Comlight

Den norske teknologien sparer penger og energi. Interessen er størst i utlandet

Energisparing og kutt i lysforurensingen langs veiene våre kan gjøres enkelt ved bruk av velprøvd sensor- og styringsteknologi. Men langs offentlig vei er dette bare i beskjeden grad tatt i bruk.

Straks det kommer et kjøretøy langs veien tennes lysene. De styres av bevegelses-sensorer. Bildet er hentet fra Høylandsveien på Jæren.
Straks det kommer et kjøretøy langs veien tennes lysene. De styres av bevegelses-sensorer. Bildet er hentet fra Høylandsveien på Jæren. (Foto: Torstein Lillevik, Comlight)
Nyere armatur med LED-lys har nå fått standardiserte konnektorer. I slike kontakter kan styringsenheten til Comlight plugges inn.
Nyere armatur med LED-lys har nå fått standardiserte konnektorer. I slike kontakter kan styringsenheten til Comlight plugges inn. (Foto: Comlight)
Lysene langs denne turstien ved Glomma i Fredrikstad slår seg på i mørket bare når noen beveger seg langs stien.
Lysene langs denne turstien ved Glomma i Fredrikstad slår seg på i mørket bare når noen beveger seg langs stien. (Foto: Comlight)
I denne vesle grå enheten fra Comlight gjemmer det seg blant annet radarsensor for bevegelses-styring samt kommunikasjonsenhet som kan programmeres til styring og samordning med andre armaturer langs veien.
I denne vesle grå enheten fra Comlight gjemmer det seg blant annet radarsensor for bevegelses-styring samt kommunikasjonsenhet som kan programmeres til styring og samordning med andre armaturer langs veien. (Foto: Comlight)
Flomlysene over fotballbanen ved Skåredalen skole i Haugesund styres av bevegelses-sensorer fra Comlight.
Flomlysene over fotballbanen ved Skåredalen skole i Haugesund styres av bevegelses-sensorer fra Comlight. (Foto: Thomas Førde)
Med riktig styring av veilys kan samfunnet spare både energi og hindre lysforurensing, sier Jan Olav Endrerud, som er daglig leder i Comlight.
Med riktig styring av veilys kan samfunnet spare både energi og hindre lysforurensing, sier Jan Olav Endrerud, som er daglig leder i Comlight. (Foto: Rune Hammerstad/Comlight)

Energisparing og kutt i lysforurensingen langs veiene våre kan gjøres enkelt ved bruk av velprøvd sensor- og styringsteknologi. Men langs offentlig vei er dette bare i beskjeden grad tatt i bruk.

Langs 12 kilometer av fylkesveien mellom Tengs og Bjerkreim i Rogaland er det montert nye lysarmaturer med sensorer og sendere. Disse gjør det mulig å dimme ned lyset i perioder om natta når der er liten eller ingen trafikk på veien. Veilysene på den aktuelle strekningen lyser opp både kjørebanen for biltrafikk, samt gang- og sykkelveien ved siden av.

–Vi gjorde dette blant annet for å spare strøm og i tillegg kan vi forlenge levetiden for lysarmaturene, sier seksjonssjef Eivind Stangeland i Rogaland fylkeskommune. Han legger til at erfaringene er gode etter to års drift av den opplyste veistrekningen.

Merkostnadene med slik lysstyring har fylkeskommunen beregnet til ca. 1500 kroner per armatur.

Teknologiselskapet Comlight har utviklet og levert sensorene og styringssystemet til veilysene langs den aktuelle strekningen i Rogaland. Selskapet, som ble stiftet i Sarpsborg i 2007 av gründer Siri Damsleth, tilbyr nå en rikholdig elektronisk enhet som kan plugges direkte inn i moderne LED-armaturer. Enheten inneholder en radarsensor som er styrt av bevegelser på veien eller på bakken under armaturen.

Bevegelse og trådløs styring

Med denne teknologien installert kan driftsansvarlig for en strekning med veilys stille inn systemet slik at lysene om natta dimmes ned til for eksempel 50 prosent av full lysstyrke, til 20 prosent eller helt ned, slik at lysene slår seg av. Det vanligste er neddimming til minimum 20 prosent.

Men hvis det kommer et kjøretøy langs vegen, en syklist eller fotgjenger, vil radarsensoren, som reagerer på bevegelse, sørge for at lysene dimmes opp til full styrke.

I tillegg inneholder enheten fra Comlight utstyr for radiokommunikasjon via 868 Megahertz (MHz). Dermed kan signal sendes fra en armatur til den neste.

På mange veistrekninger er det liten eller nesten ingen trafikk om natta slik at veilysene kan være avslått i lengre perioder. Grafen har Comlight laget ut fra trafikkdata fra Statens Vegvesen på sammenlignbare strekninger.
På mange veistrekninger er det liten eller nesten ingen trafikk om natta slik at veilysene kan være avslått i lengre perioder. Grafen har Comlight laget ut fra trafikkdata fra Statens vegvesen på sammenlignbare strekninger. Illustrasjon: Comlight

–En lysbølge kan sendes trådløst framover og på fylkesveien mellom Tengs og Bjerkreim styrer vi hele 275 lysarmaturer i en kjede, sier daglig leder i Comlight, Jan Olav Endrerud. Han legger til at driftsleder kan innstille systemet etter hvor mange armaturer som skal samordnes og hvor langt ned lysene skal dimmes om natta når den aktuelle veistrekningen er uten trafikk.

Liten trafikk om natta

Sarpsborg-bedriften har levert og installert slike styringssystemer til bruk langs flere fylkesveier og kommunale veistrekninger i Norge. I tillegg har de levert til fotballbaner, turveier, lysløyper, parker og parkeringsplasser.

Det vanligste systemet, som i dag benyttes til styring av lyset langs norske veier og gater, er fortsatt fotoceller. Disse syter for at lyset enten slås helt av eller helt på i forhold til en gitt mengde dagslys som styrer fotocella.

–Med vårt system installert, kan driftsansvarlig blant annet ta ut statistikk, som viser hvor lenge i løpet av natta anlegget er dimmet ned og slik beregne energibesparelsene, sier Endrerud

Selskapet han leder har også levert til en annen fylkeskommunal veistrekning i Rogaland, Høylandsveien på Jæren. Ifølge Endrerud viser foreløpig statistikk at trafikken er svært liten om natta på denne veistrekningen. Derfor blir lysene dimmet ned i mer enn 80 prosent av nattetimene.

Les også

Lysforurensing

Comlight-sjefen sier videre at ifølge selskapets statistikk, er lysene dimmet ned mellom 50 og 70 prosent av tiden per natt på høyt trafikkerte fylkesveier.

På mindre trafikkerte fylkesveier er det neddimming mellom 70 og 85 prosent av tida per natt, mens langs sykkelstier og turløyper er lysene dimmet ned mellom 75 og hele 95 prosent av tiden i løpet av natta.

–Statistikken indikerer at det nærmest er galskap å ha full belysning gjennom hele natten. Dette er sløsing med energi og omfattende lysforurensing, noe som vi tror vil bli den neste miljøkampen, sier Endrerud. Han peker på at det er økende oppmerksomhet rundt lysforurensing som miljøproblem i Norge og ellers i Europa.

–Unødvendig belysning om natta er skadelig for dyr, insekter og mennesker, sier Endrerud, som er litt forundret over responsen de har fått fra Statens vegvesen.

–Vi opplever store regionale forskjeller. En fylkeskommune som Rogaland har vist stor interesse for våre løsninger, men fra enkelte andre regioner har det vært stille. Jeg forundres over at det ikke er mer samordnede krav til veilys fra hele etaten uavhengig av forvaltningsnivå og at det ikke er innført en ordning med å ta i bruk beste praksis, sier Comlight-sjefen.

Ny veileder

–Statens vegvesen reviderer veileder V124, «Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning», sier Arne Jørgensen i Vegdirektoratet.

I veilederen, som skal være klar i løpet av april, blir det pekt på tre aktuelle varianter av lys-styringsteknologi. Den ene er såkalt midtpunkt-dimming. Det vil si at armaturene programmeres slik at de kan dimme gradvis ned til for eksempel 50 prosent lyseffekt midt på natta og deretter gradvis opp igjen.

Den andre løsningen er bruk av bevegelse-sensor som Comlight leverer. Den tredje varianten, som blir beskrevet i veilederen, er såkalte intelligente veilys. Det vil si lysarmaturer som kan fjernstyres og programmeres individuelt.

Ifølge kravene i Vegvesenets veinormal er det bare LED-lys som gjelder ved nye installasjoner.

–Vi har fokus på energisparing og er samtidig opptatt av å unngå mest mulig lysforurensing, sier Arne Jørgensen.

Lysene langs denne turstien ved Glomma i Fredrikstad slår seg på i mørket bare når noen beveger seg langs stien.
Lysene langs denne turstien ved Glomma i Fredrikstad slår seg på i mørket bare når noen beveger seg langs stien. Foto: Comlight

Mest til eksport

Comlight, som er et av selskapene som kan tilby bevegelses-styrt belysning, har hittil levert flere systemer til eksport enn til kjøpere i Norge.

– Vi har hittil opplevd større miljøbevissthet på dette området i land som Sveits og Tyskland, enn fra Norge, sier Endrerud. Selskapet han leder har levert til mer enn 20 land, de fleste i Europa.

Bedriften har en liten kjernestab med fem faste medarbeidere. I tillegg er et større team engasjert på ulike områder gjennom partner-avtaler.

Utvikling av både ny hardware og ny software skjer i Norge, mens produksjonen av elektronikk skjer hos en partner-bedrift i Latvia.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 4/2021.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå