Bygger innendørs skihall: – Med droneteknologi beregner vi nøyaktig pris og mengde på massene

Byggherren føler seg tryggere når de vet omtrentlig hvor mye de må betale for massene før byggestart, forteller entreprenøren.

Lørenskog utenfor Oslo:

– Anleggsområdet under skihallen er stort og terrenget er ulendt. Droner hjelper oss med raskere og mer nøyaktig masseberegninger, forteller Petter Ryen, dronepilot og stikningsingeniør fra Isachsen Anlegg.

Entreprenøren har stått for grunnarbeidene på tomta til den nye innendørs skihallen på Lørenskog. Ved hjelp av drone kunne de sammen med søsterselskapet Betonmasthæhre Romerike, blant annet beregne hvor mye løsmasser som måtte tas ut, og hvor mye det ville koste.

Avregningsbare masser

TU Bygg møtte stikningsingeniør Ryen og prosjektleder Erlend Nicolaisen i Betonmasthæhre Romerike da de jobbet med grunnarbeidene på det 50.000 kvadratmeter store skianlegget.

Droneteknologi for å beregne masser gjør oppstartsfasen i prosjektet mye tryggere for alle parter, bedyrer de to.

– Det blir en trygghet for både entreprenør og byggherre, vi får et godt samspill i utviklingsfasen. Mengdene blir avregnet etter faktiske mengder, og man får gode underlag som begge parter ser er korrekt og er komfortable med, sier prosjektlederen og forklarer hvordan avregningen foregår. 

Les også

– Petter skanner jomfruelig, urørt mark. Så rensker vi helt til fjell. Når vi har rensket, så skanner Petter på nytt. Og da masseberegner han det ganske enkelt, sier han, og opplyser om at det ulike enhetspriser per kubikkmeter på fjell, jord og leire.

Skjermbildet viser kombinasjonen av drone og mengdeberegning i grunnarbeidene på den nye innendørs skihallen på Lørenskog bygges. Skjermbilde: Petter Ryen/Isachsen Anlegg AS

Petter Ryen forteller at de hadde cirka 100.000 kubikkmeter løsmasse og fjell, og forteller at bruk av droneteknologi er perfekt for et prosjekt som skihallen, der det ikke er flat mark, men en løypeprofil med groper og kuler.

– Da får du med deg all uregelmessigheter i terrenget. En konvensjonell profilering av terrenget med GPS tar mye lengre tid, og blir mindre nøyaktig, og da kan du sitte med et regnestykke der det blir for mye kubikk eller for lite kubikk, sier han. 

Serie:

Slik bygges skihallen på Lørenskog

TU Bygg har vært på byggeplassen utenfor Oslo der den nye innendørs skihallen bygges.

Dette er andre sak i en serie på tre.

Les de to andre her:

– Man får ikke sprengt med millimeterpresisjon, så man undersprenger en del for ikke å få topper som stikker opp på overflaten som vi senere må pigge bort. Vi sprenger oss ned til et nivå, og så tar vi ut massene. Og så skanner vi. Da finner vi ut hvor mye fjell vi tok ut, sier han.

Det ble foretatt noen endringer av bakkeprofil underveis, forteller Nicolaisen.

– Da utfører vi arbeidene og skanner på nytt etter justert terreng. På denne måten blir det hurtig og presist å håndtere endringer, sier han.

– På et 50.000 kvadratmeter stort prosjekt utgjør de små gropene en stor mengde masser, disse detaljene får du med deg med drona. Da blir byggherre trygg på at han ikke betaler for mye, legger Ryen til. 

Skjermbildet viser beregning av fjell som er sprengt ut under skihallen på Lørenskog. Modellen er en kombinasjonen av drone og mengdeberegning. Skjermbilde: Petter Ryen/Isachsen Anlegg AS

Massebergningene er en veldig viktig del i prosjektet, for det er mye penger, skyter Nicolaisen inn.

– Det er grunnarbeider for 100 millioner kroner. Massene utgjør den største delen av det. Da blir det viktig med et godt grunnlag for avregning som begge parter stoler på er korrekt, sier han.

– Tok kun tre timer å skanne hele tomta

Før entreprenørduoen tar TU Bygg med ut i bakken, sitter vi i planleggingsrommet i brakkeriggen. Nicolaisen og Ryen henter opp modeller med skanninger og dronefoto på en stor skjerm midt i rommet. 

Ryen forteller det kun tok tre timer å skanne hele tomta på 50.000 kvadratmeter, legge inn de georeferete punktene i en modell og få visualisert terrenget.

– Det var ekstremt tidsbesparende, legger han til. 

Les også

Dronen må ha referansepunkter med koordinater for å få georefererte punkter, derfor markerte stikningsingeniøren tomta på ulike måter, blant annet med spray på bakken. Det var en jobb han bare trengte å gjøre en gang, forteller han.

– Modellen er laget slik at vi flyr over med drone, og så bruker vi et prosesseringsprogram som setter bildene sammen til en punktsky. Dette er fotogrammetri. Den kombinerer bilder og kjente punkter i terrenget, og setter det sammen til en stor 3D-modell, sier han.

Modell som viser masseberegningene av bakken i den nye innendørs skihallen på Lørenskog utenfor Oslo. Illustrasjon: Petter Ryen/ Isachsen Anlegg

Fjellskjæring 

Vi kler oss i verneklær og går ut i bakken. Nicolaisen viser en fjellskjæring som de har jobbet mye med.

– Her har vi en veldig høy fjellskjæring, den er ti meter høy, med ganske dårlig, lurvete fjell lokalt. Dette gjør at vi ikke fikk en loddrett og pen fjellvegg som planlagt. Her har vi søyler som skal gå helt ned i bunn av fjellskjæringen, men det skal også være en skrå fasade som lander på toppen av skjæringen, sier han og peker opp mot fjellkanten.

Stikningsingeniør Petter Ryen (t.v.) fra Isachsen Anlegg og prosjektleder Erlend Nicolaisen fra Betonmasthæhre viser en fjellskæring i bunn av bakken på den nye innendørs skihallen på Lørenskog. Foto: Tuva Strøm Johannessen

Toppen av skjæringen ble mer eller mindre borte som følge av det dårlige fjellet, forklarer han og forteller at denne delen av bygget måtte omprosjekteres.

Her er fjellskjæringen etter at ringmuren er på plass. Foto: Erlend Nicolaisen

– I det tilfelle ble dronefoto et veldig godt hjelpemiddel, for Petter kunne da ta ut snittet av hvert enkelt sted i fjellet. Det gjorde at planleggerne kunne se på flere ulike løsninger på hva som kunne fungere, sier han. 

Ryen forteller at de så detaljene i fjellet ved hjelp av modellene fra drona.

– Vi kunne se detaljene i fjellet og legge dette inn i 3D-modellen og prosjektere en ringmur på toppen av fjellskjæringen. Ringmuren følger fjellet og varierer mellom 1-5 meter i høyde, utdyper han.

– Da vi skulle støpe søylefundamentener ble det lett å få en kontroll på om vi har tatt ut nok fjell i fjellskjæringen mot bim ved hjelp av skanningene. Skjæringen er sikret med sprøytebetong, legger han til.

Modell fra grunnarbeidene. Bildet viser søylefundamentene som står i grunnen under skihallen, før fyllmassene er lagt ut. Illustrasjon: Petter Ryen/Isachsen Anlegg AS

Modell og maskinstyring

Når Ryen og Nicolaisen så på modellen at det ikke var plass til en søyle, kunne de enkelt lage en GPS-styring til gravemaskinen, som viste at føreren måtte pigge eller fjerne fjellet et visst antall centimeter. Vi går bort til en av gravemaskinene, og fører Niklas Bekkevold viser maskinstyringen på en liten GPS-skjerm som er montert til frontruta.

– Uten denne metoden, uten drone og maskinstyring, så måtte du hatt en stikker der ute for å sjekke om det er plass. Og han måtte stå der hele dagen for å sjekke at gravemaskinen er på rett kurs, sier Ryen.

Droneskanningen har vært grunnlaget for maskinstyringen, da skihallen til en viss grad er tilpasset det jomfruelige terrenget. Her sitter sjåfør Niklas Bekkevold. Foto: Tuva Strøm Johannessen

– Det fungerer sammen. Fra at du skanner det, får lagt det sammen med foto og i bim til at det tilslutt fungerer sammen med maskinstyringen i gravemaskinen. Det gjør at det hele blir veldig bra, både på tidsstyring og kvalitet. Vi får avdekt mange feilkilder, sier Ryen.

Maskinstyrte gravemaskiner brukte nøyaktige dronemålinger for graving. Foto: Tuva Strøm Johannessen

HMS er også et aspekt, for det må måles før byggestart. Han forklarer at uten droneteknologien måtte de sendt en stikker opp på steder hvor det ikke er bygd enda. 

Les også

– Alternativet er at du må klatre opp i fjellsiden som er ti meter høy. Det gjør seg særlig gjeldende i tidlig fase i prosjektet, for man har ikke rukket å sette opp sikring for de som skal jobbe enda, poengterer han. 

Finner enkle løsninger og sparer tid

Nicolaisen forteller at droneteknologien har flere bruksområder, blant annet når de har møter med arkitekt og skiheisleverandøren. 

– Vi bruker det til alt, sier Nicolaisen og forteller at det er nyttig når de har møter med arkitekt og skiheisleverandøren.

– Da drar vi inn Petter for å se hvordan vi kan justere litt, sier han og forteller at de også har spart tid på konvensjonelt arbeid som landskapsarkitekten vanligvis utfører.

– Et konkret eksempel er da vi skulle lage en vei opp til det tekniske rommet. Landskapsarkitekten ser på høyden og tegner en vei, og bruker lang tid på det, sier han og sier at det kan bli dyrt.

– Det koster mye penger fordi veien skjærer ned i bakken for at det ikke skal bli for bratt. Du må fjerne mye masser og fylle opp igjen etterpå, beskriver han.

For å få alle byggeelementer til toppen av bakken måtte det lages en anleggsvei. Da var dronen et godt verktøy for å finne hvor traséen burde gå. Foto: Tuva Strøm Johannessen

Løsningen ble heller at Ryen ganske raskt kunne teste et par forskjellige traséer, deretter så de hvilken som er mest effektiv.

– Vi ser om det er mest løsmasser eller fjell, og velger ut fra det hvor veien bør gå. Landskapsarkitektene ser på vårt forslag, og syns de det er fornuftig, så tegner de og prosjekterer det på sin måte, sier Nicolaisen.

Han og Ryen oppsummerer at de bruker drone mye til å gjøre enkle vurderinger for å finne gode løsninger på prosjektet. 

Les også

– Det hele blir veldig visuelt. For ofte når jeg jobber med dette så er det veldig kryptiske ting du ser på skjermen, du må ha jobbet litt med det for å skjønne hva du ser. Mens her har vi muligheten til å se det sånn som det fysisk ser ut, eller kommer til å se ut. Det gjør det mer lettfattelig for alle. Det er en kjempefordel, avslutter Ryen.

Anleggsvei fra toppen og ned til bunn av bakken i den nye innendørs skihallen på Lørenskog. Foto: Tuva Strøm Johannessen