Ser man Kommune-Norge under ett, er kommunene landets største byggeier og bygger årlig for rundt 35 milliarder kroner. Da forstår man at dette kan påvirke utslipp fra bygg- og anleggsnæringen.
Som så mange andre er også Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og norske kommuner opptatt av å bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Innenfor blant annet vei, vann, bygg og arealplanlegging ser vi etter løsninger som er miljøvennlige, og som bidrar til å redusere utslipp og energiforbruk.
Et svært dagsaktuelt tema er energi. Her er målet på den ene siden produksjon av fossilfri energi, og på den andre siden å energieffektivisere. Da er det frustrerende å oppleve at energiloven hemmer en slik utvikling. Loven regulerer «produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi» og har strenge regler for konsesjon og unntak.
Solcelleanlegg som ledd for å få utslippsfrie bygg
Over hele landet planlegger kommuner utbygging av skoler, barnehager og sykehjem. Flere prosjekter vurderer å bygge solcelleanlegg som ledd i målet om å få utslippsfrie bygg. Skal dette være økonomisk bærekraftig må anleggene bli så store at det blir overproduksjon av strøm. Tanken er da at overskuddsstrømmen kan overføres til andre kommunale bygg. Det vil kunne gjøre at enda flere kommunale bygg blir nullutslippsbygg, hva gjelder energiforbruk.
Slik kan solenergi bli stort i Norge
NKF mener det er samfunnsnyttig at kommunen som byggeier må kunne overføre energi kostnadsfritt internt mellom «egne» nabobygg og eiendommer selv om det er ulikt gårds- og bruksnummer når energien ikke går via et offentlig strømnett. Dette lar seg dessverre ikke gjøre på grunn av dagens energilov. Dermed torpederes energisatsingen i noen av disse prosjektene. Det er dumt. NKF oppfordrer derfor myndighetene til å modernisere energiloven slik at den kan bidra til å underbygge FNs bærekraftsmål.
Andre løsninger
Vi venter ikke på Godot. Men inntil en grønnvasket energilov er på plass, jobber Kommune-Norge ufortrødent med andre energiløsninger. Drammen jobber med å teste ut en «geo-thermos» som skal lagre varmere grunnvann til bruk om vinteren. I Oslo er det forsøk i en barnehage med batteripakke til å lagre energi. Noen kommuner ser på fjernvarme i et forsøk på å kunne bruke egenprodusert energi til å øke varmen på vannet internt.
NKF sitt eget energinettverk for storbykommunene jobber aktivt med disse problemstillingene. Over hele Norge er mange kommuner opptatt av å redusere behov for ekstern tilførsel av energi.
Det pågår mye spennende utviklingsarbeid. Det er likevel ingen grunn til at ikke også lovverket kan moderniseres og slippe til løsninger som allerede er tilgjengelige.
Planlegger mer vindkraft på land: – Jeg tror det er en økende forståelse for behovet for mer energi
