FME ZEN – Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer

Denne gården vil bli den første i Norge uten utslipp av klimagasser

For aller første gang sikter et gårdsbruk i Norge på å bli en nullutslippsgård. Det hele skal skje i tett samarbeid med NTNU og SINTEF.

Mære landbruksskole er nå et av ni pilotprosjekt i FME ZEN (Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer). I løpet av de senere årene har skolen fått et nærvarmeanlegg basert på energihøsting fra tomatveksthus, nytt melkefjøs i tre som er naturlig klimatisert, et ammekufjøs med takintegrert solcelleanlegg og et hybelbygg med passivhusstandard og solceller. (Foto: Håvard Zeiner)
Utviklingsleder på Mære landbruksskole, Tove Hatling Jystad, forteller om Mære landbruksskole til noen av personene som er med i prosjktet Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). (Foto: Håvard Zeiner)
NTNU og SINTEF står bak FME ZEN. For første gang er et gårdsbruk med som en pilot. – Det blir veldig spennende, sier senterleder Arild Gustavsen. (Foto: Håvard Zeiner)
– Dette kan bli et godt eksempel for andre som er i gang med å redusere CO2-utslippene betraktelig, sier forskningsleder ved Sintef Judith Thomsen. (Foto: Håvard Zeiner)

For aller første gang sikter et gårdsbruk i Norge på å bli en nullutslippsgård. Det hele skal skje i tett samarbeid med NTNU og SINTEF.

Steinkjer: Det norske landbruket står i dag for rundt ni prosent av Norges samlede, direkte klimagassutslipp. Fra 2020 til 2030 er det bestemt at landbruket skal kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Nå satses det for fullt for kutte utslippene på et gårdsbruk i Trøndelag, nærmere bestemt i Steinkjer kommune.

Mære landbruksskole ble nemlig nylig et av ni pilotprosjektet i Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Disse pilotprosjektene skal kort fortalt bidra til å løse sentrale utfordringer på energiområdet. 

Mer teknisk innovasjon

Det er Trøndelag fylkeskommune som er prosjekteier. Fagrådgiver i fylkeskommunen, Torger Mjønes, sier han er glad for at FME ZEN nå kommer aktivt inn på utviklingsarenaen på Mære. Han tror prosjektet vil føre med seg nye, interessante forretningsmodeller. Den tekniske innovasjonen vil sannsynligvis også skyte fart. 

– Det dreier seg om alt fra tekniske løsninger for å fange og omdanne metan fra et klimaproblem til nyttig bioenergi og mulighet for felles batteriløsninger mellom flere bygg. Der handler også om økt bruk av sensorteknologi og økt elektrifisering, sier han.

Alt ligger til rette

Mye er allerede på plass på Mære landbruksskole. Ammekufjøset har et integrert anlegg på 34,8 kW, mens hybelhuset har et parallell-montert anlegg på 58,3 kW. Det betyr en samlet installert effekt på 93,1 kW. Alt dette skal gi en beregnet strømproduksjon på rundt 80.000 kWh årlig.

FME ZEN

  • Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) skal bidra til å muliggjøre overgangen til lavutslippssamfunnet ved å utvikle bærekraftige områder med null klimagassutslipp.
    Senteret er et forskningssenter utpekt av Norges Forskningsråd.
  • Gjennom FME ZEN samarbeider kommuner, næringsliv, myndighetsorgan og forskere tett for å planlegge, utvikle og drifte områder uten klimagassutslipp.
  • NTNU er vertsorganisasjon og leder senteret sammen med SINTEF Community og SINTEF Energi.

Ifølge NTE (Nord-Trøndelag elektrisitetsverk) som er med som samarbeidspartner i prosjektet, er anlegget mer avansert enn tradisjonelle streng-anlegg. Her sitter effektregulatorer under panelene. På denne måten blir effektproduksjonen optimalisert på panelnivå, i stedet for en hel streng.

I tillegg er det installert et EOS (Energi Overvåkings System) fra NTE. Her får kunden god oversikt over energiforbruket sitt og utviklingen over tid.

NTE mener potensialet for videre utbygging på landbruksskolen er stort.

– De har store takarealer og et høyt strømforbruk. Dette er et meget bra utgangspunkt til å produsere mye mer av strømmen de trenger selv. Per i dag er det planlagt et nytt solcelleanlegg på den nye stallen som snart skal bygges, sier prosjektleder på solenergi i NTE, Håvard Lutdal. 

Les også

Første gårdsbruk

Det er NTNU og Sintef som står bak FME ZEN. Senterleder for FME ZEN, Arild Gustavsen, sier det er første gang et gårdsbruk er med som en pilot.

– Det representerer en ny dimensjon i ZEN at vi får med denne typen områder og bygg i våre pilotområder. Det blir veldig spennende, sier Gustavsen.

– Hvor lang tid vil det ta å få utslippene ned mot null?

– Det kommer an på hvilket ambisjonsnivå vi setter oss og hvilke deler av prosjektet vi tar inn. Skal vi eksempelvis bare se på drift, eller skal vi også ta med det som går med til materialer og mobilitet, sier han.

Gustavsen sier de utvikler metodikken samtidig som pilotene utvikles og det er en iterativ prosess der en tester ut kunnskapen som utvikles. 

– Vi utvikler verktøy og beregningsmetoder som forbedres underveis, sier han. 

Les også

Store muligheter

Forskningsleder hos Sintef, Judith Thomsen, sier Trøndelag fylkeskommune har startet arbeidet med å få på plass prognoser over utslippene. Målet er å gi et estimat på hvordan nye teknologier og tiltak kan bidra til å redusere CO2-utslippene.

Dette er dagens ZEN-pilotprosjekter i Norge

  • Bodø: Flyplassområde
  • Mære: Landbruksskole
  • Trondheim: Kunnskapsaksen (NTNU Campus & Sluppen)
  • Evenstad: Campus
  • Elverum: Ydalir
  • Bergen: Zero Village Bergen
  • Oslo: Furuset
  • Bærum: Oksenøya og Flytårnet, Fornebu

– Jeg tenker dette kan bli et godt eksempel for andre som er i gang med det samme, altså å redusere CO2-utslippene betraktelig, sier hun. 

Ser på batterilagring

De siste årene har alt av nye bygg blitt bygget i tre på Mære landbruksskole. Utviklingsleder på skolen, Tove Hatling Jystad, sier de vil fortsette med dette.

– Vi prøver også i enda større grad å nyttiggjøre oss energihøstingen vi har i veksthusene. Vi produserer strøm i solcelleanleggene våre, og vi ønsker å ta disse solcelleanleggene videre. Kanskje skal vi begynne å se på batteriteknologi og på varmelagring fra solfangere og kombinasjonen av dette, sier hun.

Det viktigste er imidlertid at skolen er en demogård som utvikler tiltak som andre gårdbrukere dra nytte av. Selv om det i ZEN-sammenheng jobbes mye med bygninger og energi er også landbruksskolen opptatt av det som skjer i jorda.

– Vi kommer til å jobbe for å bli en nullutslippsgård både når det gjelder bygninger og fjøs, men også når det kommer til jord og planter, sier hun.

Les også

Kommentarer (21)

Kommentarer (21)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå