CO 2 og drivhuseffekten

At vanlige tidsskrift og aviser har innlegg hvor en uttrykker tillit til CO2s innvirkning på drivhuseffekten er forståelig, men at TU har det, er uforståelig. Av teknikere, ingeniører og sivilingeniører må en forvente at kunnskapsnivået angående CO2s betydning for livet på jorden er kjent. Videre må en forvente at bladets lesere vet at av all CO2 som omgir vår klode er bare fire prosent skapt/forårsaket av menneskelig beteende.

Til opplysning kan fortelles at et menneske i gjennomsnitt puster ut 20 l CO2 i minuttet. På dagsbasis er dette 28.800 l eller 28,8 m3 CO2, tilsvarende 10.512 m3 pr. år. Vekten av denne CO2-mengden er pr. år 19.972,80 kg eller 19,97 tonn. En har i beregningene benyttet en tetthet for CO2-gass på 1,9 kg/m3. Alle nordmenn bidrar til tallet. Altså med enorme mengder CO2. I tillegg kommer all CO2 fra dyrs pusting, og så må vi ikke glemme at fisker også puster, men fiskenes CO2 bindes i vannet og “belaster” ikke luftens CO2-innhold. Hva “benyttes” all CO2 til? Den er en viktig del av fotosyntesen, omdanning av kullsyre i luften til organisk stoff ved lysets påvirkning. Et biprodukt ved fotosyntesen er oksygen, en gass mennesker og dyr trenger for å leve. Videre kan opplyses at fotosyntesen foregår i alle planter.

Dersom en er “redd” for at verden skal “drukne” i CO2, er det kun en ting å gjøre: Plant flere trær og andre planter – rydd bort alle betongbyggene og plant skog og anlegg parker. Hvorfor? Fordi disse vil kunne benytte fotosyntesen til å “omforme” CO2 til oksygen og organisk stoff. Dermed er problemet med CO2 løst – ikke av menneskene, men av naturen. Ved å plante trær og andre planter behøver en ikke “rense” avgass fra varmekraftverk for CO2 med svært dyr teknikk, trær og planter gjør dette ved hjelp av naturen gratis for oss.

Hvis erkjennelsen av CO2s manglende betydning for klima fører til mindre bevilgninger til forskning, bør en overveie å gi bidrag med basis i andre kriterier. Forskning på vær og klima kan bidra til en sikrere værvarsling – noe som gagner oss alle. Men forskning med basis i CO2 -gassens medvirkning på vårt klima er bortkastet energi.

En interessant sak i denne sammenheng, klimaforverring på grunn av CO2-mengden i luften er: På slutten av 1790-tallet snødde det så mye i juni på Oppdal at bøndene ikke fikk høstet kornet eller potene. På 1600-tallet hadde vårt land en langt og streng kuldebølge, en liten istid. Det samme opplevde landet i begynnelsen av 1800-tallet. En må være enig om at det i 1790-årene ikke var store utslipp av CO2-gass fra biler og industri. På 1600-tallet var det ingen forurensende industri og i begynnelsen av 1800-tallet fyrte vi ikke med tungolje.

Så hvorfor fikk landet en endring i klima? Ikke på grunn av CO2, det er sikkert. Årsaken kan skyldes stor/lav aktivitet på solen eller andre naturhendelser. Hva vi må kunne fastslå er at CO2-forurensning ikke var årsak.

Hva vi dog bør være villig til å diskutere, er det faktum at mennesket er en stor leverandør av CO2-gass. FNs klimapanel har foreslått og våre politikere har “spist” forslaget om at alle land i den vestlige verden skal begrense sine CO2-utslipp til det som landene hadde i 1990. Paradoksalt vil dette bety at alle vestlige land må begrense sine innbyggertall. Dette mens alle land i den tredje verden fritt kan øke sine innbyggertall. For at Norge skal overholde sine forpliktelser vis a vis klimapanelet, må vi sende hjem all flyktninger, asylsøkere og innvandrere som er ankommet landet etter 1990. Alternativt må vi “kvitte” oss med en mengde nordmenn.

En har et alternativ til: Slakt ned all våre husdyr. Er det en slik løsning klimaforkjemperne ønsker?

Nå gjenstår det å avmystifisere metangassens betydning for klima. Metangass fremkommer som et avfallsprodukt av vår fordøying. Det finnes sikkert en realist som kan beregne hvor meget metangass et menneske produserer pr. dag.

Vi er alle opptatt av klimaet og livet på jorden. Men å tro at det er mennesket og vår industri som er de store stygge klimaulvene er å gå for langt.

Randulf Johan Hansen

Sivilingeniør