Vindkraft i Norge

Derfor bygges det ut rekordmye vindkraft i Norge akkurat nå

Linjebygging på Haraheia i Roan vindpark i desember.
Linjebygging på Haraheia i Roan vindpark i desember. (Foto: Ole Martin Wold)
Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I skrivende stund rapporterer NVE at det er 14 nye vindkraftanlegg under bygging i Norge. Tilsammen skal de ha en forventet produksjon på 5 terawattimer. 

Tre nye byggestart - to er blant de største i Nord-Europa

Vindkraft har hatt en relativt beskjeden andel av dagens produksjonskapasitet, men er nå dominerende i antall utbygginger og investeringer. Dagens eksisterende vindkraft står for rundt to prosent av den norske produksjonskapasiteten, men når det bygges mer vind enn vannkraft vil det nødvendigvis endre seg over tid. 

– Vi forventer at norsk vindkraft vil stå for rundt 10 prosent av den totale kraftproduksjonen ut på 2020-tallet, sier seksjonssjef for Ressurs og kraftproduksjon i NVE, Fredrik Arnesen, til tu.no.

I fjerde kvartal hadde vindkraftprosjektene Marker, Kvitfjell/Raudfjell og Hitra 2 byggestart. Både Kvitfjell/Raudfjell og Hitra 2, som er en del av Fosen-utbyggingen, er blant de største utbyggingene, ikke bare i Norge, men også i Nord-Europa.

– Fosen har et enkeltprosjekt som har høyere installert effekt enn den samlede installerte effekten i landet da prosjektet startet, påpeker Daniel Jørgen Willoch, i Norwea - Norsk Vindkraftforening, til tu.no.

– Nærmer oss avslutningen av norsk deltagelse i sertifikatmarkedet

Willoch mener at temperaturen i markedet skyldes at selskapene nå må ha prosjektene på nett innen 2021 for å få grønne sertifikater. Noe de også ser i NVE.

– Det er svært mange prosjekter som planlegges bygget ferdig før fristen i 2021, sier Arnesen.

Under bygging:

  • Kvitfjell/Raudfjell
  • Ånstadblåheia
  • Sørfjord
  • Roan
  • Storheia
  • Hitra 2
  • Raskiftet
  • Marker
  • Tindafjell
  • Bjerkheim
  • Skinansfjellet
  • Gravdal
  • Svåheia

Elsertifikatene, eller grønne sertifikater, er en støtteordning for fornybar kraft-produksjon. Kraftprodusentene får altså et elsertifikat per megawattime i inntil 15 år dersom de blir en del av ordningen. Sertifikatene selges på et eget marked og prisen bestemmes av etterspørselen, men finansieres gjennom elavgiften, altså gjennom strømregningen. 

– Denne effekten ser vi til tross for lave sertifikatpriser. Men i tillegg er det et moment av penger som ser etter lange, store og trygge plasseringer. I et klima med svært lave renter gir det temperatur i markedet. Det er ikke bare i Norge det bygges, sier Willoch i Norwea.

Og det er NVE enige i. Hva som skjer etter at inntektsgrunnlaget som sertifikatene representerer forsvinner er det usikkerhet om. Arnesen peker på at kostnadsreduksjonen kan bli lønnsom også uten elsertifikater. 

– Kostnadene for vindkraft har falt betydelig de siste årene slik at den nå konkurrerer med vannkraft på pris, og vi ser at norske vindkraftprosjekter er interessante for internasjonale investorer, sier Arnesen.

Tysk pensjonsfond og sveitsisk kraftprodusent

Et helikopter frakter en sylinder over en snøkledd fjelltopp i solnedgang.
Et masteelement fraktes inn i Roan vindpark med helikopter. Foto: Ole Martin Wold

Det første prosjektet som nettopp startet byggingen, bygges av Scanergy i Marker i Østfold. Scanergy er en privat aktør som identifiserer, utvikler og bygger prosjekter som selges til utenlandske finansielle og industrielle investorer. De samarbeider blant annet med søsterselskapet Captiva Capital Partner AS og de sveitsiske energiselskapene BKW Energie AG og Aventron AG, samt det tyske investeringsselskapet Prime Capital AG. 

– Samtidig har vi i løpet av det siste året sett flere norske avtaler i det som er et voksende europeisk marked for lange kraftkjøpsavtaler med vindkraft: Norsk Hydro er den største kunden for direkte kraftkjøpsavtaler fra vindkraft i Europa, Alcoas norske del er topp tre. Dette er en utvikling som er muliggjort av en portefølje med modne prosjekter i Norge, sier Willoch.

De store prosjektene; Kvitfjell/Raudfjell og Fosen bygges ut med en industrigigant i ryggen. Norsk Hydro inngikk en avtale om fast leveranse av elektrisitet fra Fosen til Hydros aluminiumsverk på 18 terrawattimer over 20 år

– Gylne muligheter for næringslivet

Alcoas smelteverk i Mosjøen skal på sin side kjøpe strømmen fra vindkraftverket i Troms i 15 år. 

Ny kraftproduksjon:

I fjerde kvartal er det registret satt i drift ett nytt vindkraftverk og gitt endelig tillatelse til tre vindkraftprosjekter på til sammen 678 GWh. 

Sammenlagt ble det satt i drift 0,5 TWh ny vannkraftproduksjon og 1,1 TWh ny vindkraftproduksjon i 2017. Sammenlignet med 2016 er dette en økning på 0,6 TWh og skyldes idriftsettelse av ny vindkraftproduksjon og færre nye vannkraftprosjekter. 

Det er nå registrert 7,7 TWh ny kraftproduksjon som er under bygging fordelt på 5,5 TWh vindkraftproduksjon og 2,2 TWh vannkraftproduksjon. 

Sammenlignet med foregående kvartal er det en økning på 1,2 TWh og 1,9 TWh siden utgangen av 2016.

Kilde: NVE 

– Det er ingen tvil om at vår bærekraft og konkurranseevne bare kan sikres hvis vi har tilgang til kraft til globalt konkurransedyktige priser, sa Kai Rune Heggland, Norgessjef i Alcoa, da avtalen ble kjent. 

Bak avtalen står også statlige Giek som garanterer for kraftkjøpet under Kraftgarantiordningen, sammen med Prime Capital og DNB Markets som har tilrettelagt for avtalen. Investorene er det tyske pensjonsfondet (ÄVWL) og Siemens

– Det er en kjensgjerning at vi har relativt sett lave kraftpriser i Norge og Norden, og at det er en utfordring for enkelte kraftprodusenter. Men på den andre siden gir nettopp dette gylne muligheter for omstilling av transport og næringsliv, og for nyetableringer innen industri og IT – målet må være en bærekraftig prissymbiose, påpeker Willoch i Norwea.

En elektriker arbeider med fundamentet til en vindturbin i Roan vindpark i desember. Fjelltoppen er dekket av snø.
En elektriker arbeider med fundamentet til en vindturbin i Roan vindpark i desember. Foto: Ole Martin Wold

Vil alene nesten doble vindkraftproduksjonen i Norge

Hitra 2 er altså en del storutbyggingen på Fosen, der seks store vindparker blir Nord-Europas største vindkraftprosjekt på land. Prosjektet har en kapasitet på 1000 megawatt, og vil produsere 3,4 terawattimer i året når det står ferdig i 2020. Selv om vinteren har vært noe tøffere enn fjorårets så ligger de godt an med infrastrukturen for å nå den tidsfristen.

– Akkurat nå bygger i vi infrastruktur i tre av parkene, Roan, Storheia og Hitra 2, sier Torbjørn Steen, kommunikasjonssjef i Fosen Vind DA, til tu.no. 

En sommer med vindturbinens tegn

I Roan vindpark er de i ferd med å ferdigstille arbeidet fram mot påske. 

– Etter påske starter transport av turbinelementer og turbinmontasje vil pågå resten av året. Vindparken skal stå ferdig i løpet av Q4 i år, sier Steen.  

I Østfold jobbes det også for øyeblikket. De startet opp like før jul og forventer å være ferdig løpet av året. 

– Vi feller skog, rydder traseer og bygger veier, forteller administrerende direktør i Scanergy, Tor Arne Pedersen, til tu.no. 

To personer står ved siden av en borerigg på en høyde. Det er snø på bakken og du kan se furuskog i bakgrunnen.
Borerigg ved Joarknatten. Foto:  Lars Brander

Han forteller at de trenger 8 kilometer ny vei, men må også ruste opp 10 kilometer av den eksisterende veinettet. De har prioritert å bruke mest mulig av den eksisterende veien for å redusere naturinngrepene. 

– Støpning av bergforankrede fundamenter og strekkinga av internt kabelnett starter opp like etter påske. De første turbinkomponentene kommer til anlegget i midten av juli og skal reises fortløpende utover sensommeren og høsten, forteller han. 

De har planlagt 15 Vestas V136 3,6 MW med en tårnhøyde på 142 meter og har sveitsiske BKW Energy AG i ryggen som investor.  

Vindparkene som nå har fått konsesjon fra NVE:

 

– Bedrer forsyningssikkerheten

Hos NVE er de svært positive til utviklingen.

– Vi ser at vindkraft- og nettutbygging i Norge bedrer forsyningssikkerheten vår fordi vi blir mindre sårbare når det oppstår tørre perioder med mindre tilgang på vannkraft, sier Arnesen.

Han peker på kraftsituasjonen på høsten 2016 i Midt-Norge da det var svært lite vann i magasinene.

– Da vindkraftproduksjonen da tok seg opp på senhøsten, var den med på å bedre den stramme kraftsituasjonen som hadde oppstått, forteller han,

Han mener også at norsk vindkraftproduksjon har en ekstra fordel.

– Den er forholdsvis mindre sammenfallende med vindkraftproduksjonen i våre naboland på grunn av den langstrakte kysten i Norge og kompleks topografi, påpeker han.

Men samtidig er ikke nettet like godt utbygd overalt i Norge. Og særlig i nord har man perioder av kraftoverskudd og begrenset nettkapasitet.

– Det er derfor en fordel for kraftsystemet om mest mulig av vindkraften blir bygd ut sør i landet, mener han.

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå