud Olofsson gikk derfor ut i media med at regjeringen nå ville senke avgiftene på husholdningsstrøm, og istedenfor ta ut høyere skatt fra elprodusentene.
Folket jublet, men for kollegaene i Riksdagen brast tålmodigheten. Energipolitiske talsmenn fra regjeringspartiene kalte forslaget virkelighetsfjernt og ugjennomtenkt, og ga energiministeren en smekk på fingrene.
Les også:
Krever sin del av smart energi
AMS-suppe
Maud Olofsson trakk forslaget og vendte tilbake til elmålerne, mer innbitt enn noensinne.
– Energibransjen skal ikke lenger få hindre utviklingen av forbrukermakt, sa hun.
Ingeniøren og energidebattøren Dan Gunnemark mente at «energiministeren klarer å blande sammen elektrisitet, energi og økonomi til en suppe som stabler feilene på hverandre».
Tilbake i 2012 har svenske nettselskaper like fullt et problem som må løses:
Det er deres ansvar at teknikken for timeavlesning fungerer. Det elnettet som ikke har riktig måler og håndteringssystem for måleverdiene, må kjøpe nytt – innen oktober.
Og i dag vet ingen hvor mange kunder som kommer til å nappe på det obligatoriske tilbudet om timemåling. Ifølge regjeringens egen proposisjon kan det dreie seg om «et begrenset antall sluttkunder».
Ulekker for kundene
Mariestad Töreboda Energi og nettsjef Ulf Gustavsson kan bare håpe at ikke alle strømkundene bestiller timemåling samtidig – stikk motsatt av myndighetenes intensjoner.
– Hvis bare en kunde i et område vil ha timemåling kan det innebære at vi må skifte ut målerteknikken i hele området, sier han.
Det nye kravet gjelder imidlertid kun raskere innhenting av måleverdier. Fakturaen vil ikke komme oftere.
– Det hjelper ikke strømkunden at måleren avleses hver time hvis ikke måleverdiene kan distribueres og brukes for debitering, sier Svensk Energis nettsjef Anders Richert til Teknisk Ukeblad.
Ulf Gustafsson kan ikke annet enn å le:
– Det blir en lang regning hvis vi skal sende ut alle timeverdiene en gang i måneden. 24 timemålinger ganger 30 dager blir 720 linjer. Vi har veldig vanskelig for å se noe smart i timemålingen.
Les også:
– Utsett AMS–innføringen i Midt-Norge
Utviklingen går bakover
Ifølge Svensk Energi er ikke teknikken for timemåling nok utviklet, og det nye kravet flytter dermed fokus feil vei. Det vil si bakover.
– Timemåling er en totalt unødvendig mellomstasjon som forsinker agendaen og fordyrer utviklingen, sier Anders Richert.
Mats Ekelund, daglig leder for den norske systemleverandøren Powels svenske avdeling, sier til Teknisk Ukeblad at også energibransjen må bære en del av skylden for kommunikasjonsbristen og den tekniske innviklingen.
Hans erfaring er at AMS-kunnskapen ikke alltid når frem til dem som tar investeringsbeslutningene.
– Ikke sjelden møter vi toppledelser i svenske nettselskaper som forbauset ser på at infrastrukturen som nylig kostet millioner av kroner, i dag ikke holder mål, sier Mats Ekelund.
Les også: AMS løser ikke energikrisen
Milliarder ut av vinduet
Teknisk og fagmessig har noen i nettselskapet selvsagt kjent til begrensningene i de systemene man har satt opp, mener han.
– Men de som sitter på pengene har ikke alltid forstått konsekvensen. Svensk energibransje står derfor nå overfor en markant økonomisk og teknisk bakrus, tror Ekelund.
Svensk Energi har regnet ut at det nye timekravet vil kreve nyinvesteringer i kommunikasjonssystemene på rundt tre milliarder kroner, penger som nettselskapene forventes å stå for.
Når strømkundene kan forvente seg elmåling i sanntid, er dermed mer uvisst enn noensinne i «det svenske strømmålerparadiset», som et bransjeblad beskrev landet i 2009.
Les også:
Vil gjøre det dyrere å bruke varmepumpe på kalde dager
Kuttet 40 prosent av energiregningen
