MARITIM

– Det er ingen umulighet å reparere store rørskader på havbunnen

Norge har utviklet undervannsteknologier du aldri har hørt om for å sikre drift av norske olje- og gassinstallasjoner. Ekspertene står klare til å bidra i Østersjøen.

Fotograf Thor Nielsen

– Det meste er mulig å fikse på havbunnen, men hvor dypt skaden ligger, er en vesentlig faktor. For dyp inntil 180 meter kan man bruke et dykkerassistert system. Operasjoner på dypere farvann, derimot, må fjernstyres 100 prosent.

Det sier Ragnhild Aune, som er internasjonal sveiseingeniør (IWE), forsker og seniorrådgiver i Sintef. Nå er hennes og kollegenes kompetanse ekstra aktuell etter det som etter alt å dømme er sabotasje av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. 

Å fjernstyre en operasjon 100 prosent er en langt mer krevende øvelse enn å reparere ved hjelp av dykkere. Men løsningene for dette er også på plass. 

Aune og hennes arbeidskolleger har mer erfaring enn de fleste med slik teknologi. De har bidratt med utvikling og kvalifisering og sveiseprosedyrer for både Nord Stream 1 og 2 – og med levetidsanalyser og vurdering av mulige bruddskader for Nord Stream 1.

Beredskapen alltid klar

Hun mener at norske aktører er godt forberedt på hva som kan skje av uhell – og at vi vet det meste om hvordan mulige skader kan repareres på havbunnen.

– Det er ingen umulighet å reparere store rørskader, sier Aune.

At skader oppstår, er sjeldent, men det har skjedd. Både på grunn av materialtretthet, støt, utmatting, uønskede kjemiske prosesser, vridning av ledningene og andre uventede fysiske hendelser.

Nord Stream-ledningene ligger til alt hell i «grunt farvann» – i denne sammenhengen ligger skadestedene på et dyp ned mot 100 meter.

Det gjør at reparasjonene er mulige å gjennomføre med et dykkerassistert system der beredskapsprosedyrer for hyperbarisk sveising, altså sveising under vann og på store dyp,  allerede er på plass.

Sveiseteknologien ble til hos Sintef

Men hvordan er det egentlig mulig å sveise under vann? Teknologien ble utviklet hos Sintef og NTH i Trondheim allerede på 70- og 80-tallet, forteller Aune.

Sveising under trykk, såkalt hyperbarisk sveising, er en tidkrevende operasjon – det krever at man i praksis må bygge en «kunstig atmosfære» rundt selve sveisestedet.

Det skjer ved å senke ned et kammer over rørskaden og tømme dette for vann. Det skjer gjennom å lage et gasstrykk i kammeret som holdet vannet ute.

Kammeret plassert ved vannkanten.
Slik ser det ut, kammeret som gjør det mulig å sveise på store havdyp, såkalt hyperbarisk sveising. Foto: Utlånt fra Equinor

Dykkere kan deretter gå inn i kammeret og sett opp sveiseutstyr rundt rørledningen, ikke så ulikt det som faktisk skjer i verdensrommet når astronauter skal inn og ut av en romstasjon. Selve sveisingen fjernstyres av sveiseoperatører som befinner seg på en spesialbåt som ligger over rørskaden. Akkurat hvordan dette må skje, finjusteres etter hvilket dyp skaden ligger på.

– Trykket ved de forskjellige havdypene gjør at sveisebuen oppfører seg forskjellig, slik at sveiseparametere må endres. Det er altså ingen «rett fram»-øvelse, sier Sintef-forskeren.

Del av «reparasjons-squad»

 Aune forteller at Sintef er en operativ partner i PRSI, som står for «Pipe Repair and Subsea Intervention». Dette er en beredskapspool som driftes av Equinor. Poolen består av flere gass- og oljeselskaper. Poolen har tilgang til spesialister innenfor hyperbarisk sveising og utstyret som skal til, som dykkerbåter, trykkammer og ROV’er –  som gjør det mulig å sveise sammen rør, for å nevne noe.

– Vi avventer nå beskjed fra Equinor, som styrer PRSI, og er beredt til å bidra med vår del av arbeidet. Er skadene store, må deler av ledningen skjæres ut og erstattes med nye rørdeler som sveises sammen med den eksisterende rørledningen, sier Aune. – Det eneste som begrenser hva som er mulig, er de økonomiske rammene.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.