CO2-fangst på avfall i Oslo ble forbigått: Her er klimaprosjektene som fikk EU-støtte

Syv prosjekter kom gjennom nåløyet til EU-ekspertene.

CO2-fangst på avfall i Oslo ble forbigått: Her er klimaprosjektene som fikk EU-støtte
I alt syv selskaper fikk støtte fra EUs innovasjonsfond, i deres tildeling til storskala prosjekter. Foto: SSAB/Stockholm Exergi/Enel Green Power/Neste

Tirsdag ble det klart at EU har tildelt støtte til de første storskala prosjektene gjennom sitt innovasjonsfond. Fondet hadde 1,1 milliarder euro i potten, litt over ti milliarder kroner. 

Fortum Oslo Varme hadde søkt om 1,8 milliarder kroner av disse, til sitt CO2-fangstprosjekt på avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo, men fikk avslag

Totalt syv klimaprosjekter overbeviste ekspertene. Disse skal enten kutte CO2 fra utslippsintensiv industri eller bidra til fremgang i fornybar energi.

Til sammen skal de syv prosjektene bidra til å redusere utslipp av CO2 med mer 70 millioner tonn på ti år. 

1. Verdikjede for CCS

Prosjekt: Kairos@C

Hvor: Belgia, Nederland/Norge

Hvem: Air Liquide Large Industry, sammen med BASF Antwerpen

Hva: Kairos@C skal utvikle en komplett verdikjede over landegrenser for CO2-fangst, -transport og -lagring (CCS), som vil kutte 14,2 millioner tonn CO2 i løpet av de første ti årene. Prosjektet vil dessuten være utløsende for Antwerp@C-prosjektet, som utvikler infrastruktur for ulike typer transport av CO2 i Antwerpen havn. 

Kairos@C vil ta i bruk ny teknologi i alle delene av CCS-verdikjeden: 

  • De skal koordinere storskala CO2-fangst og -rensing fra fem ulike produksjonsanlegg: to hydrogenanlegg, to anlegg for produksjon av etylenoksid, og en ammoniakkfabrikk. 
  • De tar i bruk tjenester fra Antwerp@C-prosjektet, med deres transportinfrastruktur, som skal frakte CO2 til flere steder for permanent lagring rundt Nordsjøen. Her skal dessuten en helt ny teknologi for effektiv flytendegjøring av CO2-en tas i bruk.
  • Nye fartøy for frakt av flytende CO2 skal utvikles og bygges, for å kunne frakte CO2-en til permanente lager. 
  •  CO2-en vil deponeres i lager i Nordsjøen, i Norge, Nederland og/eller i Storbritannia. 

2. Effektive solceller

Prosjekt: Tango

Hvor: Italia

Hvem: Enel Green Power Italia 

Hva: Tango-prosjektet skal utvikle en industriskala pilotlinje for produksjon av innovative tosidige PV-solceller. At solcellene er tosidige gjør at de kan maksimere energiproduksjonen. Samtidig skal de bruke såkalt heterojunksjonsteknologi, for å sikre høyere ytelse sammenlignet med konvensjonelle moduler. De skal også se på om bruken av silisium i solcellene kan forbedres.

Prosjektet vil oppskalere produksjonen av solcellemoduler fra 200 MW i året til 3 GW i året ved fabrikken i Catania i Italia. Energien fra de installerte solcellene vil spare utslipp på opptil 21 millioner tonn CO2 over de første ti årene i drift. 

Tosidige PV-solceller med heterojunksjonsteknologi. Foto: Enel Green Power
Les også

3. Negative utslipp

Prosjekt: BECCS@STHLM

Hvor: Sverige

Hvem: Stockholm Exergi

Hva: Stockholm Exergis prosjekt, BECCS@STHLM, skal utvikle et fullskala anlegg for CO2-fangst og -lagring fra bioenergi, ved sitt kraftverk i Stockholm. Kombinasjonen av CO2-fangst og varmegjenvinning skal gjøre prosessen mer effektiv. 

Prosjektet skal fange og lagre CO2 fra biomasse, som kan kutte utslipp på 7,8 millioner tonn CO2 over de første 10 årene. Det skal være en katalysator for negative utslipp, som vil bli viktig for å kunne nå klimamålene med netto null utslipp.

Prosjektet skal også delta i og promotere et nytt marked for negative utslipp og bidra til etableringen av nødvendige lenker til en CCS-verdikjede i Nord-Europa. Det inkluderer tilrettelegging for at CO2-en kan fraktes med skip fra Sverige til lageret i Norge. 

CO2-fangst på biomasse skal gi negative utslipp for Stockholm Exergi. Foto: Stockholm Exergi

4. CO2-fangst fra sement

Prosjekt: K6

Hvor: Frankrike

Hvem: Air Liquide France, sammen med VDZ

Hva: K6-prosjektet skal redusere utslippene av CO2 fra sementfabrikken Lumbres, gjennom en rekke ulike tiltak. Prosjektet skal maksimere bruken av brennstoff fra biomasse, i tillegg til andre alternative brennstoff, og ta i bruk råmaterialer som allerede er avkarbonisert. 

En ny industriskala forbrenningsovn for oxy-fuel skal erstatte dagens ovner. Det igjen skal kombineres med CO2-fangst og -lagring, som vil kutte 90 prosent av den gjenværende CO2-en. CO2-en skal enten fraktes med tog og skip for lagring i Nordsjøen eller brukes i betongprodukter, som vil kutte utslipp på 8,1 millioner tonn CO2 i løpet av de første ti årene. 

K6-prosjektet skal samarbeide med den nærliggende havnen Dunkirk, som skal utvikles til en fremtidig, europeisk CO2-hub.

Les også

5. Metanol fra avfall

Prosjekt: Ecoplanta

Hvor: Spania

Hvem: Ecoplanta molecular recycling solutions

Hva: Ecoplanta-prosjektet skal konvertere ikke-resirkulerbare bestanddeler i kommunalt avfall til kjemikalier og biodrivstoff. De skal produsere 237.000 tonn metanol i året i et petrokjemisk anlegg nær havnen i Tarragona i Spania. Slik skal de gjenbruke 70 prosent av karbonet som finnes i det kommunale avfallet, noe som gir en gevinst på sparte 3,5 millioner tonn CO2-utslipp i de første ti årene med drift. 

Ved å bytte ut fossile brennstoff med metanol fra avfall, som ellers ville endt opp i deponi eller avfallsforbrenningsanlegg, skal de gi industrien et alternativ som kan kutte utslipp i energiproduksjon, transport, shipping og produksjon av kjemikalier.

6. Grønt stål

Prosjekt: Hybrit

Hvor: Sverige

Hvem: Hybrit Developement, med SSAB, LKAB og Vattenfall

Hva: Hybrit, som står for Hydrogen Breakthrough Ironmaking Technology, skal erstatte kullfyrte masovner med hydrogenbaserte prosesser i produksjonen av jern og stål. Prosjektet skal demonstrere en komplett industriell verdikjede for hydrogenbasert jern og stålproduksjon. Prosjektet skal årlig produsere 1,3 millioner tonn med råstål, som tilsvarer omkring 25 prosent av av Sveriges totale produksjon. Dette vil redusere utslippene med 14,3 millioner tonn CO2 de første ti årene med produksjon. 

Det er bygget et nytt anlegg i Gällivare, som vil bli det første til å bruke hydrogen i produksjon av stål, med 500 MW fossilfri elektrolyse. Videre er to masovner erstattet med elektriske lysbueovner i Oxelösund. 

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om hvordan gruvegiganten LKAB skal kutte alle sine utslipp innen 2045, ved å bytte ut kull med hydrogen. 

Oxelösund ble dessuten historisk i juli, da verdens første fossilfrie stål så dagens lys hos stålgiganten SSAB, produsert med bruk av Hybrit-teknologien.

Lille Oxelösund på den svenske sørøst-kysten ble historisk i juli, da verdens første fossilfrie stål så dagens lys hos stålgiganten SSAB. Foto: Jan Lindblad Jr., SSAB

7. Fra grått til grønt og blått

Prosjekt: Shark

Hvor: Finland

Hvem: Neste Oyj

Hva: Sharc, Sustainable Hydrogen and Recovery of Carbon, skal redusere utslipp fra raffineriet Porvoo i Finland. De skal bytte ut grått hydrogen med grønt og blått, gjennom å installere anlegg for elektrolyse og karbonfangst og -lagring.

Hydrogen er essensielt i produksjonsprosessen for drivstoff til transport, og byttet til grønt og blått hydrogen vil redusere CO2-intensiteten i dette drivstoffet. Målet er i tillegg å oppskalere produksjonen av grønt hydrogen, for å kunne bruke dette direkte i transport som drivstoff. Denne endringen vil spare mer enn 4 millioner tonn CO2 de første ti årene.

Det finske selskapet Neste skal bytte ut bruken av grått hydrogen i sitt raffineri Porvoo, med blått og grønt. Foto: Neste
Les også