Resirkulering av turbinblader

Danske forskere vil resirkulere turbinblader innen tre år

Danske Vestas har sammen med danske forskere utviklet teknologi for å resirkulere turbinblader. Innen tre år skal løsningen være kommersiell.

Vestas ønsker å gjenvinne komposittmaterialer i vindkraft-turbiner. Foto:  Frank Boutrup Schmidt/Vestas
Vestas ønsker å gjenvinne komposittmaterialer i vindkraft-turbiner. Foto: Frank Boutrup Schmidt/Vestas (Foto: Frank Boutrup Schmidt/Vestas)

Danske Vestas har sammen med danske forskere utviklet teknologi for å resirkulere turbinblader. Innen tre år skal løsningen være kommersiell.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det har lenge blitt ansett som et problem, vindturbinblader som ikke kan gjenvinnes og dermed må deponeres. Nå mener den danske turbinprodusenten Vestas at de har funnet løsningen. Sammen med forskere fra Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og universitetet i Aarhus har de utviklet en metode som skal gjøre det mulig å gjenvinne alle materialene i turbinbladene.

– Banebrytende

– Teknologien gjør det mulig å skille de ulike komposittmaterialene i turbinbladene fra hverandre, noe som vil gjøre det mulig for oss å gjenbruke materialene og verdiene som ligger i hver materialstrøm, sier PhD i materialforskning, Simon Frølich ved DTU i en pressemelding.

85 - 90 prosent av materialene i en vindturbin kan gjenvinnes. Dette inkluderer tårnet, fundamentet, generatorer og girkasse. Hovedproblemet er turbinbladene, som består av glassfiber og epoxy.

– Materialene som turbinbladene produseres av har lav vekt og stor styrke. Dette styrkes av den sterke bindingen mellom to viktige materialer, epoxy og glassfiber. Dilemmaet er at det sterke båndet mellom materialene også gjør dem vanskelige å gjenvinne, sier Frølich.

Vil gjenvinne epoxy

Den danske teknologien består av en todelt prosess, der man først skiller komposittmaterialene fra hverandre som ren glassfiber og ren epoxyharpiks. Deretter blir epoxyen splittet opp i grunnkomponenter gjennom en kjemisk prosess. Ifølge DTU, Vestas og epoxy-produsenten Olin, som står bak teknologien, blir materialene brutt helt ned til opprinnelige grunnkomponenter som kan brukes på nytt i turbinblader eller andre produkt.

Vestas har alliert seg med forskere fra Danmarks tekniske universitet, universitetet i Aarhus og epoxy-produsenten Olin. Ill: Cetec

Professor Troels Skrydstrup, ved Aarhus universitet, sier at den nye teknologien gjør det mulig å gjenvinne epoxy.

– Den kjemiske behandlingen av de epoksybaserte materialene vil gjøre det mulig å dekonstruere disse svært stabile polymerkjedene til molekylære byggesteiner, sier han.

– Disse byggesteinene er lette å bearbeide og kan brukes til å produsere ny epokxy, med samme kvalitet som det originale materialet, sier han. 

Les også

Et voksende problem

Fram til i dag har det vært vanlig å deponere brukte turbinblader på landfyllinger. I USA blir det deponert rundt 8.000 brukte turbinblader hvert år, ifølge Bloomberg. Selv om dette er lite sammenliknet med alt annet bygningsavfall som blir deponert, er problemet voksende. I Europa skal over 4.000 såkalt første-generasjons-turbiner tas ut av bruk innen 2023.

Også i Norge kan brukte turbinblader bli et problem. Nye tall som TU har hentet inn fra NVE, viser at den samlede vekten av norske turbinblader, installert ved utgangen av 2019, var 26.500 tonn. Dersom man ikke finner en effektiv måte å gjenvinne materialene på, vil de i framtiden kunne ende opp på fyllinger.

Vindkraft uten avfall om 20 år

Fordelen med den nye teknologien som nå er i utvikling i Danmark, er at den også kan tas i bruk på andre komposittmaterialer som brukes i biler og fly. Ifølge partnerne i prosjektet kan teknologien være i kommersiell bruk allerede om tre år.

Vestas har et mål om å produsere turbiner som ikke skaper avfall innen 2040.

De to universitetene har nå startet et partnerskap med Vestas og Olin om å kommersialisere teknologien. Det danske partnerskapet kalles Cetec (etter det engelske Circular Economy for Thermosets Epoxy Composites).

Aker vil resirkulere glassfiber

Å resirkulere turbinblader er noe flere selskaper nå jobber med. Vindkraft er en raskt voksende energikilde, og etterspørselen etter materialer for å bygge dem er i raskt vekst. Det gjør det mer lønnsomt å gjenvinne materialene.

Det er ikke mer enn en måned siden Aker Offshore Wind og Aker Horizons gikk ut med nyheten om at de hadde startet samarbeid med universitetet i Strathclyde i Skottland for å finne lignende løsninger.

Men der Vestas jobber med løsninger for å resirkulere epoxy-materialene, jobber Aker med løsninger for glassfibermaterialet. Over halvparten av materialet i slike turbinvinger er glassfiber, som i likhet med epoxy er vanskelig å gjenvinne.

Det fins returordninger for glassfiber i dag, men i varierende bruk: I enkelte land knuses glassfiberen til pulver, før materialet brukes på nytt i asfalt, sement eller andre bygningsmaterialer. Andre land brenner glassfiberen og bruker restproduktet i sement. En siste, mindre brukt gjenvinningsmetode, er pyrolyse, der glassfiberen varmes opp under svært høye temperaturer, uten oksygen, slik at man kan gjenvinne materialet og bruke det på nytt i ny glassfiber.

Også et båtproblem

Problemet med brukt glassfiber er kjent fra glassfiberbåter. Anslag viser at det kan være så mye som 40 millioner plastbåter i bruk i verden. Om bare én prosent kondemneres hvert år, betyr det at 400,000 glassfiberbåter årlig tas ut av bruk. Det aller meste deponeres på fyllinger.

Nye tall som TU har hentet inn fra Miljødirektoratet viser at det i 2019 kom inn 2.437 tonn med kompositt/glassfiber gjennom returordningen for småbåter her til lands. Tallene har steget jevnt de siste årene, etter at båter fra 1970- og 1980-tallet har blitt tatt ut av bruk. Antar vi likevel at mengden båter som kommer inn gjennom returordningen i Norge holdes stabil, vil det over de neste ti årene komme 24.370 tonn med glassfiber, bare fra småbåter. Mesteparten av dette havner på fyllinger rundt om i Norge. Glassfiber fra brukte turbinblader, øker naturlig nok behovet for å få til bedre returordninger.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå