DEBATT: Sameksistens til havs

Derfor bør havnasjonen Norge satse på sameksistens

Her er fire konkrete forslag til løsninger.

•	Marine næringsparker vil gi nye muligheter for samhandling til havs og la oss utnytte arealer og ressurser bedre, samtidig som andre områder frigis til andre aktiviteter, skriver artikkelforfatterne.
• Marine næringsparker vil gi nye muligheter for samhandling til havs og la oss utnytte arealer og ressurser bedre, samtidig som andre områder frigis til andre aktiviteter, skriver artikkelforfatterne. (Foto: SalGard)

Her er fire konkrete forslag til løsninger.

  • Maritim

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Norge har en ambisjon om å øke næringsaktivitetene i havet. Eksisterende næringer endrer seg og nye kommer til. Vi må unngå en utvikling hvor konfliktnivået øker. Det er viktigere enn noen gang å identifisere innovative og framtidsrettede tiltak.

Derfor har vi undersøkt hvordan det står til med sameksistensen mellom norske havnæringer, og hvordan den kan se ut de neste 20 årene. I glasskula ser vi ulike nyanser av blått. Det er imidlertid ett likhetstrekk ved alle scenarier: Den totale verdiskapningen øker når sameksistensen fungerer. Retningen vi velger i dag bestemmer hvordan 2040 ser ut. Vi mener tilrettelegging for sameksistens er avgjørende for at Norge skal levere på ambisjonen om økt verdiskapning fra havet.

Flere hundre tusen arbeidsplasser

Havrommet blir benyttet av et stort antall aktører til mange ulike næringsaktiviteter, som sammen står for mesteparten av våre eksportinntekter og flere hundre tusen arbeidsplasser over hele landet. Næringsaktørene selv peker på sameksistens som en avgjørende faktor for framtidig bærekraftig verdiskapning. Sameksistens er også vektlagt i forvaltningsplanene for norske havområder.

Kystsoneplanlegging og prioriteringer mellom ulike næringer vekker naturlig nok stor oppmerksomhet og engasjement. Men sameksistens handler ikke bare om areal. Havnæringene deler også naturressurser, verdikjeder, kompetanse, arbeidskraft, teknologi, beredskap og samarbeidsfora.  

Fortsetter vi som i dag vil vi ha store klimautfordringer. Strengere reguleringer er et fornuftig grep

Vi har sett på framtidsbilder med ulike grader av klimaendringer, digitalisering, grønn omstilling og krise. Det er tydelig at «business as usual» ikke bør være et alternativ. Fortsetter vi som i dag vil vi ha store klimautfordringer. Strengere reguleringer er et fornuftig grep. Det kan bidra til å redusere utslipp og miljøpåvirkning fra næringsaktivitet, samtidig som det setter rammer og skaper forutsigbarhet for aktørene. På den måten bidrar reguleringer og forvaltning til bedre sameksistens. Men vel så viktig er det å stimulere til omstilling og fortsatt innovasjon i næringene. Olje- og gassnæringen er en sterk driver for teknologiutvikling. Etter hvert som aktiviteten i denne næringen minker, er det avgjørende at teknologi og kompetanse overføres til andre havnæringer.

Muligheter for sanntidsdata

Økt global etterspørsel etter fornybar energi og klimavennlig mat vil kunne gi norsk næringsliv konkurransefortrinn internasjonalt. Samtidig kan ny teknologi og muligheter for sanntidsdata gjøre havforvaltningen mer tilgjengelig og dynamisk. Det kan igjen gi mindre konflikt mellom næringene, fordi man i større grad er enige om kunnskapsgrunnlaget beslutninger er tuftet på og det reflekterer situasjonsbildet slik det er i nær sanntid.

En krise – enten en pandemi slik vi opplever nå, eller andre former for brå omveltninger – kan plutselig endre verdensmarkedene og etterspørselen etter ressurser fra havet. Havnæringene er sårbare for store endringer i den globale økonomien. Redusert etterspørsel fører til redusert vekst, og vil utfordre samhandlingen mellom næringene. Tillit, kommunikasjon og sameksistens mellom norske havnæringer blir enda viktigere i fremtiden fordi omverdenen forventes å bli mer konfliktfylt og usikker.

Les også

Ønsket utvikling

Ut fra disse utfordringene og mulighetene har vi definert noen ønskelige utviklingstrekk. Derfor kan vi i dag presentere noen konkrete forslag til løsninger som vil bedre sameksistensen i en framtid preget av flere aktører og mer aktivitet:

  • En plattform for åpen og dynamisk datadeling vil kunne systematisere vår verdensledende kunnskap om havet, og gi nye muligheter for havforvaltning i nær sanntid.
  • Med en nasjonal kystsoneplan vil vi kunne se økosystemer og næringsaktivitet langs hele norskekysten under ett, og forvalte de kystnære områdene våre mer helhetlig.
  • Marine næringsparker vil gi nye muligheter for samhandling til havs og la oss utnytte arealer og ressurser bedre, samtidig som andre områder frigis til andre aktiviteter.
  • Å skape felles prinsipper for bærekraftige havnæringer vil gi «spilleregler» utover lovverket, noe næringene selv etterlyser, og kan styrke tilliten og dialogen mellom aktørene.

Løsningene kan gjennomføres enkeltvis, men vil være mer kraftfulle hvis flere av dem iverksettes.

Store gevinster

Harmonisk sameksistens mellom havnæringene kan gi store gevinster for Norge. Sameksistens som fungerer gir høyere sysselsetting og verdiskapning, og mer teknologiutvikling og innovasjon. Disse løsningsforslagene er vårt innspill til hvordan man kan sikre en utvikling hvor verdiskapningen øker og konfliktnivået synker. Først og fremst håper vi de vil stimulere til refleksjon og diskusjon.

I framtiden vil Norge fortsatt være en havnasjon med mange konkurransefortrinn. Vi bør sørge for at god sameksistens er et av dem.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå