Seamotion Energy – bølgekraft

Denne sylindriske bøyen kan gi bølgekraften en ny giv

En gulfarget sylindrisk bøye, som foreløpig dupper i bølgene fra forbipasserende småbåter i Åkrehamn på Karmøy, kan være starten på ny giv for bølgekraft.

 Oppfinner Hans Knutsen, i midten, har knyttet til seg medarbeidere med lang praktisk erfaring fra offshore- og mekanisk industri. Anton Ø. Hansen (t.v) har drevet mekanisk verksted i 40 år, mens Magnar Frøyland har like lang erfaring fra oljeboring og riggnæring.
Oppfinner Hans Knutsen, i midten, har knyttet til seg medarbeidere med lang praktisk erfaring fra offshore- og mekanisk industri. Anton Ø. Hansen (t.v) har drevet mekanisk verksted i 40 år, mens Magnar Frøyland har like lang erfaring fra oljeboring og riggnæring. (Foto: Thomas Førde)

En gulfarget sylindrisk bøye, som foreløpig dupper i bølgene fra forbipasserende småbåter i Åkrehamn på Karmøy, kan være starten på ny giv for bølgekraft.

Hans Knutsen, oppfinner og tekniker med mer enn 40 års erfaring fra subsea- og offshoreindustrien, hevder at det er inntil seks ganger mer energi å hente i bølgene enn i vinden.

– Oppmerksomheten rettes nesten utelukkende mot vindturbiner når Norge skal inn i det såkalte grønne skiftet. Men hvorfor ikke satse mer ressurser på å hente ut energien fra bølgene.

Seamotion Energy AS

  • Gründerbedrift som utvikler bølgekraftverk
  • Oppfinner og styremedlem: Hans Knutsen
  • Styrets leder: Lasse Aga
  • Aksjonærer og styremedlemmer: Magnar Frøyland og Freddy Knutsen

I løpet av de siste ti årene har aksjonærene i selskapet Seamotion Energy brukt nær fem millioner kroner på utvikling av en teknisk løsning for et robust bølgekraftverk. Knutsen er smertelig klar over at mange bølgekraftentusiaster før ham har opplevd krasj i bølgene. Mer enn 1000 tekniske løsninger for bølgekraftverk skal ha vært patentsøkt rundt i verden, mens ca. 240 bølgekraftverk er realisert. De aller fleste har imidlertid havarert; flere av dem i norsk farvann. Mange er blitt knust til pinneved når de store bølgene tårner seg opp

Knutsen har gjennom mange år lest artikler og rapporter om bølgekraftteknologi og deres jevnt over triste skjebne. Like fullt vil han nå kaste sin egen tekniske løsning ut i bølgene.

Les også

Klargjør piloten

På kaikanten hvor det tidligere lå en sildeoljefabrikk, har han sitt kontor, vegg i vegg med verkstedlokaler i nabobedriften, som er subseateknologibedriften RTS AS.

Utenfor kontorvinduet ligger den gule bøyen fortøyd. Det er en testpilot bygget i en målestokk som utgjør en tidel av planlagt full størrelse

– Vi arbeider med justeringer av piloten slik at den kan ligge stabilt i sjøen før vi tauer den ca. en kilometer vestover fra havnebassenget, forteller Knutsen. Han viser til at en del av utstyret om bord må flyttes og endres på slik at tyngdepunktet for installasjonen senkes. Om få uker skal den ligge på et mer værhardt sted, hvor oppfinneren og hjelperne hans kan samle inn måleresultater.

– Jeg vil ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, sier den erfarne oppfinneren og understreker at det er utprøving i praksis som er det helt avgjørende.

– Skrivebordøvelser holder ikke alene.

– Under testingen ved innseilingen til Åkrehamn skal det måles bevegelse, trykk og pumpekraft. Oppfinneren advarer sterkt mot å skru forventningene for høyt, men han har god tro på at den tekniske løsningen vil levere gode resultater.

Sentersøylen i kraftverket er festet til en stålplate, som skal fungere som en brems slik at den gule smultringen rundt søyla kan bevege seg i utakt med søyla i bølgene. Installasjonen skal forankres via bøyer, som igjen forankres til havbunnen via sugeanker. Illustrasjon: Seamotion Energy

Bevegelser i utakt

Den gule sylindriske bøya består av to hovedkomponenter, en sentersøyle og en tank eller smultring, som oppfinneren selv kaller den sirkelrunde stålkonstruksjonen som omslutter søylen.

Nederst, under søylen, er festet ei rund stålplate som måler tre meter i diameter. Hele konstruksjonen skal flyte i sjøen, men ligge fortøyd via undersjøiske bøyer som igjen er fortøyd til havbunnen med sugeanker.

Smultringen som omslutter søylen, skal flyte i sjøen og vil ifølge oppfinneren bevege seg raskere i takt med bølgene enn sentersøylen som har stålplata nederst som en slags brems. Når disse to kroppene beveger seg i utakt, skal energi oppstå. Men kjernen i Knutsens løsning er hydrauliske sylindere som er stilte på skrå (A-konfigurasjon) mellom sentersøylen og ytterkanten på smultringen. Hver gang den sirkelformede tanken blir løftet opp av bølgene, vil sylindrene presses sammen og kraft skapes. Men ettersom sylindrene er hengslet i begge ender, vil de strekkes ut igjen når smultringen blir hevet over sylindernes horisontalnivå.

Ettersom smultringen beveger seg i takt med bølgene vil vinkelen på sylinderne hele tiden endre seg. Ifølge oppfinner Knutsen skal sylinderne i et kraftverk i full skala ha en slaglengde på 10 meter, slik at smultringen kan bevege seg 20 meter. I tillegg kommer noe aksialbevegelse av sentersøylen.

– Konstruksjonen vil kunne tåle svært høye bølger og kraftig sjø, sier oppfinneren, som opplyser at han har fått patentert sin løsning, ikke bare i Norge, men i alle kystnasjoner i Europa, samt i en del andre land.

– Jeg har til og med søkt og fått patentet godkjent i Vatikanstaten, som eier ei kyststripe langs Adriaterhavet, sier Knutsen.

Overvåkes fra land

Inne i tanken eller smultringen er montert akkumulatorer som tar opp i seg kraft og trykk, skapt av de utvendige hydrauliske sylinderne. Akkumulatoren sørger for et jevnt oljetrykk til en hydraulikkmotor som kan drive en generator, som igjen skal produsere strøm.

Men generatoren er ikke med om bord i piloten. Derfor er det nødvendig med en kjølesløyfe under tanken slik at energien som produseres under testing i form av varme, blir kjølt ned.

På toppen av piloten monteres et solcellepanel som skal levere strøm til et batteri. Dette for å sikre jevn tilførsel av strøm til sensorer, målere, sendeutstyr og navigasjonslys.

All måling og logging skal skje fra land. Til utvikling og installasjon av elektronikk får Knutsen bistand hos nabobedriften RTS og fra Kjell Inge Kjærandsen i Invento Team.

Hans Knutsen har utviklet flere patenterte produkt og tekniske løsninger, som i dag blant annet benyttes i offshoreindustrien og i bygg- og anleggsbransjen på land.

Inntekter fra ymse spesialprodukter bidrar til å finansiere utviklingen av bølgekraftverket. Selv om han har fått bevilget 360.000 kroner fra Innovasjon Norge, vil oppfinneren helst klare seg på egen hånd.

– Offentlige bevilgninger går lett med til å oppfylle nye krav og nye rapporter.

Praksis avgjør

Han vil prøve ut løsningene i praksis og har knyttet til seg erfarne nøkkelpersoner med lang praktisk erfaring fra industrien. De fleste i teamet rundt oppfinneren er nå pensjonister som har samarbeidet med ham over lang tid.

Næringssjef Per Velde i Karmøy kommune er begeistret og har stor tro på teknologien til Seamotion Energy:

Dersom testen av pilotanlegget viser gode resultater foreslår Hans Knutsen og selskapet, Seamotion Energy, at bølgekraftverk bygges i klynger hvor fortøyningsbøyer og sugeankre kan være felles for flere kraftverk. Illustrasjon: Seamotion Energy

– Løsningen er enkel, har få bevegelige deler, er relativt kompakt i en flytende enhet med fleksibel forankring til havbunnen, sier Velde, som legger til at kraftverket bygges av kun gjenvinnbare materialer.

Næringssjefen i Karmøy arbeider nå for å utvikle en kjede av bedrifter som kan utgjøre en framtidig leverandørindustri til bølgekraftverk.

– Bølgekraft er dessverre ikke en del av norsk satsing i det grønne skiftet. Men her kan norsk industri ta en posisjon internasjonalt. Da trenger vi nasjonale incentiver på linje med de som irske og britiske myndigheter yter til denne type teknologiutvikling, sier Velde.

Lang vei til bølgene

Veien fram har vært lang for piloten som i høst skal møte bølgene. Knutsen laget først en modell i målestokk 1: 100 og gikk deretter over til en testmodell i størrelse 1: 40. Denne ble prøvd inne i havnebassenget i tre vintre med lovende resultater.

DNV GL har utfra tegninger beregnet at effekten fra ett fullskala kraftverk vil kunne ligge et sted mellom 100 og 400 kilowatt.

Torleif Lothe, oseanograf og leder av forskningsinstituttet Norce i Haugesund, sier at generelt vil et bølgekraftverk som er en meter bredt i Nordsjøen, maksimalt kunne gi en effekt på 3,5 kilowatt.

– Videre effekt og kapasitet er dermed avhengig av størrelse, sier Lothe. 

– Men det er målinger fra virkeligheten som teller, sier Knutsen og hans medhjelpere som er spente på resultatene fra piloten i bølgene vest av Karmøy.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå