: I løpet av kort tid starter innsamlingen av mellom to og fem kilo Gammarider. Disse skal deretter overføres til en tank i laboratoriet til Nasjonalt senter for planktonteknologi, som ligger i samme bygg som Sintef på Brattøra i Trondheim.
: I løpet av kort tid starter innsamlingen av mellom to og fem kilo Gammarider. Disse skal deretter overføres til en tank i laboratoriet til Nasjonalt senter for planktonteknologi, som ligger i samme bygg som Sintef på Brattøra i Trondheim. (Foto: Sintef)

Havbruk

Denne reka kan være løsningen for å gi verden nok omega-3

Sintef skal finne ut om et lite, næringsrikt krepsdyr kan være fremtidens nøkkel for å dekke deler av verdens etterspørsel etter Omega 3.

BioCycles

Prosjektet BioCycles skal øke ressursutnyttelse og bærekraft i biobaserte næringer ved å utvikle en ny biomarin produksjon som resirkulerer ulike typer restråstoff og omdanner disse til nye marine bioressurser.

En håper å finne fram til ulike typer restråstoff fra treforedlingsindustri, akvakultur og landbruk som kan brukes som et substrat egnet for Gammaride-kultivering.

Prosjektet pågår til 2022 og er et samarbeid mellom Sintef Ocean, NIBIO, forskningsinstituttet RISE PFI og CSIC (Spanish National Research Council).

– I prinsippet er det snakk om et lite, rekelignende krepsdyr. Du kan spise den direkte om du vil, sier Jan Ove Evjemo. Han er seniorforsker i Sintef Ocean og snakker engasjert om Sintefs nye prosjekt kalt BioCycles, som startet i år og pågår til 2022.

Sentralt i prosjektet står høsting og dyrking av Gammarider. Dette er små reker som finnes i rikt monn i fjæresteinene i Trondheim, ikke langt fra Sintef Ocean sine lokaler.

Går alt etter planen vil de næringsrike, marine organismene spise restråstoff fra blant annet landbruket. Slik vil de være med å utnytte ubrukt restråstoff og restprodukter, for deretter å inngå som viktige komponenter i et fremtidig fiskefôr. Nøyaktig hva Gammaridene kan spise er noe av det de skal finne ut i BioCycles-prosjektet.

– Bakgrunnen for prosjektet er på den ene siden at det er sidestrømmer og restråstoff fra landbruk og treforedlingsindustri som ikke blir godt nok utnyttet i dag. På den andre siden vil det på sikt bli mangel på maritimt råstoff som proteiner, fett- og fargestoffer til fôrindustrien, men også mangel på mat til en voksende befolkning globalt, sier forsker Inger Beate Standal.

Les også

Nødvendig utvikling

Ifølge en rapport fra Havforskningsinstituttet fra i fjor vil lavtrofisk marin høsting og dyrking være nødvendig i fremtidens produksjon av mat, fôr og energi. For å få til dette påpeker rapporten at en må få en økt marin matproduksjon fra lavere trinn i næringskjeden enn det som er tilfelle i dag.

Gammaridene er rundt 2,5 centimeter lange og har et naturlig innhold av Omega 3-fettsyrer. Det gjør rekene godt egnet som fôrbestandel for fiskeindustrien. Foto: Sintef

Sintef har ti års erfaring med utvikling av Gammaridedyrking, men tidligere forskning stoppet på grunn av mangelfull finansiering i forbindelse med oppskalering og industrialisering. Nå er imidlertid ny finansiering på plass, og i løpet av de fire årene prosjektet pågår er det bevilget 9,5 millioner kroner i støtte.

Halm som mat

Jordbruket vil spille en stor rolle i utviklingen av de små rekene. En håper nemlig at halm, og eventuelt annet uutnyttet bioråstoff fra landbruket kan brukes som mat for de marine organismene på rundt 2,5 centimeter.

– De små rekene spalter cellulose til glukose. Vi vet ikke om de klarer å bruke ubehandlet halm som næringskilde, men klarer vi å dokumentere dette vil det i så fall være et lite gjennombrudd for prosjektet, sier seniorforsker Evjemo.

Gammaridene vokser raskt og kan høstes i løpet av kort tid. Samtidig er formeringstakten høy. Sintef kjenner ikke til lignende forsøk fra andre steder i verden, og på sikt er håpet å få industrialisert produksjonen.
– Klarer man å få dette i produksjon ser vi for oss at det også kan brukes som menneskemat. I naturen lever Gammaridene av dødt organisk materiale, og de kan også vokse på det meste. Blant annet viste tidligere forsøk hos oss at for eksempel papp var et fôr de aksepterte, sier forsker Inger Beate Standal.

Les også

Omega-3

Sintef viser til at det er bevilget mye penger til forskning og utvikling av insekter som ingrediens i ulike typer fiskefôr.
Det er imidlertid forsket lite på marine organismer i denne sammenhengen. En stor fordel med marine organismer er at de har et naturlig innhold av omega-3-fettsyrene DHA og EPA. Disse finnes ikke i insekter. Siden dette er de viktigste fettsyrene i den marine næringskjeden er fôrindustrien svært interesserte i disse. Fettsyrene finnes i rikt monn hos nettopp Gammaridene. De små organismene har også et høyt innhold av astaxanthin som er et fargestoff som blant annet bidrar til å gjøre kjøttet på laks og ørret rødt.

– Vi ser også på hvordan vi kan utvikle potensialet i slam fra tre- og fiskeindustrien.
Vi er helt i starten av dette arbeidet. Ingen andre har gjort noe lignende før, sier Standal.

Les også

 

Sintef er opptatt av å få en bærekraftig, sirkulær produksjon ved at man kan reprodusere viktige næringsstoffer. Det handler kort fortalt om å dyrke optimalt og mest mulig sirkulært med minst mulig tap. Her er Jan Ove Evjemo, Marit Aursand (ansvarlig for den tverrgående satsingen innen Agri og matindustri i Sintef) og Inger Beate Standal avbildet i Sintef sine lokaler på Brattøra i Trondheim. Foto: Håvard Zeiner

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå