Energi 2030: Olje

Det er en storstilt elektrifisering på gang. Spørsmålet er når den vil gi utslag for oljebransjen

Norsk sokkel vil møte mer usikkerhet.

Oljebransjen møter en mer usikker fremtid. Verden elektrifiseres, men ingen vet hvor fort det vil gå.
Oljebransjen møter en mer usikker fremtid. Verden elektrifiseres, men ingen vet hvor fort det vil gå. (Foto: Equinor/Eirik Helland Urke)

Norsk sokkel vil møte mer usikkerhet.

Hei, vi gir deg én Ekstra-sak gratis per uke.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Oljedirektoratet har anslått at oljeproduksjonen på norsk sokkel vil stige frem til 2023. Etter det vil den gå sakte, men sikkert nedover, med mindre det blir tilført mer ressurser. 

Teknologiutvikling og klimatiltak er I ferd med å endre energimiksen i verden. Men hvor fort skjer det? Og hvilke former for energi vil være ledende i fremtiden?

Vi har bedt en rekke personer som har roller eller kunnskap om ulike energiformer om å se på hvilke teknologiske utfordringer de enkelte står overfor i årene som kommer og hvordan de venter at utviklingen vil være for de ulike kildene til energi frem mot 2030.  

Les første sak i serien: IEA legger fram doble grafer - det kan skje dobbelt så fort

Samtidig står verden overfor en klimakrise, som krever globale tiltak for å få ned utslippene av CO2. Et av de viktigste er å erstatte fossil energi med fornybar energi, noe som på flere områder innebærer en omfattende elektrifisering, spesielt innen transportsektoren.   

Også IEA stiller spørsmåltegn ved hvordan offshore olje skal passe inn i en verden hvor skiferoljen dominerer det kortsiktige markedet, samtidig som den langsiktige etterspørselen er mer usikker.

Petoro mener det koker ned til konkurransekraften til norsk sokkel. 

Opplest og vedtatt

Teknisk direktør Roy Ruså i Petoro mener nøkkelen for norsk sokkel fremover er konkurransekraft.

– Det er opplest og vedtatt at det er påvist mer olje i enn hva verden trenger. Da vil oljen som utvinnes være den mest lønnsomme. Det betyr at vi må fortsette å effektivisere driften, det er veldig bra det vi har fått til de siste årene, men kostnadene må enda mer ned, sier han til Teknisk Ukeblad.

Og her mener han det er opplagte muligheter innen digitalisering. Ikke nødvendigvis det å innføre digitale løsninger i seg selv, men hvordan det kan endre arbeidsprosesser. 

– Det handler ikke bare om å ta i bruk dingser eller apper. Dette er overkommelig teknologi. Men det hjelper ikke å sitte med den smarteste teknologien i verden om du ikke evner å endre måten å arbeide på eller har kompetansen til å få mest mulig ut av løsningen, påpeker Ruså. 

Han poengterer at digitalisering berører alt fra organisatoriske aspekter til kompetanse, operasjonsmodeller og kontraktsmodeller. Det handler om å endre måten bransjen jobber på.  

– Så langt finnes det noen gode enkelteksempler å vise til, men vi må gå lenger enn å bare vise at det virker, vi må bruke disse resultatene til å få til bred implementering. Vi bygget ikke bare én Condeep og vi boret ikke bare én horisontal brønn. Den største utfordringen blir å gå fra gode enkeltcase til en annerledes måte å jobbe på, understreker den tekniske direktøren. 

– Sies mye riktig

I tillegg tror han mye vil være gjort om bransjen klarer å leve etter prinsippet om «godt nok».

Ruså mener oljeselskapene i langt større grad bør bruke leverandørenes standardløsninger, fremfor å insistere på egne løsninger. 

– Når du kjøper en bil, så spesifiserer du ikke hva du vil ha, for så å gå til BMW eller Volkswagen og be dem lage den. Du ser hva som finnes og velger den som passer best til deg. Så kan du hende de ikke hadde akkurat den fargen du hadde sett for deg, men det går greit, sier han. 

– Det sies mye riktig om dette nå, men jeg tror likevel ikke vi er kommet dit ennå at vi kan si «godt nok». 

Ruså trekker også frem det å ha kontroll på undergrunnen, på reservegrunnlaget på sokkelen, som viktig, spesielt med tanke på å kunne gjøre riktige investeringer. I tilleggg er karbonavtrykket fra bransjen en faktor som spiller inn, og det å finne gode løsninger for modne felt hvor det fortsatt ligger betydelige mengder olje i grunnen.

Nytt tankesett

Den tekniske direktøren ønsker ikke å komme med noen spådommer rundt når oljeetterspørselen kommer til å begynne å gå nedover. 

– Men frem til 2030 tror jeg er godt innenfor den horisonten hvor de aller fleste analysebyråer og oljeselskaper ser fortsatt høy etterspørsel – til og med i de mest bærekraftige scenariene. Det er bakteppet. Så blir usikkerheten noe større i tiårene etter det, sier han. 

Nettopp den usikkerheten tror han nå har blitt en del av tankesettet i oljeselskapene, spesielt etter de siste årenes krise. 

– Alle skjønner nå at det ikke bare vil fortsette å vokse, men at det vil stoppe opp på et punkt hvor andre energiformer tar over. Bransjen erkjenner den usikkerheten, og de vil lete etter prosjekter med kort tilbakebetalingstid. Så vil nye felt heller bygges ut i faser, hvor man starter lite og heller bygger på, fordi det gir en usikkerhet til å leve med, påpeker han. 

Hvor fort utviklingen bort fra olje vil gå, tror han i stor grad er opp til store land som Kina. 

– Her i Norge har vi nok av strøm, men andre områder i verden har ikke det. Og jeg tror ikke det er lille Norge som setter den retningen. Men Kina kan være trendsettende, da ser du en forskjell, understreker Ruså.

Tror toppen kommer senest i 2030

Analytiker i DNB Markets Thina Saltvedt tror etterspørselen etter olje når toppen en gang mellom 2025 og 2030. Det legger bakteppet for de utfordringene hun mener oljeindustrien står foran de neste årene. For mye vil skje, og det vil blir stadig vanskeligere for oljebransjen å forbli konkurransedyktig sammenlignet med mer fornybare energikilder.

Hun understreker at det er en svært teknologisk industri allerede, men at det alltid vil være muligheter til å strekke seg lenger og utvikle seg.

– Mye av den teknologiske utviklingen har gått på selve produksjonen av olje. Bransjen har ikke utnyttet teknologi i stor grad til å effektivisere hele verdikjeden. Skal norsk olje fortsette å være konkurransedyktig fremover, så må bransjen se på de dataene de sitter på, og bruke dem for å se på hele verdikjeden og samarbeide på tvers, sier hun til Teknisk Ukeblad.

For selv om bransjen har klart å få ned kostnadene, er det ventet at prisene på sikt vil stige igjen. Årsaken er enkel. Når markedet går oppover og etterspørselen etter leverandørtjenester øker, vil også prisene på disse tjenestene gå opp.

– Så den viktigste teknologiske utfordringen fremover vil bli å finne løsninger som vil gjøre norsk olje konkurransedyktig, mot andre produsenter av olje og mot andre produsenter av energi, fremhever Saltvedt.

Klimautfordring

Oljebransjen har også en klimautfordring. Saltvedt tror teknologi kan bidra her, i hvert fall i noen grad. Hun påpeker at selv om Norge har forbud mot å brenne av gassen, så er det fremdeles en av sektorene som slipper ut mest. 

Hun trekker frem løsninger som effektiviserer, for eksempel det å kunne 3D-printe utstyr på en installasjon offshore, fremfor å frakte den ut, eller ta i bruk selvgående fartøy, som eksempler. I tillegg er elektrifisering tiltak som kan få ned utslippene på sokkelen. 

Det vil fortsatt være innslag av olje og gass, spesielt gass, også etter 2050. Derfor må oljeselskapene planlegge langt fremover.

Hildegunn Blindheim, klimadirektør i Norsk olje og gass

– Det finnes tiltak, men norsk sokkel er et modent område for oljeproduksjon, og det kreves mer energi å få ut den siste oljen fra et felt. Det er en del utfordringer her, påpeker analytikeren.

Og selv om økningen i etterspørsel av olje ifølge Saltvedt kan fortsette helt til 2030, så vil den da begynne på returen.  

– I 2030 vil etterspørselen ha dreid seg mer mot miljøvennlige energikilder. Det har teknologiske årsaker, det kommer stadig mye nytt på både sol og vind. Det kommer til å skje mye og det må skje mye skal vi nå målene fra Paris, understreker hun. 

Nettopp derfor mener hun også at Norge bør bruke det vinduet som nå finnes, til å komme inn i nye områder og ta en plass. 

– Vi har en høyt utdannet arbeidskraft og vi har tilgang på energi. Det gjør at vi burde være godt egnet til å ta litt risiko og satse på nye energiformer og ny teknologi, og ikke minst effektivisere bruken av energi. Vi må tørre å være med på den utvikling, og må ikke sovne selv om oljeprisen nå går litt opp.

Mindre olje til transport

Hildegunn Blindheim, direktør for klima i Norsk olje og gass, tror ikke endringene blir så altfor store frem mot 2030. Likevel er organisasjonen forberedt på større endringer i årene som følger etter – mot 2050. 

– Men i alle scenarier jeg har sett for hvordan verden skal nå sine klimamål, så er både olje og gass en del av miksen også etter 2050, understreker hun. 

For både olje og gass er de største utfordringene fremover å lete og finne nye felt, som kan bygges ut til lavest mulig kostnad og med lavest mulige utslipp, ifølge Norsk olje og gass. Blindheim påpeker at det å redusere utslippene fra hele verdikjeden henger sammen med konkurransedyktighet. Utslipp har en sammenheng med omdømme, i tillegg til at CO2-prisene vil bli betydelig høyere fremover. 

– Vi får en helt ny energisituasjon, hvor oljen på norsk sokkel ikke bare konkurrerer med olje andre steder i verden, men også med andre energiformer. Det vil bli et varemerke å ha lavere utslipp også oppover i produksjonskjeden, så det vil bli en sterkere utvikling på det området, påpeker Blindheim. 

Hun forklarer at bransjeorganisasjonen jobber for at oljeselskapene skal samarbeide og dele erfaringer, for å få ned utslippene fra norsk sokkel. 

– De tenker mye lenger enn 2030

For olje vil nedgangen de nærmeste årene komme innen transport, tror Norsk olje og gass. Det er kanskje ikke merkbart før 2030, men det er her de venter den største nedgangen i etterspørselen, og viser til Equinors energiscenarier. 

– Vi ser en nedgang i oljebruk innen transport fordi det kommer stadig flere elbiler. Så er spørsmålet hvor rask den utviklingen vil være og hvor lineær den vil være. Men det er klart at vi vil ha en helt annen bilpark i 2030, da kommer det ikke til å være mange som kjøper noe annet enn elbil, fastslår hun. 

Samtidig mener Norsk olje og gass at det vil komme en oppgang i bruk av olje til petrokjemi. 

– Men det vil fortsatt være innslag av olje og gass, spesielt gass, også etter 2050. Derfor må oljeselskapene planlegge langt fremover når de planlegger nye utbygginger. De tenker mye lenger enn 2030, understreker Blindheim. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå