Mongstad like ille
Osmundsen tror også kostnadene knyttet til CCS-prosjektet på Mongstad blir enda høyere enn antatt. Dette skyldes at det vil bli fanget mindre CO2 enn planlagt, mens investeringskostnadene forblir høye.
Informasjonsleder i Statoil Jon Halstein Tjore bekrefter at det vil være redusert drift på Mongstad i mange år framover. – Det vil bli sluppet ut 500 000 tonn mindre CO2 i året, sier han til Teknisk Ukeblad.
Det meldes også om at det kun blir CO2-fangst på selve varmekraftverket, ikke på raffineriet. Da vil utslippsreduksjonene ved CCS kun bli 700 000 tonn i stedet for 2 millioner tonn CO2 som opprinnelig planlagt.
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, og Magne Emhjellen, seniorrådgiver i Petoro, frykter politikerne skal se bort fra rådene fra Klimakur 2020, og heller velge sine favorittprosjekter.
– Klimakur-rapporten viser veldig klart at karbonfangst- og lagring er blant de aller dyreste virkemidlene for å redusere klimautslipp. Men klimapolitikk er blitt et område for partimarkeringer. Man skulle tro at partiene ønsket å oppnå størst mulig utslippsreduksjoner. Men klimapolitikken har blitt et virkemiddel i regional- og næringspolitikken, hevder Osmundsen.
Svært kostbart
Sammen med Emhjellen har han gått gjennom kostnadene ved karbonfangst- og lagring (CCS) for gasskraftverket på Kårstø.
Bedriftene tviler
Osmundsen og Emhjellen tviler på om næringslivet stoler på at gigantinvesteringen innen CCS vil bli gjennomført.
– Det store beløpet som må bevilges for å realisere CCS synes også å være på kollisjonskus med finansministerens uttalte mål om å stramme inn budsjettet og gjenopprette styring etter handlingsregelen. Bevilgninger på flere titalls milliarder til CCS er uforholdsmessig store i forhold til andre tiltak på miljøsiden, slår de fast.
– Opprett et fond
Osmundsen mener de norske prestasjonene innen utslippsreduksjoner for CO2 er middelmådige.
– Dette står i sterk kontrast til bekjempelsen av NOx -utslipp. Forskjellen er at NOx -reduksjoner skjer gjennom NOx -fondet. Næringslivet betaler inn avgift til fondet som har et profesjonelt styre som tildeler på basis av kostnadseffektivitet. Dette gir mer troverdighet og samtidig midler til ønskede tiltak.
