Denne kompetansen ser havvindnæringen etter

En ny rapport fra havvindbransjen viser at utbyggere vil ha lett omskolerte oljeingeniører.

Denne kompetansen ser havvindnæringen etter
Illustrasjonsfoto fra Rampion Offshore Wind Farm utenfor Sussex-kysten i Storbritannia. Foto: Nicholas Doherty/Unsplash

Det forventes en sterk vekst i den norske havvindbransjen de neste ti årene. 

Havvindklyngen Norwegian Offshore Wind Cluster har laget  en rapport på bestilling fra Norsk Industri, for å få svar på spørsmålet om hvilken kompetanse som i dag kan brukes i havvindbransjen, og hvor det er behov for økt kompetanse.

Det korte svaret er at det mangler kompetanse. I rapporten advares det mot å vente for lenge med å starte kvalifisering av norsk arbeidskraft. 

Elisabeth Haugland Austrheim er prosjektleder i havvindklyngen. Norwegian Offshore Wind Cluster er lokalisert i Haugesund, og tilknyttet dem ligger Marin Energy Test Centre (METCentre) utenfor Karmøy, der ulike havteknologier kan testes.

Utbyggerselskapene hun har snakket med til rapporten har vært tydelige på at de gjerne ser at ingeniører med oljebakgrunn kommer til dem. 

Havvindutbyggere mener at de kan bruke folk med kompetanse og relevant erfaring innenfor marine operasjoner i oljen, spesielt vedlikehold.

– Mye kompetanse fra olje og gass kan overføres til havvind. Det gjelder særlig fundamenter og det som foregår under vann, sier Austrheim.

Les også

Anbefaler omskolering

Austrheim mener det rett og slett er en god idé for oljefolk å omskolere seg.

– Absolutt! Havvind kommer til å bli den nye storsatsningen for mange land, ikke bare for Norge. EU vil elektrifisere og bli karbonnøytrale. Og så vil det komme et punkt med større nedgang i oljebransjen, sier hun.

Hun viser til at du kan ta sertifiseringskurs for havvind hvis du har utdannelse og bakgrunn fra oljebransjen. For eksempel kan de som har kompetanse innenfor maskin og elektro gjennomgå kursing, for å få tilleggskompetanse til en jobb innen havvind.

Havvindutbygging 

Fra og med 1. januar 2021 kan det søkes om konsesjon for bygging av havvind på områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, med til sammen mulighet for å dekke behovet for en million husstander.

I løpet av det kommende tiåret vil EU femdoble produksjonskapasiteten for havvindkraft. Deretter skal den femdobles igjen innen 2050. 

Hywind Tampen vil bli verdens største flytende havvindpark med elleve turbiner som skal forsyne plattformene Snorre og Gullfaks med strøm. Forventet produksjonsstart er allerede i 2022.

– Det er veldig små justeringer som skal til, og det er viktig at det gjøres. Det er få personer med denne kompetansen, og vi må utnytte de vi har nå i startfasen, sier Austrheim.

Global Wind Organisation (GWO) har sertifiseringskurs som har en del likheter med de som brukes i olje- og gassbransjen. I dag er det mulig å ta en rekke GWO-kurs i Norge, blant annet GWOs sikkerhetskurs for å arbeide i høyden, førstehjelp og materialhåndtering.

– Det viktigste er kanskje å vise at du har en omstillingsevne. Utbyggerne sier at de ser etter arbeidere med breddekunnskap og omstillingsevne. Det var også relevant i den tidlige fasen av oljevirksomheten, sier Austrheim.

Folk som har bred kompetanse, for eksempel de med både mekanisk og elektronisk vedlikeholdsbakgrunn, er ønsket av utbyggerne nå i en startfase, blant annet for å få utført flere oppgaver når folk først er fraktet ut til en installasjon. 

Ettertraktet kompetanse

De som allerede har kompetanse innenfor havvind, for eksempel de som kan reparere blader, er svært ettertraktet og reiser verden rundt, ifølge rapporten.

Behovet er større enn etterspørselen.

– Tenk hvis Norge kan være med på det eventyret, sier Austrheim. 

Hun peker på at en jobb i utlandet også kan være en mulighet, hvis du er villig til det. 

Men en viktig faktor har hun bitt seg merke i: Skal du jobbe i utlandet er det utrolig nyttig å kunne teknisk engelsk, slik at du ikke bare kan fagspråket på norsk. 

– Det er et stort kompetansegap mellom de som kan teknisk engelsk og de som ikke kan det.

Utdanning er det også mulig å ta utaskjærs.  

Noen av utbyggerne som ble intervjuet ansatte folk med utdannelse fra Danmark. Danmarks Tekniske Universitet, DTU, har vindmølleoperatørutdannelse. Den ble startet i 2008 nettopp fordi industrien i Danmark viste til at det var behov for kompetanse innenfor landvind. 

Spesifikk havvindutdanning 

Utdanningsinstitusjoner har nølt med å opprette utdanninger rettet mot et yrkesliv i havvind. 

Austrheim mener at rapporten viser at det bør opprettes utdannelser på alle nivåer fra videregående til fagskole- og universitetsgrader, som begynner å utdanne folk samtidig med at havvindparker i Norge bygges.

– Det er behov for vindteknikere og alt som går på drift og vedlikehold av havvindsparker. Behovet vil øke. 

Hun mener at unge bør ta sjansen på å utdanne seg innenfor havvind, slik at norsk kompetanse er klar når Norge har bygget opp havvindparker. 

Austrheim mener at det er viktig at industrien og utdanningssystemet har en løpende dialog, samtidig som myndighetene er klare på hvor det vil være behov. 

– Det er muligheter for de som har jobbet i oljen i 20 år, og for de som studerer i dag. 

Les også