DEBATT: Terminologi

Dårlig terminologi i norske media

Teknologer burde kjenne til egen terminologi, men det er en salig røre av feilaktige uttrykk.

At uttrykket kraft blir brukt i dagligtale henger igjen fra 1800-tallet fordi man da ikke skilte mellom kraft og energi. Da vi nå er inne i enda et nytt årtusen burde elenergibransjen fått ordnet opp i denne feilaktige terminologien, skriver forfatteren av debattinnlegget.
At uttrykket kraft blir brukt i dagligtale henger igjen fra 1800-tallet fordi man da ikke skilte mellom kraft og energi. Da vi nå er inne i enda et nytt årtusen burde elenergibransjen fått ordnet opp i denne feilaktige terminologien, skriver forfatteren av debattinnlegget. (Illustrasjonsfoto: Kristofer Ryde/Lyse)

Teknologer burde kjenne til egen terminologi, men det er en salig røre av feilaktige uttrykk.

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Som tidligere lærer i den videregående skole Håndverk og Industri og som forfatter av lærebøker, har jeg forsøkt jeg å lære elevene riktig terminologi. Spesielt når det gjelder tekniske uttrykk.

Dette er imidlertid ikke så lett da elevene i mange år har blitt matet med mange feilaktige ord og uttrykk fra ulike media i Norge. NRK og avisene har her en viktig påvirkning.

Spesielt innen elenergibransjen er det mye rart. Man skulle tro at teknologer i bransjen burde kjenne til sin egen terminologi. Når man ser på skriv man får fra lokale energiverk, samt i artikler i fagtidsskrifter fra elenergibransjen, er det en salig røre av feilaktige uttrykk.

Kraft og energi

For å nevne noen:

Strømpris, strømleverandør, kraftverk, atomkraft, kraftmarkedet.

At uttrykket kraft blir brukt i dagligtale henger igjen fra 1800-tallet fordi man da ikke skilte mellom kraft og energi. Da vi nå er inne i enda et nytt årtusen burde elenergibransjen fått ordnet opp i denne feilaktige terminologien. Det er jo folk i bransjen selv som skulle være spesialister på dette.

Kraft er en vektor, og angis derfor med en tallstørrelse og en retning. SI-enheten for kraft er newton. De som benytter uttrykket elektrisk kraft mener ganske sikkert elektrisk energi.

I tidligere tider ble energien i elver og fosser utnyttet til å drive vannhjul som i sin tur drev kvernhjul, sager og andre innretninger.

Nå omformes energien i vannmasser som faller fra ett nivå til ett annet til elektrisk energi i et vannenergiverk.

I Norge er nesten alle våre energiverk drevet av vann. Da er det ikke så viktig å ha med ordet vann og vi kunne vi for eksempel kalle dem elenergiverk, eller elektrisitetsverk eller enda enklere, e-verk.

Elenergipris

Det som elenergiverket selger til sine abonnenter er ikke kun elektrisk strøm men også spenning. Alt dette over en viss tid. Dette heter energi.

Elektrisk energi er produktet av strøm (ampére) ganger spenning (volt) ganger tid (timer). En praktisk måleenhet for elektrisk energi blir derfor kilowatt-timer. (kWh, hvor h står for hour). Matematisk slik:

U x I x t. Og med måleenheter: (volt x ampére x timer).

De som selger elektrisk energi har en energipris på et antall øre per kilowatt-time.

Dette burde derfor ikke kalles strømpris eller enda verre kraftpris, men elenergipris.

 Hvis det var prisen på elektrisk strøm man mente, skulle måleenheten være øre/ampére.

Om det var prisen på elektrisk kraft man mente skulle måleenheten være øre/newton.

I virkeligheten er det jo øre/kWh.

Les også

Atom- eller kjernekraft

Energi kan også måles i joule og på melkekartongen står det helt riktig at energiinnholdet er angitt i joule.

Når det gjelder uttrykket atomkraft er det ikke atomene som er det viktige. Alt i hele universet er oppbygget av atomer. Det viktige er kjernene i atomene. Disse kan bli spaltet, og dette frigjør store mengder energi.

(På engelsk heter det nuclear energy. Nucleus = kjerne)

Dårlige uttrykk

Eksempel på dårlige uttrykk og hva de burde hete:

Vannkraftverk             Vannenergiverk

Atomkraftverk            Kjerneenergiverk

Kullkraftverk              Kullenergiverk

Vindkraftverk             Vindenergiverk

Bølgekraftverk           Bølgeenergiverk

Gasskraftverk             Gassenergiverk

Solkraftverk               Solenergiverk

Elektrisk kraft             Elektrisk energi

Kraftmarked               Elenergimarked

Strømpris                    Elenergipris

Atomvåpen                 Kjernevåpen

Andre feilaktige uttrykk som ofte blir brukt i norske media og hva de burde hete:

Sekundmeter               Meter per sekund 

Østerrisk                     Østerriksk

Hastighet                    Fart

Les også

Fart og hastighet

Hastighet er ikke det samme som fart. Hastighet er en vektor og angis derfor med en tallstørrelse og en retning.

Fart heter på engelsk speed. Fartsmåleren i bilen kalles ofte speedometer.

Det er bilens fart som blir målt, ikke hastighet. Hastighet heter på engelsk velocity. Hastighetskontroll bør derfor hete fartskontroll.

På engelsk heter det: The speed of light. Derfor bør det på norsk hete: Farten på lyset

På norsk kaller vi ofte pc for datamaskin.

Ikke noe land jeg kjenner til kaller en pc for en maskin. En maskin er: En anordning som omvandler en energiform til en annen. En pc får data inn, behandler dataene og sender data ut.

En tradisjonell bilmotor er en maskin. Den omvandler kjemisk energi til varmeenergi og litt mekanisk energi. 

Tidsur er et uttrykk som også blir brukt i norske media. Alle ur måler tid, slik at dette blir smør på flesk. Det man antakelig mener er et ur som kobler ut og inn for eksempel et elektrisk apparat. Da burde man for eksempel kalle det et koblingsur.

Når TV-reportere kommenterer slalåm, kan man ofte høre dem si at kjøreren setter seg ned i hockey. Dette er et misforstått uttrykk. Det er egentlig et tysk ord som heter Hocke, som betyr å sitte på huk.

Les også

Kommentarer (30)

Kommentarer (30)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå