– Vi kan ikke si at Norge er i førersetet, sier klimaforsker Helge Drange ved Universitetet i Bergen til Teknisk Ukeblad.
Han sitter i styringsgruppen for Klima21, som denne uken la fram en rapport om behovet for klimaforskning.
På smertegrensen
Drange etterlyser større kapasitet på norske supercomputere.
– Vi har akkurat hatt nok ressurser til de minimumskjøringene som inngår i rapportene fra FNs klimapanel. Vi er nær smertegrensen, men på plussiden. Det er behov for økte ressurser, sier Drange.
160 teraflops
Klimaforskningen bruker i dag 16-20 prosent av den norske tungregnekapasiteten på 160 teraflops (tera=10 12) og med 1200 terabyte total lagringskapasitet, ifølge en av arbeidsgruppene under Klima21-prosjektet. Kapasiteten er planlagt å dobles hvert andre år.
Men klimaforskningen vil trenge 50 prosent større tungregnekapasitet enn det staten legger opp til, ifølge arbeidsgruppen.
Trenger 1 milliard
Klima21 la fram sine råd for regjeringen denne uken. De ønsker blant annet en milliard ekstra til klimaforskning, blant annet infrastruktur.
– Vi må tilrettelegge for en best mulig forskning, sier Siri Hatlen, leder for styringsgruppen i Klima21, til Teknisk Ukeblad. – Det er et økende behov. Det er kamp om ressursene både på beregningsinfrastruktur og måleinfrastrukturer.
Frykter for nøkkelpersonell
– Vi kan uten problem og vil også absorbere de tre-fire-fem neste generasjonene av supercomputere, sier Helge Drange.
– Skal vi kjøre en global klimamodell over tusen år, så setter det begrensning på den regnekraften man har i dag.
Forskerne etterlyser både mer prosessorkraft og mer kapasitet for å lagre store datamengder over lang tid.
– Det er absolutt nødvendig med økt regnekapasitet, lagringskapasitet og kunnskap for at vi skal kunne gjøre de tingene vi må gjøre for å gi de rette svarene til samfunnet og politikerne, sier Drange.
– Må sikre infrastruktur
– Det vi har understreket er at man må få dette på plass tidlig, så man har på plass infrastruktur når forskningen utvikler seg videre, sier Hatlen.
Drange mener dette er det som haster mest innenfor forskningen på klimasystemet.
Sårbar
– Vi må sikre langsiktig finansiering av de personene som har nøkkelkunnskap om modellering. Dette er en lite meritterende aktivitet, men mange bruker resultatene fra disse modelleringene. Dette er en liten investering i forhold til hva du får igjen. Vi er i en sårbar situasjon, sier han.
