Fra nyttår tar Pladsen over som kommunikasjonsdirektør i Statnett, etter å ha hatt den samme stillingen i bransjeorganisasjonen Energi Norge (tidligere EBL) siden 2003.
Jobbet tett
Det var den mangeårige lederen i Energi Norge, Steinar Bysveen, som i sin tid ansatte Pladsen, og de to samarbeidet nært, fram til Bysveen sluttet i fjor.
– Savner du Bysveen?
– Han er ikke langt unna, han er jo i Statkraft, ler Pladsen.
– Det er ikke slik at jeg går og savner ham, jeg er ikke typen for det. Jeg er veldig fornøyd med å ha jobbet sammen med ham i så mange år. Sammen gjorde vi masse bra. Men det er en tid for alt, sier Pladsen.
Bysveen er nå konserndirektør i Statkraft.
Ulike typer
– Hvordan er Energi Norges nye leder Oluf Ulseth sammenlignet med Bysveen?
– Han er en helt annen type, har en annen bakgrunn. Der Steinar hadde en industriell bakgrunn har Oluf mye politisk bakgrunn. De er ulike som typer, men hovedretningen til Energi Norge er den samme, sier han.
– Så lederskiftet spilte ikke inn på ditt valg om å gå til Statnett?
– Nei, overhodet ikke. Tvert imot. Jeg synes det er spennende å jobbe med flere forskjellige personer over tid. Oluf kommer til å gjøre en kjempejobb i Energi Norge. Når du har jobbet så lenge et sted som jeg har gjort her, bryr du deg om hvordan det vil gå fremover. Og Energi Norge kommer til å gjøre det veldig bra i fortsettelsen, sier Pladsen.
– Hva er ditt beste minne fra tiden i Energi Norge?
– Det er nok den 48 timer lange energy campen vi hadde i forbindelse med Grønn Boks-kampanjen. Vi isolerte 60 eksperter i to døgn og ga dem åtte klimautfordringer som trengte løsninger. Campen er et eneste stort godt minne, 48 timer med høy puls, det var ganske spesielt, sier han.
Optimist
– Hvilke egenskaper gjør at du egner deg for jobben som kommunikasjonsdirektør i Statnett?
– Jeg har jobbet så lenge med disse problemstillingene at jeg begynner å få en viss oversikt. Og som type er jeg den fødte optimist. Det skal litt til for at jeg gir opp, sier han og ler.
– Dessuten liker jeg utfordringer, jeg liker mennesker og å få mennesker til å jobbe sammen. Å løse motsetninger med diskusjon og dialog, det har jeg klokkertro på, sier han.
Psykologiinteressert
Da er det kanskje ikke så rart som det høres ut som at hobbyen hans er kognitiv psykologi.
– Jeg har et hundretall bøker om både sosialpsykologi og kognitiv psykologi. Det er utrolig mye viktig lærdom om hvordan prosesser, dialoger og mennesker fungerer, sier Pladsen.
– Internt i kraftbransjen er det svært mye snakk om omdømme. Hvorfor er dette så viktig?
– Man har alltid et visst mulighetsrom til å få gjennomført det man ønsker. Dette rommet snevres inn eller vider seg ut blant annet som følge av omdømmet, Vi trenger samfunnets aksept for å kunne gjennomføre prosjektene våre på en tilfredsstillende måte, sier Pladsen.
Spenningsforhold
Kraftbransjen kjennetegnes ved at den på noen områder er strengt regulert og underlagt politisk styring, mens det på andre områder er markedet som råder.
– Man befinner seg ofte i skjæringspunktet mellom marked og politikk. I spenningsforholdet som skapes mellom ulike systemer og ulike mål, er kommunikasjon svært viktig, sier Pladsen.
– Hvordan vil du beskrive beslutningsprosessene på energiområdet i Norge?
– Det er en generell tendens til at en del beslutninger og implementeringen av dem ikke kommer i rett tid. Årsaken er at sterke interesser skal avveies mot hverandre. Det krever mye av dialogen som skal finne sted. Storsamfunnets behov skal avveies mot lokalsamfunnets, bare det er en stor utfordring. For når man inngår kompromisser, finnes det ikke noe fasitsvar. Det er ikke slik at det er én løsning som er det riktige og at alt annet er feil. Til ethvert mål finnes det flere mulige veier, sier Pladsen.
Balansekunst
Han påpeker at bransjen nå står foran svært store utbygginger.
– Nå skal vi gjøre det vi har snakket om i mange år. Vi skal gjennomføre alle prosjektene som utløses av elsertifikatmarkedet og nettforsterkningene som må til. Vi skal oppgradere energisystemet samtidig som det skal fungere hver eneste dag. Det kommer til å bli en kjempeutfordring. Det blir noe av det mest spennende med å jobbe i Statnett, å klare å håndtere balansen både på kort og lang sikt – det er virkelig en balansekunst, sier Pladsen.
– Hvordan tror du kraftsystemet utvikles i fremtiden? Først skulle det bygges veldig mye kabler veldig fort, og så tar det plutselig en god del lengre tid en antatt?
– Drivkreftene som ligger under, har ikke endret seg. Klimautfordringen og det generelle energibehovet er der fortsatt, og det politiske rammeverket vedtatt av EU er også der. Endringene i hastighet er mer for løypemeldinger å regne. Samtidig er det selvsagt viktig at vi er gjenkjennbare over tid. Retningen tror jeg uansett har ligget fast og vil fortsette å gjøre det, sier Pladsen.
Ikke over i 2020
– Men er det ikke fare for at det tar for lang tid med utsettelser, slik at europeerne finner seg annen balansekraft?
– I hvilken grad disse mulighetene skal utnyttes, er et politisk spørsmål. Det blir spennende å se hvor mye politisk trøkk som legges bak. Samtidig må vi huske at verden ikke slutter i 2020. Utviklingen kommer til å fortsette, sier Pladsen.
