To deler: Bamse-sensoren har to deler, en som ligger ringrom A og en i B, den er en del av foringsrøret og er koplet med en del på produksjonsrøret innenfor. (Bilde: Illustrasjon: Techbni)

Techni «B-Annulus Monitoring System»

Denne norske sensoren skal hindre utblåsning fra subsea-brønner

Nå har den vunnet prestisjetung, internasjonal teknologipris.

HOUSTON: Siden 2004 har Norsok som gjeldende standard for utstyr til oljeindustrien på norsk sokkel hatt et krav om at det skal være kontroll på trykk og temperatur i ringrommet under produksjon av olje og gass.

Først nå har et lite selskap i Borre funnet løsningen i form av en ultralyd-basert sensor som det har tatt 10 år å utvikle.

– Alle oljeselskaper har visst at dette har vært en mangel i bransjen. Nå har vi godt håp om at vår teknologi vil bli tatt i bruk av Statoil på nye brønner, forteller Dag Almar Hansen.

Han er eier og en av tre gjenværende gründere av selskapet Techni som ligger i Borre i Vestfold.

Vant internasjonal pris

På årets OTC i Houston fikk Techni en av 17 priser for å ha utviklet helt ny og grensesprengende teknologi med sin Bamse-sensor. Navnet er en forkortelse for «B-Annulus Monitoring System» og dreier seg om en sensor basert på ultralyd.

Med denne kan oljeselskapene få data om trykk og temperatur i det utilgjengelige ringrommet på produksjonsrør og dermed hindre en katastrofal utblåsning.

Technis sensor vil bli installert ved at den blir integrert i foringsrøret og at en annen del blir montert på produksjonsøret innenfor. Lydsignalene vil kunne identifisere trykket og temperaturen i ringrom B.

Samlet vil dataene kunne identifisere eventuell fare for lekkasje.

Ga seg ikke 

Under ventiltreet: Bamse skal monteres på før casing er satt og føres ned i brønnen. Ifølge selskapet kan sensoren fungere i 50 år.
Under ventiltreet: Bamse skal monteres på før casing er satt og føres ned i brønnen. Ifølge selskapet kan sensoren fungere i 50 år. Foto: Illustrasjon: Techni

Dag Almar Hansen, som selv har utdanning og erfaring fra boring i oljeindustrien før han startet Techni, forteller historien om hvorfor det har tatt så lang tid å finne fram til en løsning på et gammelt krav til en tryggere oljeindustri.

– Vi fikk en forespørsel fra Norsk Hydro i 2006. Vi var et av tre selskaper som ble valgt ut til å jobbe med løsninger på dette problemet. Vi var jo et lite selskap og det var vanskelig å få finansiering til en helt ny løsning basert på ultralyd, samtidig som vi klarte å unngå å ha elektronikk i brønnen.

Ifølge Almar Hansen hadde de litt flaks da de ikke ville gi seg:

– Vi dro inn til en pitsj på Innoteket i regi av Innovasjon Norge der vi ble stemt frem som vinnere av Innoteket-prisen. Da vi vant den konkurransen, fikk vi økonomisk støtte til å skrive søknader om forskningsmidler. Etterhvert fikk vi penger fra IFU-ordningen og Forskningsrådets Demo2000-program. I tillegg ble Statoil ble med på å finansiere prosjektet igjen.

Seniorrådgiver Anders Steensen i Forskningsrådets Demo2000-program sier til Teknisk Ukeblad at Techni så sent som i 2013 fikk sju millioner kroner i støtte.

– Fra ekspertenes side er overvåking av trykk og temperatur i B-annulus-brønnen (ringrommet, red.anm.) viktig for å kunne avdekke lekkasjer og dermed få økt kontroll med olje- og gassbrønner. Skjer det store endringer i trykk og temperatur i B-annulus, stenges brønnen ned og uforutsette hendelser som utblåsinger eller lekkasjer til sjø kan forhindres.

Techni har gjennom mange år samarbeidet med Horten-bedriften GE Vingmed Ultrasound og levert utstyr til deres ultralyd maskiner for hjerte-undersøkelser. Selskapet har tre avdelinger, en for mekanikk, en for fysikk og en for elektronikk.

Uten elektronikk

– Vi valgte ultralyd for å få et stabilt instrument over lang tid uten elektronikk i brønnen. Vi evaluerte flere alternative løsninger, men fant at disse ikke hadde den stabiliteten og påliteligheten som kreves for at sensoren skal fungere over hele levetiden av brønnen, forteller IPR-sjefen, Christian Petersen, som også leder mekanikk-avdelingen.

Selskapet mener Bamse-sensoren kan ha en levetid opp til 50 år.

Lydsignalene fanger opp variasjoner i trykk og temperatur gjennom «et øre» i sensoren som blir plassert rundt produksjonsrøret. Dette gir tilstrekkelig med data til at man på produksjonsplattformen kan ha full oversikt på integritetstilstanden i brønnen.

– Nå har vi patentert denne teknologien både i Norge og USA som ennå ikke har et slikt kontrollkrav, men vi tror det vil komme, sier Petersen.

Ved siden av Statoil har også DNV GL vært med for å kvalitetssikre sensoren, som etter et stort antall tester har ført frem til såkalt TRL4-godkjennelse (Technology Readiness Level).

Glede i Statoil

Ledet prosjektet: Hilde Brandanger Haga er ledende brønnintegritetsingeniør i Statoil og har ledet prosjektet fra selskapets side. - Jeg er veldig glad for denne nye teknoloigien, sier hun.
Ledet prosjektet: Hilde Brandanger Haga er ledende brønnintegritetsingeniør i Statoil og har ledet prosjektet fra selskapets side. - Jeg er veldig glad for denne nye teknoloigien, sier hun. Foto: Foto: Privat

Ledende brønnintegritetsingeniør i Statoil, Hilde Brandanger Haga, opplyser til Teknisk Ukeblad at selskapet nå planlegger å ta Technis teknologi  i bruk. Hvilke brønner og når det vil skje, er ennå ikke klart.

Techni er det selskapet Statoil har jobbet lengst med for å tilfredsstille krav i regelverket fra Petroleumstilsynet om at det skal være en kontinuerlig overvåking av ringrom B på subsea gassløft-brønner.

– Technis konsept skiller seg fra de andre konseptene ved at man bruker ultralyd for å overvåke integriteten og identifisere fare for gasslekkasjer. Teknologien er banebrytende og veldig spennende, sier Brandanger Haga.

I prinsippet kan også Bamse-teknologien tas i bruk på eksisterende subsea-brønner, men det krever i så fall at det må settes et nytt foringsrør. Brandanger Haga ser ikke bort fra at ultralyd-sensoren også kan utvikles til å gjøre andre type målinger i fremtiden.

Nytt regelkrav

Selv om overvåking av ringrommet kom inn i Norsok-standarden allerede i 2004, har det vært gitt unntak fra dette på subsea-brønner av mangel på kvalitetssikret teknologi.

– I forbindelse med anbudskonkurransen vi hadde i 2006/2007 fikk tre selskaper kontrakt på å utvikle sine konsepter. Da de to andre konseptene var ferdige, kom kravet om overvåking inn i regelverket for cirka tre år siden, sier Hilde Brandanger Haga.

Hun ønsker ikke å si noe om de andre konseptene som er blitt tatt i bruk – bortsett fra at kravet fra Statoil er at de skal ha en levetid på minst 20 år.

På plattformbrønner er det tilgang til ringrommene og ikke samme krav til kontinuerlig overvåking. Ringrommet på plattformbrønner har derfor ikke vært en teknisk utfordring slik som for subsea brønner.

Ønsker partnere

Stolt:- Hardt arbeid og stor utholdenhet ligger bak at vi nå lykkes med Bamse-teknologien, sier daglig leder Dag Almar Hansen.
Stolt:- Hardt arbeid og stor utholdenhet ligger bak at vi nå lykkes med Bamse-teknologien, sier daglig leder Dag Almar Hansen. Foto: Tormod Haugstad

Techni-sjef Dag Almar Hansen forteller at de nå er på utkikk etter partnere med tanke på produksjon – både i Norge og utlandet.

– 75 prosent av vår virksomhet dreier seg om å utvikle teknologi for andre selskaper. Vi har en produksjonsenhet i Kina, men på de fleste av våre produkter har vi en rekke underleverandører som bidrar, mens vi ofte selv setter sammen sluttproduktet i Borre.

Techni kan feire 20 års-jubileum 14. mai. Hele grunntanken med å starte eget selskap var at de skulle jobbe med det Almar Hansen kaller «høyverdig teknologi» på tvers av bransjene.

De seks opprinnelige gründerne hadde forskjellig bakgrunn. Nå er det bare tre igjen. Ved siden av Almar Hansen er det Trond Sjulstad som kom fra vannkraftbransjen og Harald Borgen som hadde jobbet innen prosessindustrien.

Techni mest kjent for å levere en elektronikkrack til Lockheed Martins F-35 kampfly. Selskapet produserer en vibrasjonsdempet ramme for elektronikk til flykontrollsystemet som er utviklet av amerikanske Moog og er en av få norske bedrifter som har AS/EN9100-sertifikat for å utvikle og levere produkter til flyindustrien.

– Ved første øyekast er det kanskje ikke så store likheter mellom fly, medisinsk utstyr eller olje og gass, men det dreier seg om rigide standardkrav, redundante systemer, mange patenter og lang inkubasjonstid, sier Dag Almar Hansen.

Råd til gründere

I fjor hadde bedriften en omsetning på 51 millioner kroner, men nettopp fordi man har flere bein å stå på og mange produkter som ferdigstilles, har Hansen godt håp om større inntekter i årene som kommer. 

– Har du et godt råd til ferske gründere?

– I dag har jeg inntrykk av at alle skal bli gründere, men jeg kan i alle fall si følgende: Ikke kutt av deg tommelen om du mislykkes første gang. Utholdenhet er det aller viktigste.

– Hva ser du etter når du skal ha nye medarbeidere?

– Vi har både teoretikere og praktikere, men jeg spør ofte om hva de driver med utenom faget sitt. Det er fint å ha interesser og kunnskap om flere ting, slik at man ser løsninger og ikke problemer, sier Dag Almar Hansen.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)