Den norgesaktuelle designeren Stefan Sagmeister er lei av det han mener er latskap i arkitektur.
Den norgesaktuelle designeren Stefan Sagmeister er lei av det han mener er latskap i arkitektur. (Foto: Marco Scozzaro/Sagmeister & Walsh)

Design i arkitektur

Designer Stefan Sagmeister mener vi må bort fra det han kaller «den brune boksen» i arkitekturen

– Den kommer ikke fra en menneskelig tradisjon, og den kommer til å gå over.

Stefan Sagmeister er en østerrikske designer, historieforteller og typograf og driver et designfirma i New York kalt Sagmeister & Walsh. Han er en av de oftest inviterte talerne hos TED Official og har vunnet to Grammy-priser.

Denne uken var han i Norge for å holde foredrag på Webdagene i Oslo Spektrum, om design blant annet i arkitektur.

Vi tok en prat med han om hvordan design av urbane bygg påvirker trivsel, og om hans motstand mot «den brune boksen».  

Form vs. funksjon

Sagmeister ønsker å utfordre skillet mellom moderne design og tradisjonelt design. Han mener det også bør settes et skille mellom å bry seg og ikke bry seg om byggenes design og form.

– Når vi snakker om skjønnhet, snakker vi egentlig om formell hensikt, altså at du legger omsorg og kjærlighet i formen du lager. Siden rundt midten av det forrige århundre har det innenfor alle designområder manglet en vilje til formell hensikt i alle designområder. I stedet legges det stor vekt på funksjonen. Men jeg mener funksjonen er en forutsetning for å kunne kalle noe design i utgangspunktet, og ikke for eksempel kunst, sier Sagmeister, og fortsetter:

– Å løse problemer er egentlig ganske enkelt. Å selge en blomsterpotte er enkelt, eksemplifiserer han, og ser på blomsterpotten på bordet foran seg.

– Men å gjøre det på en måte som gir en god opplevelse i tillegg, det er først da du har gjort en god jobb. Det samme gjelder hvis du har bygget en bygning som folk faktisk vil passere, og ikke skynde seg forbi.

Les også

Arkitekturens Ford Model T

Det designeren misliker mest, er form som er skapt i latskap, forteller han.

– At man tar en kube, eller en rektangel, en form som vi har brukt i 100 år, og bare kopierer det. Kanskje det legges til en gimmick, som at det er laget av tre eller lignende, men fortsatt har det den samme formen. Eksempelvis har mange sofistikerte samfunn fortsatt bygg med ekstremt smalt farge- og formspekter, sier han, og mener dette kommer fra en svært konservativ generasjon arkitekter.

– Hvis designere i bilindustrien ville vært så konservative som disse arkitektene, ville vi alle kjørt rundt i noe som så ut som Ford Model T. Disse formene er nå 100 år gamle, og har ikke blitt utfordret av denne generasjonen arkitekter. Jeg har forelest for arkitekter på under 50 år i San Francisco til stående applaus, og til arkitekter over 60 i Chicago til stillhet og skepsis. Jeg vet at det kommer til å gå bedre, konkluderer han.

«Den brune boksen»

Sagmeister stiller seg sterkt kritisk til arkitekturen han refererer til som «den brune boksen».

– Jeg tror ikke arkitektene som tegner disse brune boksene engang har spurt seg om dette er en form og farge folk faktisk liker. Publikumsdeltakelse har tradisjonelt ikke vært et tema i arkitektur. Men jeg syns det bør være essensielt i all design at man gjør det for andre mennesker, og regnes som en del av funksjonaliteten.

– Kan det ikke bare være et spørsmål om smak?

– Vel, det kan vi teste. Vi vet for eksempel at folk oftest foretrekker en sirkel foran et rektangel, og at folk foretrekker blått foran brunt. Og hvis du ser på arkitektur hos urfolk, har den boks-lignende brune bygningen som vi har sett blitt bygget fra 1950-tallet til i dag nesten ingen posisjon verden over. Den kommer ikke fra en menneskelig tradisjon, og den kommer til å gå over, mener designeren bastant, og påpeker at han ikke foretrekker tradisjonell arkitektur foran moderne arkitektur.

– Jeg er ikke en anti-modernist, jeg er en anti-slett arbeid-person. Jeg ville blitt forskrekket om folk begynte å bygge hus fra 1800-tallet. Jeg anerkjenner samtidig at å bygge noe som er bra, på en måte som er relevant nå, er vanskelig. For å oppnå det trenger man veldig talentfulle folk.

– Betyr det at du mener at byggebransjen burde vært strukturert annerledes?

– Jeg tror mye vil skje naturlig. Blant annet vil man få andre forutsetninger rent praktisk. Der hvor 3D-printing med betong nå er på vei inn i byggebransjen, vil ikke kompleksitet komme med noen ekstra kostnad. Som en konsekvens av teknologiutviklingen alene vil vi nok kunne se mer kompleksitet og variasjon i form, svarer han, og konkluderer:

– Den som bygger en brun boks i 2018, er en idiot. Det er rett og slett for sent. 

Han ønsker samtidig å understreke at det finnes enkelte unntak.

– Arkitekten Peter Zumthor i Sveits bygger så ekstreme bokser at det er ekte skjønnhet i dem. Selskapet Rex i New York planlegger å bygge en vakker boks ved siden av World Trade Center, eksemplifiserer han, og fortsetter:

Men boksene som blir bygget rundt byer som Wien, Johannesburg og mange andre, er feilslått. Jeg har også vært en periode i Toni-Areal Zurich, som ble bygget for noen få år siden. Der kan man se at folk bruker balkongene som lagringsplass i stedet for å oppholde seg der, på grunn av omgivelsene. Da fungerer ikke funksjonen.

Les også

Ville ikke gått for strekkode

Sagmeister blir skeptisk når han får høre at Oslo har en høyhusrekke mot sjøen som er inspirert av en strekkode (Barcode).

– Kan man faktisk skanne den?, spør han.

– Nei, men den ligner på en strekkode fra avstand.

– I den grad intensjonen har vært å faktisk symbolisere en strekkode, syns jeg det virker som en merkelig ting å gå for. En strekkode er en teknologi fra 80-tallet. Hvorfor vil du impregnere noe som skal vare i 100 år med en teknologi som kommer til å være så utenfor tiden? Det tar sikkert 100 år før vi ser tilbake på strekkoder som noe gammeldags på en sjarmerende måte. Hvis en kunde kom til oss og foreslo det, ville jeg prøvd å snakke dem ut av det, sier designeren.

– Hva ville du gjort hvis du hadde et stort areal å erstatte en nedlagt flyplass med, slik som vi har hatt her med Fornebu?

– Det er umulig å svare på uten å kjenne byen godt. Mange byer har mye av noe, men mangler kanskje noe annet. Mitt første spørsmål ville vært: Hva mangler byen? Hva kan gjøre Oslo til et bedre sted å oppholde seg?, sier han.

Les også

– Bør forvente mye av signalbygg

Fra et designperspektiv mener Sagmeister at signalbygg som høyhus og skyskrapere gjerne kan passe inn med andre bygg, så lenge det er gjort på en god nok måte.

– Hvis du skal skille deg så tydelig ut, bør det være bra. Det er for eksempel bygget et nytt kjempehøyt bygg ved Central Park i New York som endrer utseende på hele horisonten fra lang avstand. Men det er utrolig kjedelig. Jeg mener at hvis du har selvtilliten til gå fram og opp på stolen din foran et publikum og rope, så bør du ha noe å si, som er givende og ikke kjedelig for publikum, sammenligner designeren.

Fra byen han selv bor og jobber i, New York, trekker han fram eldre høybygg som Empire State Building, Chrysler Building og Flatiron Building, og nyere bygg som skyskraperne til henholdsvis Frank Gehry og Herzog & de Meuron, som gode bygg som tilfører bybildet noe eget. 

Harmoni

– Tradisjonalister sier ofte at en bør etterstrebe harmoni mellom bygg. Hva tenker du om det?

– I ordets opprinnelige betydning, ja. Harmoni kommer fra den greske gudinnen «Harmonia» som hadde to helt forskjellige foreldre, og handler om ting som er helt forskjellige fra hverandre. Men i betydningen homogen, er svaret nei. Jeg foretrekker mye heller byer med variasjon og forskjeller over byer som er bygget i ett tiår eller i én stil. Planlagte byer som Canberra, Washington DC og Brasilia har mislyktes, fordi de har blitt bygget for raskt og planlagt av for få folk, mener Sagmeister.

– Byer som er tegnet av tusenvis av arkitekter over lang tid, som Paris og New York, er også de mest suksessrike byene, mener han. 

Les også

Hva tenker du om Stefan Sagmeisters perspektiver på moderne arkitektur? Kommenter gjerne i kommentarfeltet under.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå