DEBATT: Kjernekraft 

– Det første energiselskapet som tar spranget til kjernekraft, kan virkelig utgjøre en forskjell

Energiselskapene vil helst kutte i utslipp hos kundene, men utslippsmålene kan vi ikke nå uten kraftig økning i ny kjernekraft, mener Kjell Traa.

Dersom Equinor gjør alvor av sine planer om utslipp, vil andre kunne følge etter. Det betyr også økt satsing på alternative energikilder, som sol, vind - og kanskje kjernekraft, skriver innsender
Dersom Equinor gjør alvor av sine planer om utslipp, vil andre kunne følge etter. Det betyr også økt satsing på alternative energikilder, som sol, vind - og kanskje kjernekraft, skriver innsender (Foto: Pixabay)

Energiselskapene vil helst kutte i utslipp hos kundene, men utslippsmålene kan vi ikke nå uten kraftig økning i ny kjernekraft, mener Kjell Traa.

  • Debatt

Flere oljeselskap, eller energiselskap som de nå heller vil bli kalt, har annonsert planer om å utvide sine mål om reduksjon i karbonutslipp, ved å inkludere utslipp fra drivstoff og produkter som selges til kunder. Blant disse er både energiselskapet BP (ifølge Reuters), og Equinor ifølge sin ferske klimaplan.

Dette er nye og revolusjonerende tanker, med et stort potensial for utslippsreduksjon. Olje og gass utgjør mer enn 50 % av verdens energibruk. En slik plan om reduksjon i utslipp er slett ikke utopisk, når vi vet at godt over 1/3-del av fossile brensler i verden, går til alminnelig oppvarming. Der blir energiutnyttelsen ofte ekstremt lav. Dette gjelder også norsk eksportgass, hvor mer enn halvparten går til oppvarming av hus og hjem.

Les også

Hva betyr dette for olje -og gassindustrien?

Først og fremst å ta inn over seg naturlovene som gjelder, når termisk energi fra forbrenning av olje og gass skal bli utnyttet best mulig. Nærmere bestemt termodynamikkens lover, som dessverre er lite forstått og ofte blandes sammen, også innenfor energibransjen.

Kort forklart: Utnyttelse av termisk energi er bestemt ut fra temperaturen og temperaturfallet, slik at høy temperatur og stort temperaturfall, som i et kraftverk, gir høy energiutnyttelse (opp til 50 – 60 %). Motsatt ved alminnelig oppvarming, hvor lav temperatur og små temperaturfall, gir lav energiutnyttelse (typisk 5 – 6 %).

Kjell Traa er sivilingeniør fra NTH, og har mer enn 40 års erfaring fra olje- og gassbransjen. Han er medlem i tankesmien Seniortanken.
Kjell Traa er sivilingeniør fra NTH, og har mer enn 40 års erfaring fra olje- og gassbransjen. Han er medlem i tankesmien Seniortanken. Foto: Seniortanken

Generelt gjelder at når olje -og gassindustrien skal bidra til å redusere utslipp i hele verdikjeden, bør tiltak som begrenser årsaken til utslipp prioriteres, heller enn å investere i kostbare rensetiltak.

Dette vil kunne bety at et energiselskap tar større kontroll over konverteringen av primærenergi til energitjenester, dvs. i stedet for å levere brensel, kan f.eks. selges energitjenester som varme, kjøling eller strøm.

På kort sikt er det størst potensial for utslippsreduksjon innenfor gassbasert oppvarming. Det viktigste tiltaket vil være å bidra til utfasing av alminnelig gassdistribusjon, til fordel for bruk av elektrisk drevne varmepumper og fjernvarme. Dernest å bidra til at gassen som «spares», går til økt gasskraft, til erstatning for kullkraft.

Utbyttet ved satsing på neste generasjon kjernekraft blir ikke bare jevn karbonfri strøm. I tillegg kommer rikelig tilgang på karbonfri varme, til å dekke hele spekteret av varmebehov, fra hus og hjem til næring og industri

Videre posisjonering mot en karbonfattig energifremtid

Dersom BP og Equinor gjør alvor av sine planer om reduksjon i karbonutslipp i hele verdikjeden, er det er grunn til å tro at andre følger etter, som ledd i konkurransen blant energiselskapene om å «grønnvaske» sin profil. Det betyr også å intensivere satsingen på alternative energikilder som vind, sol og (kanskje) kjernekraft.

Verken sol eller vindkraft er imidlertid fullverdige energiprodukt. For å oppnå kommersiell verdi, er denne kraften avhengig av å bli matet inn i strømnett, hvor tilstrekkelig regulerbar balanse -og backup kraft er tilgjengelig, slik at strømforsyningen blir jevn og stabil.

På sikt bør majoriteten av global regulerbar kraft også bli karbonfri, som blant annet betyr å ta på alvor det som FNs klimapanel har uttalt, at globale utslippsmål kan ikke nås, uten en kraftig økning i ny kjernekraft. Dette har ingen av dagens (tidligere «fossile») energiselskap respondert på. Den første som tar dette spranget, vil virkelig utgjøre en forskjell.

Utbyttet ved satsing på neste generasjon kjernekraft blir ikke bare jevn karbonfri strøm. I tillegg kommer rikelig tilgang på karbonfri varme, til å dekke hele spekteret av varmebehov, fra hus og hjem til næring og industri.  

Tenk om Equinor hadde våget dette spranget …

Les også

Kommentarer (36)

Kommentarer (36)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå