(Bilde: Øyvind Lie)

ELSERTIFIKATER

– Det er mange som sitter og vurderer om de skal våge å investere i vindkraft

Marit Arnstad foreslår flere insentiver.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.
  • Norske og svenske strømkunder deler regningen for utbyggingen av elsertifikatene 50/50, uavhengig av hvilket land som får størst andel av utbyggingene.
  • Sverige har mer lukrative skatteregler for utbyggerne enn Norge, og et avgiftshull for kommunale utbyggere som svenske myndigheter ikke later til å ha det travelt med å tette.

Onsdag legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett.

Der mener Marit Arnstad (Sp), som nå sitter i Stortingets energi- og miljøkomité, at energiminister Tord Lien (Frp) må presentere tiltak som kan hindre at svenskene stikker av med alle vindkraftutbyggingene i elsertifikatmarkedet.

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt hvordan ulike avskrivingsregler og et «elavgiftsmutthull» gjør det mer lønnsomt å bygge ut vindkraft i Sverige selv om vi har bedre vindressurser i Norge.

Når statsråden står i Stortinget og allerede nå erkjenner at vi kommer til å ta ut mindre enn svenskene, da må han være villig til å se på tiltak som kan gjøre at vi kan ta ut mer på norsk side, sier Arnstad til Teknisk Ukeblad.

Les også: Svenskene slipper unna milliardregning for norsk vind

Enova-støtte

Hun etterlyser en annen takt fra regjeringens side.

– Det er mange som sitter og vurderer om de skal våge å investere, ikke minst i Fosen-området i Trøndelag. Regjeringens holdning og vilje til å sette inn tiltak tror jeg kommer til å være ganske avgjørende for dette, sier Arnstad, som selv er valgt inn fra Nord-Trøndelag.

Arnstad sier hun har tre konkrete forventninger til hva regjeringen kan legge fram i revidert budsjett som kan bedre situasjonen.

Ett av forslagene er å gi økt støtte til uttesting av vindkraft, for eksempel av større vindmøller, for å få ned enhetskostnaden for møllene.

Dette er støtte som Enova kan gi, og som kommer i tillegg til elsertifikatinntektene.

– De største vindmøllene som kunne vært tatt i bruk, er ikke prøvd ut i Norge, siden mye av vindkraften i Norge er på utprøvingsstadiet. Det vil da være utprøving av kjent teknologi. Å prøve ut større vindmøller er jo i og for seg et nybrottsarbeid. Jeg mener i hvert fall at det er mulig å definere det dit hen, og at det kan være en drahjelp som en midlertidig ordning. Det hadde vært interessant om regjeringen kan se på om Enova har noe å bidra med i den sammenhengen, sier Arnstad.

Les også: Så mye kostet fornybarsatsingen deg som strømkunde i fjor

Slipper elavgift

Det andre temaet Arnstad vil ha regjeringen til å se på, er avskrivingssatsene. Kraftbransjen har lenge klaget over at disse er bedre i Sverige, og foreslått forbedringer i Norge.

Jeg mener man bør gjennomgå disse på nytt, sier Senterparti-politikeren.

Fritaket for elavgift som enkelte kommunale vindkraftprodusenter i Sverige har fått, er det tredje punktet på Arnstads liste.

Dette må vi se på, for å skape større likhet.

Mener du at Norge bør innføre tilsvarende regelverk avskrivninger og elavgift som de har i Sverige?

– Skatteregler ble ikke en del av avtaleverket, og det erkjenner jeg at også er den rødgrøne regjeringens ansvar. Men vi må se på om det er mulig å utjevne dette, sier Arnstad.

Les også: Sway Turbine er konkurs

Vil gi drahjelp

Sett i ettertid, mener du at dette burde vært med i avtaleverket?

Sett i ettertid er det en ulikhet som gjør det lettere å ta investeringsbeslutninger på svensk side enn det er på norsk side.

Så dette burde være med i avtalen?

– Nei, det er ikke nødvendigvis slik at det bør inn i avtalen, men på norsk side bør vi på selvstendig grunnlag vurdere å gjøre noe med avskrivingsreglene.

Hvor stor del av elsertifikatutbyggingene mener du bør komme i Norge?

Jeg kan ikke gi et eksakt tall, men jeg synes det bør være et mål at de som er gitt konsesjon, våger å ta steget. Dette er ikke bare et offentlig ansvar, det er også utbyggernes eget ansvar å gripe den muligheten og risikoen som ligger der. Men vi kan gi dem litt drahjelp, og det bør vi prøve å gjøre. Det ville kledd en regjering fra Høyre og Frp å gjennomføre dette, sier Arnstad.

Les også: Denne vindparken presterte best i 2013

–  Viktig teknologiutvikling

Hun mener imidlertid at det vil være feil av de enkelte partiene bør låse seg til bestemte satser eller tiltak.

Men jeg har en forventning til at regjeringen kommer med tiltak i revidert budsjett og inviterer Stortinget til debatt om hva vi kan gjøre for å få utløst mer. Hvis vi skal få gjort noe som helst, må vi begynne med disse tiltakene nå, for tiden begynner å bli knapp.

Hun advarer mot å undervurdere de negative konsekvensene av at vindkraftutbyggingen uteblir i Norge. For det handler ikke bare om at kraftprodusenter går glipp av potensielle inntekter.

– Det er i ferd med å utvikle seg et teknologisk miljø, i hvert fall i Trøndelagsområdet, som kan være veldig interessant. Det gjelder blant annet overvåkingssystemer og ting knyttet til driften av vindparker. Men dette er helt avhengig av at det blir tatt investeringsbeslutninger, sier Arnstad.

– Avtalen står fast

Ikke overraskende vil ikke energiminister Tord Lien fortelle om hvilke eventuelle tiltak som kommer i det reviderte budsjettet.

– Elsertifikatsystemet og avtalen med Enova ligger fast. Innholdet i revidert budsjett vil først bli kommentert etter framleggelsen onsdag, skriver kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i Olje- og energidepartementet i en epost til Teknisk Ukeblad.

Programdirektør Øyvind Leistad i Enova svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om det er en god idé at Enova gir støtte til utprøving av større turbiner, på toppen av elsertifikatstøtten.

Ja, det er noe av det vi nettopp ønsker gjennom vårt teknologiprogram, for å bidra til fortsatt teknologiutvikling innen vindkraften. For landbasert vind i Norge er vårt program åpent for å støtte testing av større møller som fanger mer vind, i tillegg til andre ting som det gjenstår å teste.

Les også: Dette er de rådende verdensrekordene i fornybar energi

Ikke store volumer

Har dere mulighet til å gjøre dette i dag?

Vi har allerede støttet Blaaster Valsneset med et spennende møllekonsept.

Men er slik støtte nok til å få store nok volumer til å kunne vinne landskampen mot Sverige?

– Skal du få til store volumer, må det komme i de kommersielle markedene, enten i utlandet med feed in-støtte eller i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Det vi gjør er å støtte i en demofase ved å bidra til å ta ned initielle teknologikostnader. sier Leistad.

Les også:

Klimaministeren tror på solenergirevolusjon

Finnmark vil importere kraft fra Russland. Tord Lien sier nei

– Markedet for småskala vindkraft har på ingen måte tatt av