Elisabeth Vike Vardheim, avdelingsleder for prosjektutvikling og konsesjoner i Statnett reagerer på at ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad, Tormod Haugstad i sin leder i forrige nummer skriver at Statnett risikerer evige sår i Hardanger.
– En luftledning er helt reversibelt. Vi kan fjerne alt inkludert fundamentene. I nye ledningsprosjekter vi nå utvikler, er det vanlig at vi også søker om å få rive mye eksisterende nett.
Les også: Slaget om Hardanger
– Varig inngrep
Statnetts planer om en kraftledning fra Sima til Samnanger har satt sinnene i kok i Hardanger. Hardingen krever sjø- og jordkabel. Vike Vardheim mener jordkabel er mer brutalt enn luftlinjer.
– En jordkabel er et brutalt irreversibelt naturinngrep. Når man legger en jordkabel på 420 kV, må man fjerne og bytte ut masse i opptil seks meters bredde og det må være kjørbar adkomst ved siden av kabeltraseen. Det blir et varig inngrep i naturen, sier Vardheim.
Hun understreker at også en sjøkabel vil bli svært synlig der den tas opp på land.
– Her må man anlegge et såkalt muffeanlegg, dvs. overgangen mellom kabel og luft.
Forsyningssikkerheten viktigst
En kabelløsning er ikke et alternativ, for å sikre forsyningssikkerheten i Bergensområdet, mener Statnett.
– For strekninger som er kritisk for forsyningssikkerheten, forsøker vi å unngå kabel. Siden dette er kritisk viktig infrastruktur, kan vi ikke anbefale eller søke på kabel.
I dag er det kun to linjer inn til Bergensområdet, og i vinter hadde Vestlandshovedstaden 1343 timer med det Statnett definerer som uakseptabelt lav forsyningssikkerhet.
– Vi må ta hensyn til både forsyningssikkerhet, miljø og verdiskapning. Men forsyningssikkerheten står øverst. Den er grunnleggende for vår virksomhet, sier Vardheim.
TU mener: Statnett risikerer evig sår i Hardanger
Krevende å reparere
– Hvis uhellet først er ute, kan vi reparere en luftledning i løpet av noen dager, i verste fall i løpet av noen døgn. Hvis en sjøkabel faller ut kan det ta måneder, i verste fall år, sier hun og utdyper nærmere:
– Hvis en sjøkabel faller ut, må vi gå ned på 800-850 meters dyp i Hardangerfjorden. Vi trenger kabelfartøy, for å ta kabelen opp av dypet. Vi trenger mer avansert utstyr og kompetanse, som har vist seg å være en mangelvare. Og det hele er avhengig av været.
.png){kind=logo}
Ulike typer strøm og kabler
– Men vi bygger jo kabler til utlandet. Hvorfor er det så mye vanskeligere i Hardangerfjorden?
– Vi legger likestrøms kabler til utlandet. Vårt kraftsystem er bygget på vekselstrøm. Det er snakk om ulik typer strøm og ulik typer kabler, og vi har også på slike opplevd at det har tatt svært lang tid å få dem reparert, sier avdelingsdirektøren, som understreker at en utenlandskabel ikke er like avgjørende for forsyningssikkerheten.
Samfunnsøkonomisk lønnsomme
Statnett gjennomførte i 2006 et mulighetsstudie for en 420 kV sjø- og landkabel i Hardanger og prisforskjellen på en kabelløsning og en luftledning er stor. Et kostnadsoverslag for sjøkabel Sima- Norheimsund og kraftledning resten er estimert til fire milliarder. Mens Sima-Samnanger er beregnet til å koste om lag 900 millioner kroner.
– Det er et krav at våre prosjekter skal være samfunnsmessig rasjonelle, herunder samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det står i energiloven og i vårt mandat, sier Vike Vardheim, som viser til at den samfunnsøkonomiske verdien på Sima-Samnanger bygget som luftledning varierer mellom minus 109 og pluss 592 millioner kroner.
