KØBENHAVN: – Vi vil ikke la oss presse. Vi rokker ikke ved vårt 1,5-gradersmål!
Det sier øystaten Tuvalus statsminister Apisai Ielemia under et pressemøte i Bella Center.
Følelsene ligger tjukt utenpå ham. Han mener at hele Tuvalu er i ferd med å gå til grunne.
Ikke over 1,5 grader
De andre forhandlingslandene, også Afrika, ser ut til å være enige om at man må prøve å akseptere en global oppvarming på maksimalt to grader temperaturøkning fra førindustrielt nivå.
Men det er altfor mye for øystatene i Stillehavet. De føler at de har tapt sin sak alt før møtet er over.
– Togradersmålet kan drepe tusener. De rike landene bør endre posisjon. Jeg undertegner ingenting over 1,5 grader, fastslår Ielemia.
– Kommer til å dø
Han svetter i det sterke lyset. Tjue-tretti kameraer fra verdenspressen rettes mot ham.
– Vi får mye støtte utenfor denne bygningen. Folk ser oss på TV og støtter vår kamp for overlevelse. For vi kommer til å dø, sier Ielemia.
Han får spørsmål om han har tenkt å flytte befolkningen.
– Lager mye bråk
– Vi har ingen plan. Kommer det en orkan har vi ingen steder å gå. Vi må bare være der. Når syklonen kommer er det hver mann for seg selv, vi har ingen fjell å klatre opp på. Det er jo derfor vi lager så mye bråk, sier Ielemia.
– Vi ønsker å leve som en nasjon blant nasjoner. Det er vår rett, sukker han.
Øystatene er allerede utsatt for både erosjon og tørke. Fortvilete representanter for øystatene har deltatt på en rekke demonstrasjoner og møter for å markere sine synspunkter, men de føler at de ikke når fram.
Vannkraftverket utsatt
– Det har vært mindre regn hos oss. Vi har et vannkraftverk på Fiji, og produksjonen går ned. Det ble nylig innkalt til krisemøte med næringslivet, sier Taito Tabaleka Nakalevu fra Fiji under et foredrag arrangert av Cicero senter for klimaforskning på båten Norrøna ved Nordre Toldbod i København.
Nakalevu representerer sekretariatet for Stillehavets miljøprogram (SPREP), og forteller om en fortvilet kamp mot vannet.
– Erosjon er et stort problem. Hvis landet ditt vaskes bort kan du ikke bare flytte. Alt land hos oss er i bruk. Hvordan håndterer du det? spør han.
.png){kind=logo}
Støper betong
Øystatene ønsker nå penger til tiltak for å beskytte seg. I alle fall i de landene som ligger såpass høyt at de kan ha en framtid trass i havstigningen som forskerne spår vil fortsette lenge ennå.
– Man støper nå betong rundt åkrene for å beskytte dem mot vannet, sier Nakalevu.
Enkelte stater ligger likevel så lavt at det i lengden ikke er mulig å verne seg mot havet.
Ønsker verdighet
– Må folk i disse øystatene begynne å planlegge flyttingen?
– Alle land har planer for det. Men i forhandlingene vil de ta tyren ved hornene. De vil ha penger til tilpasning, men for noen øyer må man bare flytte. Men vi ønsker å flytte med verdighet. Vi ønsker utdanning for våre unge.
– Dere frykter å måtte flytte til New Zealand eller Australia og ende opp som flyktninger?
– Nettopp.
Tror fortsatt
Nakavelu tror fortsatt det er mulig å snu utviklingen, selv om 1,5-gradersmålet ser ut til å være vanskelig å nå.
– Vitenskapen sier at vi fortsatt kan slå tilbake. Selv om vi har passert 350 ppm CO2 i atmosfæren (som tilsvarer omtrent 1,5 grader ifølge klimapanelet, red.anm.) og nå er på 386 ppm. Vi kan klare det. For oss handler det om vår eksistens.
Øystatene som har samlet seg i gruppen AOSIS er skuffet. De føler at de rike landene ikke er villige til å ofre noe for å redde dem.
– De vil ikke gi opp livsstilen sin. Det kan koste dem noen kroner. De vil ha tid. Vi har ingen tid, sier Nakalevu til Teknisk Ukeblad.
