- HMS ble en aha-opplevelse, sier Peter Gjørup, administrerende direktør i NCC og styreleder i EBA. (Bilde: Joachim Seehusen)

– Det er for få drivkrefter for nyskaping

  • Bygg

Peter Gjørup

  • Alder: 50 år
  • Utdanning: Sivilingeniør fra KTH i Stockholm
  • Yrkeserfaring: Har arbeidet i forskjellige posisjoner i NCC siden 1984. Siden mai i år er han også styreleder i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg.
  • Familie: Samboer og fire barn.
  • Fritid: Friluftsliv, ski om vinteren og båtliv i skjærgården om sommeren. – Det bidro til å lokke meg hit, sier han.


For snart tre år siden gjorde Peter Gjørup som så mange av hans yngre landsmenn nå gjør: Han pakket kofferten og reiste fra Sverige for å ta jobb i Norge. Han overtok stillingen som administrerende direktør i NCC etter Sven Christian Ulvatne. Drøyt to år senere, 6. mai i år, ble han valgt som styreleder i EBA, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg.

– Hvor lenge blir du i Norge?

– Blir? Så länge jag får stanna. Det är spännande.

Forskjellene mellom norsk og svensk byggenæring er ikke veldig store, i hvert fall ikke ute på prosjektene.

– Men HMS ble en a-ha opplevelse. Det er en helt annen interesse for, og oppfølging av, uønskete hendelser her enn i Sverige. Det har vært lærerikt og jeg forsøker å spre det over til Sverige. Men det tar litt tid. HMS er jo ukontroversielt, ingen kan være imot. Kravene er mye de samme men det er ikke det samme drivet fra ledelsen og det etterspørres ikke av kundene slik som her i Norge.

Også den politiske kulturen er forskjellig i de to landene.

– I Sverige er det nesten umulig å få kontakt med en minister, vi må nøye oss med en statssekretær. Norske ministrer er villige til å lytte, da er det opp til oss å komme med de gode ideene.





Passivhus

Da Arnstad-utvalget nylig la frem sin rapport om energieffektivisering tok BNL dissens på forslaget om å påby passivhus fra 2015 og ikke vente til 2020. BNL sa seg enige i målet, men mener byggenæringen trenger mer tid på å spre nødvendig kompetanse til aktørene. Deler EBA denne dissensen?

Peter Gjørup, adm.dir i NCC, styreleder i EBA
Da Arnstad-utvalget nylig la frem sin rapport om energieffektivisering tok BNL dissens på forslaget om å påby passivhus fra 2015 og ikke vente til 2020. BNL sa seg enige i målet, men mener byggenæringen trenger mer tid på å spre nødvendig kompetanse til aktørene. Deler EBA denne dissensen? FOTO: Joachim Seehusen. Joachim Seehusen

– Jeg tror de aller fleste er i stand til å bygge gode passivhus, men det er en gradsforskjell til absolutt tvang. Vi må ha noen som går i front, og da kan passivhus være et godt eksempel. Hvis det kommer krav fra 2015 må vi starte allerede nå og det kommer til å bli mye støy og tvil om vi klarer å gjennomføre utdanningen. Det er ingen tvil om at det er den veien det går, men dette er jo også et spørsmål om kvalitet, vi må kunne holde det vi lover.





Selvkritikk om energisparing

Gjørup synes eksisterende bygg er viktigere nå enn spørsmålet om når passivhusstandard skal bli et krav.

– Energieffektivisering må settes inn på eksisterende bygg. Det store potensialet er privatmarkedet. Mange vil gjøre noe, men vet ikke riktig hvor de skal starte. Derfor må vi bli flinkere til å informere om hva vi kan tilby. Det blir så lett fokus på hva andre kan gjøre, vi må se mer på hva vi selv kan gjøre, fastslår Gjørup.

– Hva gjør EBA?

– Vi høyner vår egen kompetanse, vi holder kurs og seminarer.

På vegne av entreprenørene har han likevel ønsker å fremme overfor myndighetene.

– I miljøpolitikken må regjeringen snakke mer om eksisterende bygg og den må vurdere insitamenter.





Stortingsmelding

Kommunalminister Liv Signe Navarsete arbeider nå med en stortingsmelding om bygningspolitikk. Hva forventer EBA at denne meldingen skal inneholde?

– Vi er glade for at den kommer, og jeg håper vi klarer å påvirke utformingen. Miljøsiden er viktig og vårt ønske er at trenden vris mer over mot eksisterende bygg. Det vil være bra for oss og det vil være bra for samfunnet. Så er det spørsmålet om byggekostnader og produktivitet, der må vi få en diskusjon. For å få til det kreves det først en erkjennelse av at det er viktig.

Gjørup savner vilje fra det offentlige til å gå foran og utvikle forbildeprosjekter og tenke nytt.

– Det er for få drivkrefter for nyskaping i offentlige kontrakter. Vi må åpne for nye samspillsformer og kontrakter. Både entreprenørene og leverandørene må inviteres tidligere inn i prosessen. Det finnes noen få eksempler i Vegvesenet og få kommuner men det må brukes mer.

EBA-lederen mener det er nok av eksempler på at norsk byggenæring kan utvikle og bygge kompliserte prosjekter.

– Vi prater for lite om hvor flinke vi er og hva vi får til. Se på operabygget og Bjørvikatunnelen, det er bare to eksempler. Vi kan, og vi gjør mye bra men kreativiteten vår må utfordres.





Ingen drivkraft

– Vi får anbudsforespørsler uten noen drivkraft til å finne rimeligere løsninger. Det er for få totalentrepriser og altfor mange offentlige byggherrer er overhodet ikke opptatt av alternativer. Av og til er det en direkte ulempe å komme med gode forslag, slikt fremmer ikke kreativitet.

Peter Gjørup tror det er godt rom innenfor dagens kontraktsformer til å få utviklet nye og bedre løsninger. Han tror det går mer på holdninger.

– Hvis vi ser en annen måte å bygge en vei på, eller andre materialer så må vi kunne trekke det inn. Alle vil ha ned kostnadene, men utviklingen bremses med dagens regime.





Veibekymring

Selv veidirektør Terje Moe Gustavsen har gått så langt som å bruke betegnelse forfall om deler av norsk veisystem. EBA er bekymret, men Gjørup ser veier ut av utføret.

– Infrastruktur er viktig for et industrisamfunn, det er store behov og de er økende. Nå er de fleste politiske partiene på dette, men problemet er at etterslepet er så stort. Vi skulle ønske oss mer helhetstenkning og flerårsbestillinger. Vi er også bekymret for drift- og vedlikeholdskontraktene for veisektoren. Kostnadene øker for Vegvesenet, entreprenørene taper penger og folk er misfornøyd.





Mangler oversikt

– I dag er det ingen som har kontroll med kostnadene. Vi må få bedre prioriteringer og kontroll med kostnadene. For å få ned vedlikeholdskostnadene på sikt må takten på investeringer opp. Alle må da være enige i at vi må få mer vei for pengene. Da er det mitt syn at vi må få bidra med vår kunnskap.

Gjørup mener at det vil hjelpe med et industrielt tankesett også for veibygging.

– Kostnadene for en gravemaskin går dramatisk ned om den kan være i bruk tre år på et veiprosjekt. Nasjonal Transportplan er et viktig dokument for oss, og Entreprenørforeningen skal følge opp disse problemstillingene.