– Det er en myte at norske bedrifter er gode på teknologi

Plattformene kommer. Spotify kastet om kull på musikkbransjen, slik Uber gjør det for transport, slik Coursera utfordrer høyere utdanning. Skal vi tro ekspertene, er ikke norske bedrifter klare for å surfe neste runde teknologibølge når den treffer:

– Vi i Norge var veldig flinke til å ta i bruk teknologi tidlig, for å støtte prosesser i virksomheten. Så vi kan tenke at vi har kommet lenger på bruk av teknologi enn mange andre, og det var riktig, sier Ragnvald Sannes, forsker ved Institutt for strategi ved Handelshøgskolen BI.

– Det som skjer nå er at andre tar bruk av teknologi til helt nytt nivå. Der har vi ikke vært flinke.

Problemet, ifølge en spørreundersøkelse Sannes og kollega Espen Andersen vært med å utføre blant nærmere 400 store bedrifter i Nord-Amerika, Asia, Europa og Norge, ligger hos sjefen.

• Scatec Solar-sjefen: Om batterier, solparker i Norge og overgangen fra oljebransjen

Mer av det samme

– Norske toppledere bruker mindre penger på teknologisk utvikling, særlig IT-teknologi. De satser mer på vedlikehold, mindre på utvikling og de snakker ikke om teknologi - det delegerer de til IT-sjefen, sier Andersen.

Studien – der resultatene for Norge og Sverige ennå kun finnes som en PowerPoint-presentasjon – er gjort i samarbeid med MIT i Boston og Handelshögskolan i Stockholm. Sammenligningen mellom de 39 norske bedriftene og selskapene fra andre regioner er nedslående:

Mens sjefer i Asia og USA bruker 35-40 prosent av tiden sin på å snakke om og diskutere teknologi, tar det bare opp mellom 10 og 15 prosent av tiden til norske bedriftseiere.

Det gjelder for tema som vurderinger av datakapasitet og store datasett (Big Data), IT-strategier, digitale trusler og muligheter, diskusjoner om potensielle disruptive teknologier og utvikling av digitale talenter – blant annet.

– Hvorfor kan ikke IT-sjefen bare ta seg av teknologibiten?

– Fordi da blir det veldig lett at man gjør «mer av det samme», sier Andersen.

– Man kan bruke IT til tre ting: Til å gjøre det du gjør allerede bedre, til å gjøre mer av det du gjør, altså øke markedet, og så kan du bruke det til å gjøre helt nye ting.

Over dammen ser de andres «helt nye ting» som en trussel i langt større grad enn norske ledere gjør. Mens nordamerikanske sjefer tror så mye som 38,2 prosent av deres virksomhet vil være truet av såkalt disruptiv teknologi – der markedet bare forsvinner fordi noen finner opp en smartere måte å gjøre det på – i løpet av de neste fem årene, er det tilsvarende tallet for norske bedrifter bare rett under 20 prosent.

Noen har likevel begynt å tenke riktig, sier forskerne.

• Arbeidskontrakter må fornyes: Ikke gå i denne fella dersom kontrakten din skal oppdateres

Ruter i rute med teknologien

Nå er det kaldt og isete i Oslos gater, men for sommerhalvårets syklister skjuler transportselskapet Ruter sin app en liten hemmelighet: I kartet kan du også få opp Oslos bysykkelstativer. Ved å huke av i app-ens innstillinger kommer det informasjon om hvor det er ledige sykler, og ledige stativer – i tillegg til den vanlige buss- og trikkeinformasjonen.

– For Ruter var det helt naturlig å inkludere bysyklene i RuterReise. Det gir en bedre tjeneste til kundene våre og styrker samspillet med sykkel, sier Endre Angelvik, som har den lett mystiske tittelen «Direktør transportsystemer fleksibel frekvens» i Ruter, til Teknisk Ukeblad.

– Et sømløst mobilitetstilbud, der effektiv kollektivtransport er den viktigste bærebjelken, er et nødvendig virkemiddel for å få en bærekraftig og attraktiv hovedstadsregion.

– Ruter har vært ganske pågående. De har redefinert det de driver med, fra å kjøre buss og trikk til å «øke kollektivtransporten i Oslo» - uansett hvor det skjer, mener Espen Andersen.

– Det er toppledelsen som driver dette fremover.

• Verden jobber mot industri 4.0: Norge skal allerede ta fatt på versjon 6.0

Trikk og FitBit i samme app?

Andersen er, sammen med professor Stein Gjessing ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, fagansvarlig for det nye studieprogrammet Informatikk: Digital økonomi og ledelse på Blindern. Målet er å utdanne ledere som kan teknologi, og dermed ikke bare tenker på hva bedriften gjør, men også hva den – gitt den teknologiske utviklingen – burde gjøre. IT-utvikling er ikke lenger bare påheng til kjernevirksomheten, påpeker Gjessing:

– Ruter er opplagt ikke noe IT-selskap grunnleggende sett, de kjører trikker. Men se på hvordan de får betalt for sine tjenester, det er bare gjennom IT.

Bysykkel er forøvrig bare starten for Ruter. Angelvik sier de på muligheter for enda mer personlige tjenester i fremtiden, for eksempel apper som koordinerer kollektivtrafikk-informasjon med data fra elbilen din eller aktivitetsmålere som FitBit. Eller hva med å hente det beste fra Uber?

– De er fremoverlente og ser på koordineringsmuligheter, som for eksempel samkjøring. Om du skal til Gardermoen, kan de med sine data samt geolokasjon få til en løsning der de spør om du har noe imot at dere plukker opp noen andre på veien, sier Andersen.

En studie fra forskere ved MIT viste nylig at New York kan redusere antall drosjer i byen med 10.000 – fra dagens mer enn 13.000 biler til 3000 – om de tar i bruk samkjøring og en algoritme som planlegger beste kjørerute for sjåførene. (Vel, enn så lenge. Hvem vet hvor lang tid det tar før taxiene blir selvkjørende. Sa noen disrupsjon?)

• Virtual reality: 6 eksempler på hvordan norske bedrifter utnytter teknologien

Sykehus som IT-bedrift

– I dag er jo nesten alle bransjer informatikkbransjer, sier Gjessing når vi spør om dette ikke har begrenset relevans for selskaper utenfor de klassiske IT-bransjene.

– IT-systemer har gått fra å være det som automatiserer det du har gjort før, til å være der man utvikler nye ting.

Igjen, de norske bedriftslederne forskerne har spurt har langt igjen før de maksimaliserer potensialet også her. Men noen begynner å se det, og det i bransjer der man kanskje ikke hadde ventet det.

– Ta det nye Sykehuset Østfold, sier Sannes.

Det er omtrent et år siden det nye sykehuset åpnet på Kalnes i Sarpsborg. Men allerede da dørene åpnet var de ansatte klare til å ta imot selv de sykeste pasientene.

– Der tok de i bruk en 3D-modell, slik at de kunne drive opplæring i bygget før det var ferdig, forteller forskeren.

Modellen kalles BIM, eller BygningsInformasjonsModell. Ved hjelp av teknologien utviklet av selskapet til Funcom-gründer Trond Arne Aas kunne de ansattes avatarer øve seg på å ta imot kritisk syke i nye lokaler, før de hadde nye lokaler å være i.

– De drillet rutiner på akuttmottaket før de flyttet inn, for der har de jo ikke tid å tape – det kan bli fatalt om det ikke fungerer, sier Sannes.

• Før du forfølger gründerdrømmen: Derfor bør du slette alle spor fra din gamle jobb

Ned mot null

Gjessing og Andersen beskriver en toppleder med sviktende teknologiforståelse som «farlig»:

– Du blir farlig, for du ber om ting som ikke er teknisk mulig… begynner Gjessing, før Andersen tar over:

– Eller du forstår ikke hva du kan gjøre. Du sier, det kan vi ikke gjøre fordi det krever 200 millioner i investering og to års utvikling, når det egentlig kan gjøres med to mann og en app i overimorgen.

– Hvor mange prosent av norske ledere kan Big Data godt nok, og forstår hva det innebærer?

– Da snakker vi ned mot null, ja, ler Andersen.

– Det er ikke helt riktig, men det er ikke mange. Men det kommer. Skal du vente til det dukker opp i regnskapet, til det er helt klart at dette skjer, så er du litt seint ute.

• 12 myter og fakta: Er elbilen egentlig miljøvennlig?