OLJE OG GASS

Det Norske hadde 40 prosent av gigantfunnet

FLERE BRØNNER: Aldous-brønnen ble boret av boreriggen Transocean Leader. Den  borer nå brønn 16/2-9 (PL265) Aldous Major North for å avklare ytterligere potensiale samt eventuell kommunikasjon med Aldous/Avaldsnes.
FLERE BRØNNER: Aldous-brønnen ble boret av boreriggen Transocean Leader. Den borer nå brønn 16/2-9 (PL265) Aldous Major North for å avklare ytterligere potensiale samt eventuell kommunikasjon med Aldous/Avaldsnes. Bilde: Statoil
Ole K. Helgesen
29. aug. 2011 - 07:11
Vis mer

STAVANGER: Statoil estimerer at Avaldsnes/Aldous-funnet i Nordsjøen inneholder mellom 400 til 1200 millioner fat olje. Og estimatene vil trolig øke.

Alene i troen ANNERLEDES: Letesjef i Lundin Hans Christian Rønnevik bruker utradisjonelle metoder for å finne olje der ingen andre tror den finnes.
Alene i troen ANNERLEDES: Letesjef i Lundin Hans Christian Rønnevik bruker utradisjonelle metoder for å finne olje der ingen andre tror den finnes.

Alene i troen

For få år siden var det bare Lundins leteeksperter som trodde det kunne være store mengder olje i dette området i Nordsjøen. Det var liten konkurranse om nye lisenser i tildelingsrundene i 2004,2005 og 2006. Lundin søkte alene.

– I 2004 var vi det eneste selskapet som søkte på Luno-lisensen. Etter mange tørre brønner var det liten interesse for dette området. Først da vi fant olje i Luno i 2007, begynte andre å tro det også kunne være olje på den andre siden av Utsirahøyden, sier letesjef Hans Christian Rønnevik i Lundin.

Han forteller at lisensene ble søkt på ut fra en hypotese om olje under kritt-kalk på hele Haugaland-høyden.

Det Norske var størst

I 2005 hadde Det Norske en eierandel på 40 prosent, mens Petoro og Statoil hadde 30 prosent hver i lisens 265. På dette tidspunktet dekket lisensen nesten hele Avaldsnes/Aldous-strukturen.

Men i november søkte rettighetshaverne om å få tilbakelevere 45 prosent av lisensen fordi de ville konsentrere seg om et funn kalt Ragnarock. I 2006 ble ytterligere 45 prosent tilbakelevert.

Statoil hadde sett den store strukturen i lang tid, men før Luno-funnet ble gjort trodde hverken Det Norske eller Statoil at det kunne være sedimenter opp mot Utsirahøyden. De trodde heller ikke det kunne ha vært migrasjon av olje rundt den sørlige Utsirahøyden.

Les også: Ny boring på Aldous: Vil trolig vokse ytterligere

Antagelsene slo til

Gjennombruddet for å forstå petroleumsprovinsen kom først da Luno ble funnet i 2007.

– I 2004 begynte vi å tolke gammel seismikk, og vi fant prospekt som vi hadde god tro på. Det viste seg at ingen andre selskaper var klar over at det var et lite sedimentbasseng her. Vi var det eneste selskapet som søkte på lisensen. Men vi ble etter hvert ganske sikre på prospektet etter at vi hadde reprosessert de seismiske dataene. Funnet i 2007 bekreftet at modellen var riktig, forklarer geofysiker Arild Jørstad i Lundin.

Statoil våknet

Dermed gikk det også opp for Statoil at det var nye muligheter i lisensen de hadde hatt siden år 2000. Og selskapet sikret seg 10 prosent av Det Norskes andel i lisens 265 - som etter tilbakeleveringene i 2005 og 2006 nå bare dekket halve strukturen. Lundin byttet også til seg 10 prosent av lisensen.

Det ble en tøff kamp mellom Lundin og Statoil om de resterende andelene. Lisensen 501 ble tildelt i den såkalte TFO-runden i 2008, altså etter Luno-funnet med lett ikke-biodegradert olje. Lundin søkte 100 prosent med en fast brønnforpliktelse.

Lundin fikk tildelt operatørskapet og ble partner med Statoil og Mærsk. Både Lundin og Statoil fikk 40 prosent hver.

STORT: Avaldsnes/Aldous-funnet strekker seg over flere lisenser fordi store deler av den opprinnelige lisensen ble tilbakelevert.
STORT: Avaldsnes/Aldous-funnet strekker seg over flere lisenser fordi store deler av den opprinnelige lisensen ble tilbakelevert.

Nytt kjempefunn

Og i fjor fant Lundin Avaldsnes om lag 30 kilometer øst for Luno-funnet. Brønnen påviste en oljekolonne på 19 meter i sen jura sandstein over bergarter av triasisk alder.

– Avaldsnes-funnet ble modnet frem gjennom nytenkende arbeid gjennom syv år. Og etter å ha gjennomført den første “geostreamer” 3D-seismikkundersøkelsen på norsk sokkel, så vi at det kunne være et svært stort funn som strakk seg inn i lisens 265, forklarer Rønnevik.

Avgrensningsbrønn

Letesjefen kaller Statoils Aldous Major-brønn en avgrensningsbrønn, en særdeles vellykket avgrensingsbrønn med gode reservoaregenskaper, vel og merke.

Samtidig legger han vekt på at han ikke ønsker offentlig polemikk om hvem som visste hva om prospektet.

– Det er dyktige folk i alle de involverte selskapene. Lisensen hadde dårlige seismiske data å forholde seg til, og ofte kan det være krevende å utfordre de etablerte sannhetene, sier han.

Hard kamp

Ettersom funnet strekker seg over to lisenser må selskapene bli enige om en såkalt unitisering. Det blir en knallhard kamp mellom de ulike aktørene.

Rønnevik sier fokuset må være på å få en bedre oversikt over reservoaret.

– Vi vet fremdeles ikke hvilken lisens som har mest olje. Det er nødvendig med mange flere avgrensningsbrønner før vi kan fordele andeler.

Lundin har flere prospekter i området.

– Torvastad-prospektet ligger nord for Aldous Major. Vi tror Avaldsnes/Aldous-reservoaret kan være så stort. Og dersom oljen har migrert på nordsiden av høyden, vil det trolig være et tykkere oljelag i dette området. I tillegg har vi identifisert noen spennende prospekter sør for Avaldsnes/Aldous.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.