På bakgrunn av erfaringene med Danmarks Statsbaners enfant terrible, IC4, har det i årevis vært et mantra i dansk transportpolitikk at Danmark ikke enda en gang skal surre seg inn i et utviklingsprosjekt, og at fremtidige jernbaneinvesteringer skulle gå til sikre, velprøvde hyllevarer.
Men få år senere vedtok et flertall i Folketinget at det skulle gjennomføres en landsdekkende utrulling av det nye digitale signalsystemet ERTMS som det første landet i verden, med Banedanmark som igangsetter.
Den beslutningen har ført til kostnadsøkninger på flere milliarder kroner og årelange forsinkelser.
Nå blir Danmark igjen førstemann på et stort jernbaneprosjekt. Denne gangen dreier det seg om overgangen til førerløse sentrumstog i København (S-tog), som med gårsdagens avtale mellom den danske samlingsregjeringen (VLAK-regjeringen), Dansk Folkeparti og Radikale Venstre skal skje fra 2022, når det nye signalsystemet er implementert på S-banen.
De første førerløse toget skal kjøre på Ringbanen fra Ny Ellebjerg til Hellerup, og kommer til å være en prøvestrekning før de settes inn på de øvrige banene. Dette skal gjennomføres fram til 2036, da det siste av de eksisterende S-togene forventes å være byttet ut.
- Regelverket er på plass: Slik blir den første førerløse bussen i trafikk
Ikke det samme som metro
Faktisk har de danske transportpolitikere blitt direkte advart mot å gå inn i rollen med å være første operatør på førerløse S-tog. Det skjedde i 2013, da Trængselskommissionen leverte sin omfattende betenkning om trafikken i den danske hovedstaden. Transportminister Ole Birk Olesen (LA) og ordførerne i samlingspartiene påpekte gjentatte ganger under gårsdagens pressemøte at også den københavnske metroen i dag er førerløs. Men det er langt fra førerløse metrotog til førerløse S-tog, påpeker Trængselskommissionen i sin betenkning.
«Metroer med automatisk drift kjører i lukkede systemer, dvs. tunneler eller høybaner mellom stasjoner som ofte er skjermet med dører mellom tog og perrong. Det er få internasjonale erfaringer med ombygning av eksisterende linjer til automatisk drift. Det bør derfor i den videre prosessen undersøkes hvorvidt det vil være spesielle utfordringer i forhold til inngjerding og teknologi til stansing av togene samt problemstillinger med grensesnitt.» skriver Trængselskommissionen.
«Det er dermed en betydelig ’first mover-risiko’ ved automatisering av S-tognettet, noe som medfører risikoer for budsjettoverskridelser og forsinkelser av prosjektet, samt risiko for driftsproblemer i starten og påfølgende forsinkelser for passasjerer i igangsettelsesfasen,» skriver kommisjonen videre.
- I Oslo jobber det 400 vognførere på T-banen: De får snart en annen arbeidshverdag
God idé på avgrenset strekning
Men Trængselskommissionen er ikke helt fremmed for idéen om førerløse S-tog. På Ringbanen fra Ny Ellebjerg til Hellerup – som også i den nye avtalen utgjør den første førerløse etappen – er rammene for førerløs drift bedre enn på resten av banene, skriver kommisjonen.
«Ringbanen er stort sett uavhengig av de øvrige S-togstrekningene. Samtidig har den mer karakter av en lukket bybane, og det vil derfor være lettere å innføre automatisk drift her. Som testcase på en samlet introduksjon av automatisk S-togdrift, anbefales det derfor å automatisere Ringbanen samtidig med at det kjøpes inn nye tog til Ringbanen, skriver Trængselskommissionen.
Transportminister Ole Birk Olesen ble under onsdagens pressemøte spurt om hvordan den nye avtalen henger sammen med mantraet om ikke å være førstemann på jernbaneområdet. Han avviser imidlertid at det er tilfelle. Han peker på erfaringene med metroen.
– Dette med førerløs teknologi er en kjent sak. Alle som ferdes i den københavnske trafikken, har prøvd å reise med metroen. Den kjører veldig bra, også bedre enn mange andre steder. Og det er også andre byer i verden hvor man jobber med førerløse tog. Så det er ikke sant at vi er først med førerløse tog. Alle som har tatt metroen vet at det har vi gjort i årevis, selv i lille Danmark, svarte Ole Birk Olesen ved under pressekonferansen.
Heller ikke i Venstre er man bekymret for at Danmark igjen blir pioner innen jernbaneområdet.
– Det er jo genialt at vi får ny, velprøvd teknologi inn på den danske jernbanen, uten at vi skal begynne å eksperimentere med noe som helst, slik det skjedde med IC4. Her får vi inn et konsept som er velprøvd i Paris og alle mulige andre storbyer, sa Kristian Pihl Lorentzen under pressemøtet.
I Paris er adskillige linjer ganske riktig selvkjørende på det såkalte Grade of Automation 4 (GoA4), liksom dusinvis av baner verden over er det. Men akkurat som i København er det snakk om metrolinjer.
- Les mer hos danske Ingeniøren: Førerløse S-tog kan gi besparelser på 1,3 milliarder danske kroner
«Oppmerksomhet til Trængselskommissionen»
Ingeniøren har etter pressemøtet onsdag spurt Ole Birk Olesen om han kjenner til noen eksempler på førerløse tog i S-togslignende drift.
– Nei, det vet jeg ikke på stående fot. Men vi kjenner fra Danmark at det kjører førerløse tog i åpent terreng, sier transportministeren.
- Du innser ikke at det er forskjell på å kjøre førerløs metrodrift og førerløs S-togdrift?
– Jeg innser ikke at den forskjellen er stor nok til å berettige den overdrevent kritiske tilnærming som fagbladet Ingeniøren har til alt nytt. I dag er Ingeniøren de verste kritikerne til nye teknologi som finnes i verden, sier Ole Birk Olesen.
Nå er det jo Trængselskommissionen som advarer om at dette her fører til en risiko for barnesykdommer, budsjettoverskridelser og forsinkelser.
– Så da må du gi en masse oppmerksomhet til Trængselskommissionen. Det er et bredt flertall som følger anbefalingene i en rapport om å gjøre dette, til gagn for effektiviteten av S-togdriften og for passasjerene, og det tror vi fullt og fast på. Og på et tidspunkt, når togene kjører der ute, vil det kanskje også gå opp for Ingeniøren at det faktisk er et gode for danskene. Jeg har ikke tid til flere spørsmål, sier Ole Birk Olesen.
Avtalen om å la S-togene kjøre i førerløs drift har i flere år vært et ønske for Transportministeriet.
Allerede i 2010 meldte Transportministeriet at S-togene kunne være klar til førerløs drift etter den nåværende overgangen fra det gamle fysiske signalsystem til det digitale signalsystemet CBTC. Sist konkluderte en rapport utarbeidet for Transportministeriet i juni 2017, at staten totalt kan spare opptil 1,3 milliarder danske kroner med førerløse S-tog.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
- Verdens raskeste tog tok 40 menneskeliv i 2011: Nå er det tilbake i toppfart
