.jpg)
Introduksjonen av elbillading, solcelleinstallasjoner, varmepumper, LED-belysning og frekvensstyrte belastninger – som induksjonstopper – utfordrer elsikkerheten i boliger og større bygg. Energieffektiviteten har blitt enormt mye bedre på kort tid med ny teknologi. Artikkelforfatterens enebolig på 239 kvadratemeter halverte energiforbruket etter en totalrehabilitering og modernisering i 2020, mens maksimalt effektuttak mer enn doblet seg.
Koster lite
I Norge bygges de aller fleste elektriske anlegg etter standarden NEK 400. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg §10 viser til NEK 400 som minimum sikkerhetsnivå for å oppfylle sikkerhetskravene i forskriften. Det er ikke et krav å følge NEK 400, men den definerer minimumsnivået, og valgt løsning må dermed dokumenteres å være tilsvarende eller bedre.
En kvalitetsløsning med et høyt sikkerhetsnivå og en god brukeropplevelse koster ofte svært lite mer enn minimumsløsningen.
NEK 400 beskriver som nevnt minimumskrav og vil aldri kunne ligge foran den teknologiske utviklingen. Derfor beskriver NEK 400 del 2 – 6 generelle forhold som gjelder uansett type installasjon eller bruk.
Ingen spesielle krav til vindmøller
For spesielle installasjoner som boliger, eller del-installasjoner som solceller og elbillading, finnes spesielt skjerpede sikkerhetskrav i del 7 – 8. Disse kommer i tillegg til, eller erstatter kravene i, del 2 – 6.
Det finnes for eksempel ingen spesielle krav i NEK 400:2022 til vindmøller som strømkilde til en enebolig, eller for lading av gravemaskiner. NEK 400 gjelder i like stor grad for dette, men installatøren må legge de generelle kravene i del 2 – 6 til grunn og vurdere bruk av relevante deler i del 7 – 8. Det vil være mange likheter mellom lading av elbil og gravemaskin.
For få år siden representerte komfyr og platetopp – med en samlet effekt på typisk maksimalt 7 kilowatt – den største belastningen på elektroanlegg i boliger. I dag kan elbilen alene utgjøre en effekt opptil 22 kilowatt. Summen av disse belastningene kommer ikke sjelden samtidig – rundt middagstider. Store effekter tas ut over få timer, og den høye belastningen fører til varmeutvikling i det elektriske anlegget. Middagen lages på under én time, men elbilen kan stå i mange timer med samme belastning. Dette er ikke alt elektrisk utstyr laget for, og heller ikke måten vi tradisjonelt bygger elektriske anlegg på.
Lading av elbil
Derfor er det nødvendig med skjerpede krav for lading av elbiler.
– Vi kunne gjort ting annerledes: Bane Nor tar selvkritikk etter fagbrevavgjørelse
Vanlig Schuko stikkontakt er ikke tillatt å bruke i en permanent løsning for lading av elbil. Det skal benyttes ladestasjon med Type 2 tilkobling for bilen.
Uttakene i ladestasjonen skal være beskyttet av en jordfeilbryter og overstrømsvern.
Kabelen frem til ladestasjonen må også beskyttes mot jordfeil, og en jordfeilbryter er godt egnet til formålet. Jordfeilbryteren må være Type B hvis ladestasjonen ikke har innebygget RDC-DD. Jordfeilbryteren kan være type A hvis ladestasjonen har innebygget RDC-DD (utstyr for deteksjon av likestrøm-feilstrømmer).
En Type B jordfeilbryter eller tilsvarende vil tilby høyere driftssikkerhet sammenlignet med en Type A i kombinasjon med RDC-DD.
Krever overspenningsvern
Jordfeilbryteren og overstrømsvern skal tilfredsstille alle kravene i sine respektive produktstandarder. En jordfeilbryterfunksjon integrert i elektronikken på ladestasjonen vil normalt ikke tilfredsstille kravet i NEK 400.
Det skal legges opp en egen dedikert kurs og overstrømsvern til ladestasjonen fra sikringsskapet. Det kan under strenge forutsetninger gjøres unntak for å tilkoble ladestasjonen til en eksisterende kurs i en frittliggende garasje, men dette er lite egnet til lading og vil kunne føre til svært begrenset ladekapasitet. Det kan også medføre uønsket utkobling av overstrømsvernet til garasjen.
Ladestasjonen skal være beskyttet av et overspenningsvern installert som en del av den faste installasjonen.
Studenter: Utviklet lavterskelsystem for å måle strømbruken i miljøgateprosjekt
