Alliansen kalles Tri4CCS Alliance, og skal bidra til trygg og kostnadseffektiv fangst, transport og lagring av CO 2.
– Sammen er vi store nok til å takle de vitenskapelige utfordringene som kommer når Europa i løpet av de nærmeste årene skal sette i drift sine planlagte demonstrasjons- og fullskalaanlegg for CO2-håndtering, sier alliansens talsmann Nils A. Røkke, klimadirektør i SINTEF, i en melding.
Komplett tilbud
Hensikten med alliansen skal være å tilby et komplett tjenestetilbud innen forskning på CO 2-håndtering, primært for industrielle aktører i Europa og globalt.
De tre forskningsinstituttene har totalt 450 vitenskapelig ansatte innen fagfeltet, og omsetter for 60 millioner euro per år, tilsvarende omtrent 473 millioner norske kroner. I dag bistår partnerne i alliansen energiselskaper, utstyrsleverandører og myndigheter med forskning og innovasjon tilknyttet CO2-håndtering.
Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil energieffektivisering og fornybar energi ikke være nok til å hindre en temperaturøkning på jorda som overstiger to grader. Derfor mener IEA at CO 2-håndtering blir et viktig redskap for å vinne klimakampen.
Bruker kompetansen
– Flere perspektiver gjenstår på veien mot en realisering av CO 2-håndtering, og i dette perspektivet vil etableringen av Tri4CCS Alliance utgjøre en forskjell, sier Røkke i en pressemelding.
Den nyopprettede alliansen vil bruke kompetansen til å sikre at fangstanleggene blir miljøvennlige og så kostnadseffektive som mulig. Også overvåkning av den lagrede CO 2-en blir viktig.
Avgjørende resultater
– Forskningsresultater vil være avgjørende for å sikre aksept hos publikum for underjordisk lagring av CO 2. Også i denne sammenhengen blir arbeidet til alliansen viktig, sier Røkke.
De tre partene disponerer hver for seg store laboratorie- og testanlegg som vil være viktige for videre forskning og for markedet.
Alliansemedlemmene deltar i oppfølgingsprosjekter knyttet til fullskala lagring av CO 2 fra gassfeltene Sleipner og Snøhvit på norsk sokkel, og den onshore-baserte lagringen av CO 2 i In Salah i Algerie og i Lacq i Frankrike.
