Gründer og daglig leder Steven Foss har bokstavelig talt sett lyset i en ny bransje. Etter oljeprisfallet i 2014 falt omsetningen. Antall ansatte måtte reduseres fra 70 til 40. Løsningen ble å endre strategi. Bedriften måtte ha flere produktbein å stå på. Og ny kompetanse måtte inn.
– Vi har ansatt flere med doktorgrad innen fysikk, kjemi og materialteknologi. Nå er Statens vegvesen blitt vår tredje viktigste kunde nettopp fordi vi har klart å utnytte vår kompetanse fra subsea til samferdsel, sier Foss til Teknisk Ukeblad.
Bedriften har produsert bakkeelektronikk og nær 700 LED-lys som nå skal monteres på midtrekkverk i motorveien fra Dal til Minnesund. Denne E6-strekningen fikk ledelys for åtte år siden, men verken elektronikk eller lamper har tålt belastningen.
– Alt en lampe ikke liker, finner du nede i betongkummene som rommer den avanserte elektronikken. Det er vann, sand, veisalt og is som fort gir trøbbel i form av kondens og korrosjon. Siden vi alltid har vært gode på å gjøre ting vanntett, fikk vi først en forespørsel fra Statens vegvesen om vi kunne se på styringselektronikken til lysene, sier Steven Foss.
Deretter fikk Fosstech også i oppgave å se på selve LED-lysene. Ingeniørene designet en hermetisk forseglet lampe med en konvensjonell kuppel. Støpings- og kapslingsteknologi er i stor grad overført fra selskapets kompetanse med subseaprodukter som sonarer og kabler.
Reineier om vindkraftutbyggerne: – De er like ille
Testet i trykkammer
– Så vidt vi vet, er vi de første i verden som støper inn LED-lys på denne måten. Vi har testet de i et trykkammer som tilsvarer 6.000 meters dyp. I laboratoriet vårt har vi gjennom et år testet lysene mot ulike belastninger av fuktighet, salt, frostsprengning, kjemikalier, UV-bestråling og støv, sier Foss.
Siden lampene sitter nede på rekkverk, må de også tåle mekaniske belastninger som snøbørsting av rekkverket, snø fra plog, steinsprut og ikke minst høytrykkspyling.
– Våre lamper har ikke glass som kan knuses. Domen – eller kuppelen – er helstøpt i massiv polyuretan, sier Foss.
UV-testing er ikke nødvendig for subsea-utstyr, men her testet man tre varianter av polyuretan til kuppelen. Alle tre skulle være UV bestandig, de to første feilet, mens den tredje tålte 20 års belastning. En annen test viste at det måtte et to tonns trykk fra baksiden for å trykke lampen ut av huset.
Byggeleder Kjell Bjørseth i Statens vegvesen sier til TU at det har vært store utfordringer med kvaliteten på ledelysene langs E6 fra Dal til Kolomoen siden de første lysene ble montert for snart 10 år siden.
E6 mellom Dal og Kolomoen er forsøksstrekning for denne teknologien. Del av prosjektet E6 Gardermoen - Biri. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
– Det var første generasjon teknologi hvor noe var produsert i Tyskland og Polen. Vi har hatt store kostnader knyttet til vedlikehold. Når vi nå bruker cirka 20 millioner på å skifte all elektronikk i bakken på den 54 kilometer lange strekningen, er det en pris vi må betale for å drive teknologisk utvikling.
Historisk havvind-kontrakt: Vil levere energi fra 2030-2031
Miljøtiltak
Ifølge Bjørseth har Fosstech gitt Statens vegvesen en forventet levetidsgaranti på inntil 10 år for bakke-elektronikk og lamper.
På strekningen Dal-Minnesund som ble åpnet i 2011, skal alt av elektronikk i bakken og lamper på midtrekkverk skiftes ut med en leveranse fra Fosstech. Monteringen pågår nå og skal være ferdig før sommerferien. De cirka 1 meter dype kummene med elektronikk er plassert med 40 meters avstand. LED-lampene har hvitt lys langs rekkverk, gult ved avkjøringer og rødt for å hindre feilkjøring.
Den nyeste parsellen fra Minnesund til Tangen som sto ferdig i 2014, har såkalt tredje generasjon LED-lys. Disse har såpass god kvalitet at de bare vil bli skiftet ut etterhvert som de faller ut. Her er alle koblinger og drivere for LED-armaturen i kummene, fornyet med utstyr fra Fosstech.
Prosjektleder Taale Stensbye i SSV sier at valget av ledelys som konsept for ti år siden ble gjort blant annet for å spare strøm. Det er gjort beregninger som viser at SSV kan spare flere millioner på å bruke ledelys sammenliknet med veilys fra stolper langs veikanten.
– Dette var også et miljøtiltak. Tradisjonell veibelysning medfører en lysforurensning vi ønsket å unngå. Det er verdt å merke seg at det bare er Norge som har tradisjonell veibelysning på motorveier utenom tettbygde strøk.
Utvikler smarte undervannsdroner: De vil avsløre havets hemmeligheter
Ulykkestallene halvert
Ifølge Stensbye er ulykkesfrekvensen halvert på strekningen Dal-Kolomoen til tross for høyere trafikkhastighet.
– Men det skal også sies at ikke alle bilister er like fornøyd. Vi har undersøkelser som viser at det fortsatt er en relativt stor andel eldre bilister som mener tradisjonell veibelysning gir best kjøreforhold, sier Stensbye.
Daglig leder Steven Foss i Fosstech mener kontrakten med Statens vegvesen kan bli starten på et nytt industrieventyr der en stor del av virksomheten dreier seg om teknologioverføring fra oljeindustri til samferdsel.
– Vi har gjort hele utviklingsløpet selv og på sikt ser jeg ikke bort fra at vi kan sette opp en egen fabrikk for å serieprodusere helstøpte LED-lys. Vi har nå et prøveprosjekt med SSV i Drammen der vi har installert en støpt LED-lyslist på Øvre Sund Bru og vi er i samtaler med flyplassen på Torp, sier Foss.
Fortsatt er sonar- og kabelsystemer for Kongsberg Gruppen det viktigste produktet for Fosstech. Men bedriften har også utviklet produkter innen fiskeri og forsvar.
I samarbeid med Havforskningsinstituttet har de utviklet en sensor til bruk på trålere, en trykkbasert sekkutløser som utvider trålposen ved stor fangst, slik at fisken ikke skvises og dør.
– Vi har også levert et avansert ekkoloddsystem til en av Natos marinebaser i Tyrkia. Det ligger på sjøbunnen som beredskap mot inntrengere og må derfor kunne skille mellom dykkere og delfiner, sier Steven Foss som også håper å kvalifisere seg for en leveranse til de fire nye ubåtene som tyske ThyssenKrupp Marine Systems trolig skal produsere.
Steven Foss er ikke lenger ene-eier av bedriften han startet for 22 år siden. Otterlei Group i Arendal med en milliard i omsetning kjøpte i fjor 40 prosent av aksjene.
Merd blåste bort, men de gir seg ikke: – Vi har vel stort sett feilet
