Gassco og Gassnovas studie viser at det vil koste mellom 800 kroner og 1500 kroner per tonn CO 2 å integrere prosessanleggene med CO 2-renseanlegget på Kårstø. I tillegg kommer kostnadene for selve renseanlegget, som vil komme på rundt 1000 kroner tonnet.
– Prisene er lavere enn det som framkom i Klimakur-rapporten. For 800 kroner tonnet er dette billig, sier nestleder i Bellona, Marius Holm, til Teknisk Ukeblad.
Han mener at rapporten som er framlagt viser at det er fullt mulig å rense fem prosent av Norges samlede CO 2 - utslipp for rundt 22 milliarder kroner. – Politikerne må fatte beslutning om å gå i gang så fort som mulig, sier han.
Ikke økonomisk forsvarlig
Gassnova og Gasscos rapport viser at det er teknisk mulig å integrere Naturkrafts gasskraftverk, Gassnovas renseanlegg for CO 2 inklusive transport og lagring og prosessanleggene på Kårstø. Rapporten, som er utarbeidet etter et vedtak i Stortinget, slår fast at det ikke er kommersielt forsvarlig å gjennomføre en CO 2 rensing.
– Vi har sett på dette sammen med rettighetshaverne på Kårstø, Naturkraft, Gassled og Gassnova og kommet til at dette ikke er lønnsomt med de CO 2-avgifter og den prisen det er på CO 2-kvoter i dag, sier utbyggingsdirektør Thor Otto Lohne i Gassco.
– Det er opp til politikerne om å bestemme veien videre, sier administrerende direktør Brian Bjordal i Gassco.
Doblet pris
Rapporten viser at kostnadene for fangst og transport og lagring av CO 2 på Kårstø er doblet sammenlignet med det anslaget NVE kom med i 2006. Den nye prisen for renseanlegget uten tilknytning til prosessanleggene ligger på 10,5 milliarder. Dersom det skal fullintegreres, stiger kostnaden med rundt 1,5 milliarder.
Mange varianter
Det er utarbeidet åtte scenarier for å integrere prosessanlegget. Det mest sannsynlige og som gir lavest tiltakskost renser 85 prosent av alle utslipp på Kårstø. Det er basert på aminrensing, at alle kompressorer elektrifiseres og at det bygges to nye høytrykkskjeler for å kunne dekke behovet for 800 tonn damp i timen. Fyrgassen i disse er eksosgass tilført ekstra etan og hydrogen. 80 prosent av gasskraftverkets kapasitet går med til å drive Kårstøanleggene, mens de resterende 20 prosentene kan selges på nettet.
Selve gasskraftverket er i dette scenarioet drevet av Kårstøs driftsorganisasjon, i dette tilfelle Statoil og er en integrert del av prosessanlegget. Alle lokale kjeler og kraftanlegg som i dag er på Kårstø, stenges ned.
Mangler nok gass
Usikkerheten er stor rundt kostnadene. – Alt avhenger av hvor lenge vi har gass på Kårstø. Er det ti, femten eller tjue år til vi har drift på anlegget. Det er helt avhengig av hvor lenge det er drift på Tampen og Haltenbanken. Per i dag er det ingen store nye funn som kan sikre oss gass over et lengre tidsrom, sier Bjordal til Teknisk Ukeblad.
Han regner med at det vil ta rundt åtte år å bygge anlegget fra det fattes en beslutning. – Jeg regner med at det kan ta tid. Derfor er det så stor usikkerhet knyttet til kostnadene for CO 2 - rensingen. sier Bjordal. I 2020 er blant annet Statfjord planlagt nedstengt og produksjonen ved flere av dagens oljeinstallasjoner som sender rikgassen til Kårstø har kommet over i haleproduksjon med lav gassproduksjon.
Norges ansvar
Leder i Bellona Frederic Hauge mener at Norge er forpliktet til å gjennomføre utbyggingen av CO 2 - rensingen.
– I EU regner man med at Norge tar ansvaret for å utvikle teknologi for å rense gasskraftverk. Derfor satser EU på å rense kullkraft. Til sammen 13 anlegg kan få støtte fra EU for å bygge ut fullskala testanlegg, sier han.
Administrerende direktør Bjørn Erik Haugan i Gassnova regner med at et fullskala anlegg på Kårstø blir dyrt fordi det er det første planlagte fullskala CO 2 - rensingsanlegget.
– De erfaringen vi får ved å bygge dette anlegget vil på sikt redusere utbyggingskostnadene, sier han.
