CV90 OPV 

Da norsk industri mislyktes måtte Forsvaret kjøpe britiske sensorer til CV90

Oppklaringsvognene skal være klare neste år.

Soldater fra reparasjonslaget Kampstøtteeskadron 6 i Porsanger bataljon bytter belter på en CV90 OPV under en øvelse i slutten av november 2020. Oppklaringsvogna er uten sensormast og -hode, og framstår derfor som en «vanlig» stormpanservogn.
Soldater fra reparasjonslaget Kampstøtteeskadron 6 i Porsanger bataljon bytter belter på en CV90 OPV under en øvelse i slutten av november 2020. Oppklaringsvogna er uten sensormast og -hode, og framstår derfor som en «vanlig» stormpanservogn. (Marcus Bere/Forsvaret)

Oppklaringsvognene skal være klare neste år.

Det nærmer seg to år siden det ble markert at CV90-leveransen var sluttført, men det vil gå ytterligere et par år før samtlige av de nye stormpanservognene i realiteten er i stand til å yte det de skal.

Kampvognprosjektets problembarn har vært oppklaringsvognene, de som kalles CV90 OPV.

Planen var å bruke det norskutviklede sensorsystemet Vingtaqs II fra Rheinmetall Norway, men Forsvaret hevet kontrakten for snart tre år siden.

Nå er det i stedet britiske Chess Dynamics som skal levere et lignende sensorsystem, som heter Hawkeye, til de 21 vognene.

Kontrakt i sommer

Oppklaringsvognene er i drift, men uten sensormast og sensorhode. Etter det Teknisk Ukeblad har fått opplyst fra Hæren, skal det i år og neste år gjennomføres verifikasjon og tilpassinger på vognene. Planen er å integrere Hawkeye på vognene i løpet av 2022.

Parallelt med at Forsvaret fortsatt var i rettslig konflikt med Rheinmetall Norway i fjor, jobbet Forsvarsmateriell (FMA) med å finne en ny leverandør av det som kalles «Observation and Target Acquisition System» (OTAS).

Les også

Som Teknisk Ukeblad omtalte 3. april, sto det på dette tidspunktet mellom Chess Dynamics og spanske Navantia, blant annet kjent som selskapet som bygde fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.

Det ble gjennomført forhandlinger på forsommeren. Den 3. juli meldte Chess Dynamics at de hadde inngått en sensorkontrakt med «en nordeuropeisk kunde», verdt cirka 20 millioner pund.

Det har ikke akkurat vært mye blest om denne kontrakten fra FMAs side, men den er oppført under oversikten over gjeldende industrisamarbeidsavtaler, altså gjenkjøpsavtaler, med kontraktsverdi på 228 millioner kroner.

Forbedret versjon

Oppklaringsvognene er sentrale i Kampvognprosjektet, og hovedoppgaven ligger i navnet – å klarlegge stridsfeltet for manøveravdelingene.

Sensorene kan eksempelvis bestå av laserbelyser, dagkamera, termisk kamera og radar, blant annet for å lede indirekte ild og heimende våpen.

Chess Dynamics Hawkeye montert på en Supacat Jackal. Foto: Chess Dynamics

I meldinga fra Chess Dynamics kommer det fram at det her er snakk om en videreutviklet og forbedret versjon av Hawkeye som skal leveres til Norge.

Produsenten skriver at kombinasjonen høyoppløst optisk sensor og en radarsensor skal bidra til målfølging og overvåking på langt hold, sammen med avansert bildebehandling for å kunne bekjempe bakke- og lufttrusler.

Når CV90 OPV får integrert de nye sensorene, vil de kunne bli en viktig brikke i det nettverksbaserte forsvaret, sammen med integrerte kampsystemer (ICS), tredje generasjon digital arkitektur som gjør at for eksempel sensordata kan deles med det nye K9 Vidar-artilleriet og etter hvert nye stridsvogner der det står mellom Leopard 2A7 fra Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i Tyskland og K2 Black Panther fra Hyundai Rotem i Sør-Korea.

Hemmelig forlik

Hva som gjorde at Vingtaqs II ikke fungerte som sensorsystem på CV90-ene, er leverandør og kunde ikke enige om.

Forsvaret hevet kontrakten på grunn av vesentlig forsinkelse og saksøkte deretter selskapet med krav om 76,6 millioner kroner samt kostnader knyttet til dekningskjøp. Rheinmetall Norway krevde 125 millioner kroner i erstatning.

Det var satt av over en måned i Oslo tingrett i fjor høst. Kort tid før rettssaken skulle startet, inngikk partene et hemmelig forlik og ville ikke uttale seg mer om saken. Teknisk Ukeblad har imidlertid omtalt flere rettsdokumenter som belyser hva striden handlet om.

Les også

I en kjennelse fra tingretten i fjor sommer kom det fram at innfestingen av teleskopmasta regnes som det viktigste enkeltforhold i tvisten. Den opprinnelige fjærbelastede løsninga skal ha vist seg å ha svakheter av en slik karakter at det utgjorde en sikkerhetsrisiko for personer i vognen.

Ifølge staten ble det også i januar 2018, fire måneder før kontrakten ble hevet, gjort alvorlige funn. Da hadde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) avdekket at systemet ikke ville oppfylle helt vesentlige krav til funksjonalitet og ytelse knyttet til såkalt «Detection, Recognition and Identification» (DRI), altså kjernefunksjonalitet.

Rheinmetall Norway repliserte med at Staten kan skylde seg selv og harde påstander om at Forsvarsmateriell lider av manglende ressurser og systematisk manglende teknisk kompetanse og prosjektstyringskompetanse.

Forenklet forklart mente Rheinmetall at FMA hadde skylda for forsinkelsene på grunn av svake eller mangelfullt utarbeidede kravspesifikasjoner, forsinkelser i andre sideordnede kontraktsforhold og svak oppfølging av kontraktsforholdet.

Flere CV90 i år

Forsvaret hadde opprinnelig 104 CV9030 MkI, som ble bestilt i 1994, og i 2012 ble det besluttet å erstatte dem med 144 nye. Stormpanservognene som ble levert fra september 2015, omtales som CV90 MkIIIb.

I fjor initierte Forsvarsdepartementet et «koronaprosjekt» som handler om å bygge om ytterligere CV90-er for cirka 600 millioner kroner, for å bidra til å få mer fart i forsvarsindustrien under covid-19, samt for å møte deler av Hærens økte behov. 

Det ble 20 CV90-chassis til overs etter at det opprinnelige Kampvognprosjektet var gjennomført, og det er disse som nå skal bygges om. Her er det en større andel norsk innhold enn det som var tilfellet i det opprinnelige prosjektet.

– Kapasiteten hos oss har utviklet seg positivt. Vi har ansatt over tjue nye medarbeidere siden juni i år og har i løpet av høsten klargjort de første vognene som er på vei til Hägglunds-fabrikken i Örnsköldsvik. De kommer tilbake hit i april/mai og de første vognene vil kunne leveres til Forsvaret allerede i 2021, opplyste Ritek i Levanger til Teknisk Ukeblad i desember.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå