Det var aldri noen tvil om at Ingrid Schjølberg skulle bli ingeniør. Helt fra hun begynte å gå tuslet hun etter faren Martin, som var sivilingeniør i maskin. Han syntes det var den naturligste ting i verden å ta med 2-åringen Ingrid på jobb ved Rapp-fabrikken i Bodø, å la henne bla i Teknisk Ukeblad så fort hun ble interessert i å lese, og å svare på alle hennes spørsmål og barnlige undringer om jobbene hans hver gang hun spurte.
Da Martin på oppdrag for Norcem tok med hele familien til Vest-Afrika fra Ingrid var ni til 13 år for å drive fabrikker der, ble nok bare hennes idé om at ingeniørfag var spennende bekreftet. I Ghana fikk hun gå på internasjonal skole, knytte vennskap med folk fra hele verden, og se hvordan tomme tomter ble omgjort til yrende industri og nødvendige arbeidsplasser.
– Han var flink til å ta oss med, og jeg kunne veldig mye om sementproduksjon da jeg var liten. I tillegg har jeg alltid vært interessert i matematikk og fysikk. For meg var det å bli sivilingeniør nokså opplagt, sier Schjølberg.
Men da hun på 80-tallet flyttet fra foreldrene på Røyken utenfor Asker til farmoren i Trondheim for å studere ved NTH var det ikke maskin, men datateknikk hun valgte.
– Jeg var fasinert av roboter, og det lå under kybernetikk. For å velge kybernetikk, måtte du starte med datateknikk, forklarer hun.
I dag er Ingrid Schjølberg dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) ved NTNU, med ansvar for 8000 studenter ved syv ulike institutter. Her utdannes mange av de som skal forme vår fremtid i en hverdag som vil bli mer og mer avhengig av kunstig intelligens og autonomi, med et økende behov for avanserte sensorer, høyere datakapasitet, mer bærekraftige energisystemer og stadig bedre cybersikkerhet.
Hun startet i jobben for et drøyt år siden, men fordi hun tok over midt i en åremålsperiode, har hun allerede måttet søke på sin egen jobb på nytt. Nå er de inne i en intervjufase, og om hun får fortsette i fire år til blir avgjort rett over nyttår.
– Min hovedmotivasjon for jobben er at jeg mener ingeniørene er med på å redde verden. Det å utdanne over 1600 kandidater hvert år, og være med og bidra til å levere forskning som gjør at vi får til en digital omstilling, det er utrolig motiverende. For digital omstilling er grønn omstilling. I tillegg føles det kjempeviktig å være med og utvikle det digitale området til å også anvendes på nye måter. Jeg brenner jo for digital omstilling etter å ha jobbet med robotisering og automatisering nesten hele livet, og akkurat nå mener jeg at jeg får best til å bidra til det som dekan, sier Schjølberg.
Student i en pandemi
Hun fikk bare ledet fakultetet i et drøyt halvår før korona-pandemien endret hverdagen for en hel verden. Til tross for hennes egen iver etter digital omstilling, og en studentbase som sannsynligvis er rustet for å takle en slik hverdag bedre enn de fleste, innrømmer Schjølberg at det ikke bare er fordeler med at mye av undervisningen har blitt heldigital.
– Det er krevende å være student i høst. Du får ikke det samme studentmiljøet som du har til vanlig, noe som er ekstra utfordrende for de ferske studentene som ikke nødvendigvis har så stort nettverk. Når mye av undervisningen blir digital, får studentene mye færre møteplasser, og noe av det viktigste med forelesningene slik jeg ser det er jo faktisk det å møte medstudenter og diskutere. Som universitet skal vi ikke bare lære ungdommene fag, men også sørge for at de utvikler seg som mennesker. Det gjør de ved å sitte i samme rom, jobbe i grupper, samarbeide, diskutere og løse utfordringer sammen. Det er en utrolig viktig del av studenttilværelsen som jeg er veldig redd for at vi mister nå. Det kan vi ikke, sier hun bestemt.
Derfor har de satt av ekstra velferdsmidler til sosiale tiltak, og startet enn ordning med kull-koordinatorer som skal gi ekstra oppfølging til årskullene. I tillegg til at hun som før pandemien har med tillitsvalgte studenter i ukentlige ledermøter, og holder faste møter med alle de 12 linjeforeningene ved fakultetet hver måned.
Fortsatt mener hun korona-situasjonen er utfordrende. Ikke bare for studentene, men også for foreleserne som må endre måten de underviser på. Det blir en annen presentasjonsmekanikk når forelesningene må være forhåndsinnspilt, og regning på tavle skal byttes ut med en powerpoint. Schjølberg har også uttrykt flere ganger at hun frykter økt juks når vanlig eksamen gjøres om til hjemmeeksamen.
– I noen av matematikkfagene hvor det er en viss strykprosent hvert år, var det en mye større andel som besto i vår da eksamensreglene ble endret. Det er helt klart at hjemmeeksamen øker sjansene for juks, særlig i matte hvor det er to streker under svaret. Vi håper ikke denne situasjonen blir langvarig, men når vi nå må kjøre flere hjemmeeksamener må vi nok endre måten vi lager oppgavene på, sammenlignet med slik vi tradisjonelt har gjort det på teknologisiden, sier hun, og understreker at hun ikke ønsker å svartmale situasjonen:
– Det er en stor fordel at studentene får brukt forelesningene på en helt annen måte når de kan se dem igjen og igjen. De kan stoppe når de trenger pause, og spole tilbake om det er noe de ikke forstår, så jeg vil tenke at læringsutbyttet for mange kan være større nå.
Roboter og arbeidsplasser
Selv ble hun uteksaminert som sivilingeniør i teknisk kybernetikk ved NTH i 1990, og fortsatte rett på doktorgraden. Den tok henne til Sveits, hvor hun i et år jobbet ved Cern med fjernstyrte robotiserte inspeksjonsløsninger i partikkelakseleratortunnelen. Det var ny teknologi den gangen, og ble brukt i områder av tunnelene som var utilgjengelige for mennesker.
At roboter stjeler arbeidsplasser er bare en floskel som fortsatt henger ved
– Jeg er veldig opptatt av at roboter ikke stjeler arbeidsplasser, men faktisk bidrar til å sikre dem ved å skape nye tjenester, og flytte mennesker fra en type oppgave til en annen. Det har vi holdt på med helt siden den industrielle revolusjonen. At roboter stjeler arbeidsplasser er bare en floskel som fortsatt henger ved, sier Schjølberg.
En stor del av hennes egen forskningsaktivitet er knyttet til bruk av roboter under vann, både til overvåkning og inspeksjon. Her ser de på forbedret navigasjon og bruk av kunstig intelligens slik at robotene kan gjøre enkle manipuleringsoppgaver. Det kan være å skru på en ventil på et subsea olje- og gassanlegg, plukke søppel fra havbunnen eller å ta prøver av vannkvaliteten under merder i oppdrettsanlegg.
– Det er fortsatt en del oppgaver – særlig i havbruksnæringen – som fortsatt løses av dykkere. Når robotene tar oppgaven på havbunnen, vil mennesket fortsatt være i loopen som operatør. Noe av det viktigste i all teknologiutvikling er at det gjøres i tett samarbeid mellom utvikler, bruker og sluttbruker. Man trenger det samspillet, sier Schjølberg.
Hun er opptatt av at samspillet ikke er mulig om man ikke tar hensyn til sluttbrukeren. Ikke minst gjelder det i utvikling av kunstig intelligens. Her mener hun velferdsteknologi er et godt eksempel.
– For å sikre at vi tar hensyn til brukerperspektivet, må vi jobbe på tvers av fag. Teknologer kan ikke utvikle velferdsteknologi uten et tett samarbeid både med medisinerne og de som jobber i hjemmetjenesten. Derfor er det utrolig viktig at våre studenter lærer seg å respektere andre fagområder, og å forstå at de faktisk må samarbeide tverrfaglig for å kunne løse de store samfunnsutfordringene, sier hun.
Hjemme har Schjølberg ikke overraskende mange smarthusløsninger, dingser som styres med apper – og både gressklipper- og støvsugerrobot. Selv om hun lett innrømmer at hun og mannen Gunleiv, som også er kybernetiker, ikke nødvendigvis er representative for alle i midten av 50-årene når det kommer til teknologiforståelse, mener hun at vi blir «teknologivante» i så stor hastighet at skepsisen til kunstig intelligens og robotiserte hjelpemidler vil være borte med neste generasjon.
– Folk som vokser opp med nettbrett og avanserte mobiltelefoner de styrer alt fra alarmer til lys med, vil ikke føle den samme skepsisen til å trykke på en knapp om de trenger hjelp eller å bære fallsensorer på kroppen som flere av dagens eldre mennesker gjør. For dem vil robotiserte hjelpemidler bli et kjempeviktig bidrag til at de kan bo hjemme lenger når de blir gamle, og løsningene vil være mye mer personifiserte og med en mye bedre menneske-maskin-interaksjon enn det vi ser i dag, sier hun.
Tekstlikhet oppdaget under sensuren i 2014
IT-dilemmaet
For er det én ting IE-dekanen er sikker på, så er det at robotene er kommet for å bli.
– Jeg tror at alt som kan robotiseres vil robotiseres i fremtiden. Frem til nylig har utviklingen vært begrenset av lite fleksibilitet i systemene, dyre investeringer og stort behov for spesialkompetanse for å kunne programmere og drifte en robot. Det har blant annet gjort det vanskelig for mange mellomstore norske selskaper å automatisere. Men nå er vi allerede på vei inn i en tid med mye lavere priser på materialer, avanserte sensorer, følere og integrerte kamera som gjør at det også finnes billigere roboter som kan samhandle med mennesker. De har innebygde sikkerhetssystemer som gjør at de stopper om de dunker borti noe, slik at de ikke lenger trenger stå i bur, og kameraer og avansert interaksjonsteknologi gjør at vi kan vise den med hendene hva den skal gjøre, istedenfor å programmere den, sier hun, og understreker at vi fortsatt bare er i starten av utviklingen.
I mange år har vi sagt at barna ikke kan sitte så lenge foran en skjerm fordi det er skadelig for dem, men nå viser det seg at det også er skadelig for miljøet
– Nå får vi 5G, og etter hvert 6G og 7G. Da vil jo kommunikasjonsteknologien revolusjonere hvordan vi kan overføre data, både i mengder og hastighet. Det er både utrolig spennende – og skremmende.
Det skremmende i så måte, mener hun er hva den uunngåelige elektrifiseringen – og den nødvendige it-industrien – krever av ressurser.
– Det er et dilemma. I mange år har vi sagt at barna ikke kan sitte så lenge foran en skjerm fordi det er skadelig for dem, men nå viser det seg at det også er skadelig for miljøet. CO2-utslippene fra IKT-bransjen står for 1,4% av de globale utslippene, og de vokser. Hvert enkelt Google-søk vi gjør medfører 0,2 gram CO2-utslipp – og vi har over fem milliarder søk hver eneste dag.
– Du mener vi blir digitalt sløve. Hva legger du i det?
– Vi jager hele tiden etter nye dingser, nye applikasjoner, raskere nettforbindelse og mer oppgraderte telefoner. Vi har 4G, maser om 5G, og vil snart kreve 6G og 7G. Vi blir mer og mer tilgjengelige, får mer og mer ressurser, og vi bruker de uten å tenke over konsekvensene. Vi blir bare dratt inn i det, uten noe bevisst forhold til at alt vi streamer og hvert søk vi gjør faktisk gir CO2-utslipp. For ikke å snakke om mineralressursene som kreves for å lage alle dingsene vi bytter ut annethvert år. Det er sløvt, og virkelig noe å tenke på, synes jeg.
Schjølberg støtter utforskingen av mulighetene vi har til å hente ut mineraler på norsk kontinentalsokkel, nettopp fordi vi vil trenge mye mer mineraler for den storstilte elektrifiseringen verdenssamfunnet står overfor.
I de fem årene hun var direktør for havromsatsingen ved NTNU hadde de tverrfaglige programmer som ikke bare tok for seg de geofysiske prosessene og leteteknologien for mineralutvinning på havbunnen, men også økonomiske modeller og etiske perspektiver.
IT-industrien er nødt til å tenke bærekraft og sirkulærøkonomi. Jeg tror det blir helt avgjørende hvis vi skal klare å nå både Parisavtalen og FNs bærekraftmål
Nå har IE-fakultetet ved NTNU en satsing som heter Energy Efficient Computing, hvor de ser på alle aspekter fra valg av komponenter og elektronikk til programmering for å sørge for at hele totalsystemet blir mest mulig energieffektivt. Neste år starter de en ny bachelor innen digital elektrisk energi, med mål om å utdanne kandidater som både har kompetanse innen fornybare energisystemer og digital kompetanse for å realisere og videreutvikle smart grid-systemer.
– Også IT-industrien er nødt til å tenke bærekraft og sirkulærøkonomi. Jeg tror det blir helt avgjørende hvis vi skal klare å nå både Parisavtalen og FNs bærekraftmål. Nesten ingen av bærekraftmålene kan nås uten digital teknologi. Enten du snakker om likestilling mellom kjønnene, god utdanning, bærekraftige byer, livet i havet eller å stoppe klimaendringene, så har målene en digital komponent. Det er derfor mitt budskap til ungdom som er interessert i realfag er at de bør bli ingeniører slik at de kan bidra til at vi kan ta i bruk teknologi som gjør at vi får til en bærekraftig utvikling og kan løse store globale utfordringer, sier hun.
Lagringsutfordringen
Et annet bærekraftmål er ren energi til alle, og en stor global utfordring er hva slags drivstoff som skal erstatte de fossile. Selv kjører Ingrid dieselbil, men hun har ledet IEAs globale nettverk for hydrogenteknologi i 13 år, fra hun jobbet i Sintef på midten av 2000-tallet, til hun ble IE-dekan i fjor. Årsaken til at hun fortsatt kjører dieselbil og ikke hydrogenbil er enkel:
– Vi mangler en infrastruktur à la et bensinstasjonnettverk. Når folk ikke kan fylle gasstanken, vil de heller ikke kjøpe hydrogenbil. Det var ikke mange som kjøpte elbil før ladenettverket kom på plass heller.
Men det er bruk av hydrogen og hybride løsninger i grønn maritim skipsfart Schjølberg både har forsket på og vært mest opptatt av.
– Status er at det fortsatt er veldig mye å gjøre. I tillegg til at vi også her mangler en infrastruktur, må vi klare å utvikle brenselcellesystemer som har stor nok kapasitet til å kunne drive fremdriftssystemet på store skip, samtidig som de tåler et maritimt miljø. Det er heller ingen tilfredsstillende løsning for hvordan man skal frakte med seg all hydrogenen. Gasstanker tar mye plass, og selv om det nå er snakk om lagring i metaller er også det noe som krever mer forskning før kommersialisering, sier hun.
– Når ser du for deg at hydrogen kan bli et reelt drivstoffalternativ til sjøs?
– Med løsningene og lagringsmulighetene vi har i dag er hydrogen mest egnet til fritidsbåter og andre båter som skal gå korte distanser. For de store frakteskipene tror jeg det er mye, mye lenger frem. Men heldigvis får man redusert utslippene betydelig i skipsfarten uten hydrogen – enten med metanol og ammoniakk, eller hybride løsninger som batteri og diesel. Men fordelen med brenselceller fremfor batterier er at de krever mindre mineraler og ikke har de samme miljøutfordringene i et livsløpsperspektiv.
Selv om teknologien stadig utvikles, og det kommer nye kull med kunnskapshungrige studenter til NTNU hver høst, verdsetter Ingrid Schjølberg at ikke alt endrer seg i samme takt. Hun må smile når hun ser at matteboken hun selv leste som NTH-student på 80-tallet fortatt er pensum, og synes det er fint å komme hjem til huset hun og familien har tatt over etter farmoren ved arbeidsdagens slutt. Selv da Ingrid og Gunleiv tok med seg alle de tre barna til Tyskland i fire år på jobb for hhv. Sintef og Statoil beholdt de det huset.
– Vi ønsket at barna skulle få komme tilbake til samme sted. Selv om de ikke er barn lenger er det fortsatt godt når de kommer hjem så jeg kan stelle litt for dem.
Havarikommisjonen: Tretten bru burde vært stengt etter kontroll i 2016
