GK teknisk installasjon

GKs 180 solcellepaneler holder bare til el-bilparken til de ansatte

– Dagens solcellepaneler er ikke effektive nok, mener avtroppende GK-sjef Jon Valen-Sendstad.

Avtroppende GK-sjef Jon Valen-Sendstad synes kravene til utnyttelse av solenergi i lavenergibygg kan være i strengeste laget.
Avtroppende GK-sjef Jon Valen-Sendstad synes kravene til utnyttelse av solenergi i lavenergibygg kan være i strengeste laget. (Foto: Eirik Helland Urke)

– Dagens solcellepaneler er ikke effektive nok, mener avtroppende GK-sjef Jon Valen-Sendstad.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Å bygge tette og teknisk godt gjennomførte bygg er viktigere for energiregnskapet enn å dekke taket med solceller, mener forhenværende GK-general Jon Valen-Sendstad, som ledet konsernet i 16 år før han gikk av med pensjon 1. januar i år.

65-åringen uttrykker seg fremdeles som om han er en del av selskapet.

– Det er ikke slik at vi har en masse energi å selge tilbake til nettet, akkurat, kommenterer han tørt på spørsmål om effekten av solanlegget som er montert på taket til GKs hovedkontor i Oslo.

Har spart 6,5 mill.

GK-gruppen har vokst betydelig under Valen-Sendstads ledelse og har passert 3400 ansatte i Norge, Sverige og Danmark. Omsetningen er på over seks milliarder i de tre landene til sammen, og selskapet kaller seg, sannsynligvis med rette, «Skandinavias ledende tekniske entreprenør og servicepartner».

GK-gruppen

  • GK er teknisk entreprenør innen fagene elektro, ventilasjon, rør, byggautomasjon, energi, oppvarming og kjøling.
  • Gk tilbyr service for eksisterende bygg med drift og vedlikehold av tekniske anlegg.
  • GK ble etablert i 1964 av Kristian Nordberg. Tre år senere fikk han følge av Gunnar Karlsen, og firmaet fikk navnet Nordberg og Karlsen AS.
  • De to skilte lag i 1981, og Gunnar Karlsen overtok driften av selskapets entreprenørvirksomhet. Dette firmaet fikk navnet Gunnar Karlsen (GK).
  • Den dag i dag er GK hundre prosent eid av familien Karlsen.
  • Selskapet har nå ca. 3200 ansatte i Norge, Sverige og Danmark og omsetning på vel fem milliarder kroner.

Kilde: GK-gruppen

Da det nye hovedkontoret på Ryen sto ferdig i 2012, var det Norges mest energieffektive kontorbygg. Ifølge GKs egne beregninger nærmer energibesparelsene seg 6,5 millioner kroner sammenlignet med et bygg energimerket C. Den pensjonerte toppsjefen er imidlertid ikke fra seg av begeistring over solcellepanelenes bidrag til energiforsyningen. Solcelleanlegget ble ettermontert i 2016.

– Husk at det også er en del driftsutgifter med et slikt anlegg, ikke minst nå som det er vinter og snø. Solcellepanelene er ikke effektive nok, de krever for stort areal. Jeg tror ikke dette blir ordentlig bra før vi får solceller integrert i fasadeplater og takstein, slik at de kan redusere andre kostnader, sier Valen-Sendstad.

– Ellers må man dekke store jorder med paneler, slik seg ser enkelte steder når jeg kjører gjennom Sverige, tilføyer han.

– Når det er snø på solcellene, produserer de ikke strøm. Siden vi overvåker bygget kontinuerlig, retter vi feil og redusert drift med en gang, sier Espen Aronsen, fagansvarlig for energi hos GK.

180 solcellepaneler

Hittil har solcelleanlegget til GK produsert mellom 35.000 og 40.000 kWh i året, som utgjør cirka tre prosent av den totale energibruken i bygget. 

– Det er omtrent den strømmen vi bruker på lading av el-biler. Den maksimale effekten ved optimalt solinnfall er 46,8 kWp, opplyser Aronsen.

Watt peak

På større installasjoner er det vanlig å benytte enhetene (SI-prefiksene) kilo- og mega-watt-peak.

Watt peak er et mål for effekt avgitt fra et solcellepanel belyst under standard testforhold i laboratorium med følgende parametere: Celletemperatur 25 ºC, bestrålingsstyrke 1000 W/m², sollysspektrum AM (air mass) = 1,5, som tilsvarer en solvinkel på 42 °, dvs. lysforholdene midt på dagen i Nordland i sommerhalvåret.

Kilde: Store norske leksikon

Han har blant annet ansvaret for å overvåke energiproduksjonen til solcelleanlegget. For øyeblikket vises en synkende kurve for én av de målbare faktorene.

– Det tyder på at det ikke virker optimalt. Da må vi finne ut hva det er og treffe nødvendige tiltak, understreker Aronsen

– Å optimalisere driften er viktig. Å hente ut all den energien du kan, påpeker Valen-Sendstad.

Verken han eller Aronsen er overrasket over at de 180 panelene på taket ikke produserer mer energi enn de gjør.

– Anlegget har fungert helt som forventet, fastslår Aronsen.

– Og vi har lært en masse av å installere det på eget bygg, skyter Valen-Sendstad inn.

Tett bygg

– Vi er hele tiden interessert i å teste ut nye metoder for energisparing. Det som bidrar mest til energiregnskapet her, er at bygget vårt er tett og fritt for kuldebroer, mener Valen-Sendstad.

Han forteller om en spennende og ambisiøs prosjektering av det som skulle bli et av Norges første passivhus, altså bygg som krever minimal tilførsel av ikke-fornybar energi.

– Reisverket har isolasjon rundt seg på alle kanter, og vi har sørget for at det er helt tett rundt alle gjennomføringer. Det er ikke noe hokus pokus ved dette. Alt vi har brukt, er hyllevare. Det er bare gjennomtenkt og nøyaktig håndverk som ligger bak, insisterer Valen-Sendstad.

Konsernsjef Jon Valen-Sendstad i GK Miljøhuset GK passivhus
«Miljøhuset GK» var Norges mest energieffektive næringsbygg da det sto ferdig i 2012. Foto: Eirik Helland Urke

Kravene til passivhusstandard er definert av Standard Norge (NS 3700 og 3701) og stiller minstekrav til energibehov til oppvarming, bygningsdeler og installasjoner. Forenklet kan vi si at passivhus ligger mellom såkalte lavenergihus og nullenergibygg. I dag er det også kommet flere plusshus i Norge, altså bygg som produserer mer energi enn de bruker. Med byggforskriften Tek 17 skal alle nybygg i Norge nærme seg passivhusstandard.

«Miljøhuset GK», som hovedkontoret i Oslo heter, klarer seg med to luft til vann-varmepumper og har kun varmeelementer integrert i grenstaver som nødløsning, til tross for et totalt gulvareal på 14.300 kvadratmeter.

Les også

– Vi kunne nok klart oss med én varmepumpe. Men vi må ha den andre i beredskap, sier Valen-Sendstad.

– Det samme gjelder den der, sier han og nikker mot en av grenstavene i enden av møterommet.

– Inni der er det et varmeelement på 200 watt. Vi har mange sånne. De kan vi sette på hvis det skulle bli ekstremt kaldt en periode, forklarer han.

Utdannet maskinist

Før han ble konsernsjef i GK var Jon Valen-Sendstad kombinert administrerende direktør for GK i Sverige og direktør for selskapets avdeling for byggautomasjon. Før det igjen jobbet han like mange år – 18 – som administrerende direktør i Johnson Controls, som også driver med byggautomasjon og inneklima.

GK inneklima
To uker ut i pensjonisttilværelsen har ikke Jon Valen-Sendstad rukket å kjede seg. Tiden blir blant annet brukt til å dokumentere barnas hobbyer med et nyinnkjøpt kamera. Foto: Eirik Helland Urke

– Det var en flyktig tilværelse med voldsomt mye reising. Etter hvert lengtet jeg etter en mer stabil stilling i Norge. Den daværende direktøren for GK hadde tidligere annonsert at han skulle gå av som 60-åring, så jeg hadde den i tankene da jeg søkte meg til GK. Jeg hadde sett på GK lenge, avslører Valen-Sendstad, som i tillegg er utdannet ingeniør og maskinist ved Oslo teknisk-maritime skole og bedriftsøkonom fra BI.

– Jeg har jobbet som både maskinreparatør, maskinist og maskinsjef på skip, utdyper han.

– Det må være enklere å gå fra skipsmaskineri til bygg enn omvendt?

– Ja, bevares, et skip har jo komplekse maskiner til navigasjon og fremdrift i tillegg. Det er det som er det primære. Ellers er det mye likt, bare at det er trangere på båt, svarer Valen-Sendstad.

Sensorstyrt ventilasjon

I taket over hodet hans henger en diskré, så vidt nedtrukket hvit skive med et par sensorer i kanten. Det er en av de tidligere nevnte hyllevarene som er installert for å gjøre GKs hovedkontor til et miljøvennlig bygg også på innsiden.

Lindinvent sensorer inneklima
 Lys, luft og temperatur styres av disse skivene fra svenske Lindinvent. Foto: Eirik Helland Urke

– Vi ville sette en ny standard for inneklima også. Den ventilasjonsenheten fordeler lufta slik at den er like bra samme hvor i rommet du sitter. Sintef har vært her og målt, og konklusjonen deres var veldig god, sier Valen-Sendstad og lover å ettersende dokumentasjon på målingene.

– Du kan ennå se merker etter tape der de satte opp følerne sine, sier han og peker på flere gulbrune merker høyt og lavt på veggene.

Inneklimasystemet GK har installert, er svensk og er levert av selskapet Lindinvent. Med såkalt behovstyrt ventilasjon reguleres luftmengde, lys og temperatur ut fra hvor mange som befinner seg i rommet. Løsningen skal også gi energibesparelser ettersom ventileringen settes i dvale når rommet er tomt.

– Det virker som bare det. Mulig det høres litt reklamete ut, men det er faktisk allergikere og astmatikere som sier at de gleder seg til å komme på jobb fordi det er bedre å puste her enn hjemme, hevder Valen-Sendstad.

Krever fortsatt oppfølging

Et brett med sensorer levert av norske Disruptive Technologies.
Et brett med sensorer levert av norske Disruptive Technologies. Foto: Eirik Helland Urke

Vi blir med på en tur rundt i passivhuset. Ikke lang nok til å merke tegn til eventuelle helseeffekter av den friske innelufta, men lang nok til å hilse på flere ansatte i selskapets tekniske divisjoner.

Langt de fleste i GK har en eller annen ingeniørbakgrunn. GKs digitale direktør Øyvind Monrad Krohn er for eksempel utdannet maskiningeniør. På hylla mellom ham og fagansvarlig for byggautomasjon Jan Ingar Wollebek ligger det et brett med sensorer fra norske Disruptive Technologies. De er på størrelse med Scrabble-brikker og er under utprøving hos GK.

– Egentlig kan man teppelegge hele bygg med sensorer og få måling og styring på alt mulig. Med skylagring à la GK Cloud er det ingen kapasitetsbegrensninger. Det mange likevel trenger hjelp til, er å få alt til å spille sammen, og til å treffe nødvendige tiltak når sensorene varsler om feil. Kombinasjonen automatikk og IT gir oss stadig nye muligheter, men det vil fortsatt være behov for service ute på de tekniske anleggene. Via fjernovervåking og også kunstig intelligens skal vi ytterligere forbedre serviceoppdragene våre, sier Wollebek.

Han jobber med driftskontroll av bygg, og ikke bare  bygg hvor GK har installert inneklimaløsningene. GK etterstreber åpne løsninger i alle installasjoner i bransjen.

GK inneklima digital direktør innovasjon Jon Valen-Sendstad
Diskusjonen mellom digital direktør Øyvind Monrad Krohn (til venstre) og fagsjef for byggautomasjon Jan Ingar Wollebek faller raskt inn i fremtidsteknologisporet når de møter sin tidligere sjef. Foto: Eirik Helland Urke

– Tidligere var det mange som spekulerte i proprietære systemer, slik at de fikk enerett på serviceoppdragene. Det er det heldigvis slutt på, kommenterer Valen-Sendstad.

Les også

– Så lenge vi får tak i dataene kan vi tilby drift og service for alle bygg. Vi har digitale overvåkningsløsninger, og de er det viktig å følge med på, sier Wollebek.

Ny toppsjef

– I verste fall går det som det gjorde på kinoen i ... en østlandsby for en del –20 siden. Der ble friskluftanlegget stående på fullt i årevis. Det kostet dem, det vil si skattebetalerne, enormt med penger, påpeker Valen-Sendstad.

– Nei, eiendomsforvaltere trenger fortsatt sånne som han her. Folk med teknisk innsikt, som vet hva det innebærer når en av sensorene gir rødt lys på skjermen, sier den forhenværende toppsjefen og gir Wollebek et kameratslig klapp på skulderen.

De to siste årene har ikke resultatet vært så godt som ønsket. Vi har vokst for fort.

Jon Valen-Sendstad

For et par uker siden overlot han nøklene til sjefskontoret til Kim Robert Lisø (49), en mann som har papirene i orden. Lisø er utdannet sivilingeniør fra Narvik i integrert bygningsteknologi. Han har doktorgrad i bygnings- og materialteknologi fra NTNU og er professor II innen klimatilpasning av bygninger, også det fra NTNU.

Av praktisk erfaring har han blant annet ledet avdelingene Skanska Teknikk og Forretningsutvikling Bygg i Skanska, hvor han også har vært innovasjonssjef. Lisø har også mange års erfaring som forskningssjef ved Sintef Byggforsk. Før han kom til GK, var han regionsjef i rådgivingsselskapet Cowi. Han begynte som leder for divisjonen Inneklima før han tok over som konsernsjef inneværende måned.

Konsernsjef Jon Valen-Sendstad i GK
Kim Robert Lisø (til venstre) kom fra Cowi da han begynte i GK i fjor sommer. Et halvt år senere overtar han som toppsjef etter Jon Valen-Sendstad. Foto: Eirik Helland Urke

–  Jeg gleder meg virkelig til å få være med på den videre utviklingen av lønnsom vekst i et selskap som leverer smarte løsninger for et bedre miljø, uttrykte Kim Robert Lisø i en pressemelding i forbindelse med opprykket.

Under Jon Valen-Sendstads ledelse har selskapet seksdoblet omsetningen.

– De to siste årene har ikke resultatet vært så godt som ønsket. Vi har vokst for fort. Så ærlig må jeg kunne være. Men det kommer til å rette seg i 2019, spår Jon Valen-Sendstad.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå