Avtroppende leder av Byggekostnadsprogrammet, Egil Skavang, tar bladet fra munnen og krever et taktskifte fra lederne i næringen.
Suboptimalisering
I fem år har han ledet den mest vellykkede satsingen på innovasjon og utvikling i byggenæringen noensinne. Både deltakere fra næringen og skiftende statsråder er svært fornøyd med Byggekostnadsprogrammet.
Blant de 40 gjennomførte prosjektene flyter suksesshistoriene tett. Men Skavang har også erfart at under overflaten er det ikke like rosenrødt i byggenæringen.
– Byggeprosjektene preges av suboptimalisering. Alle deltakerne kjemper for å gjøre sitt stykke av kaken større. Men kaken er gitt, den kan ikke gjøres større.
Nye holdninger
Skavang etterlyser nye holdninger til samspill mellom forskjellige aktører og til helhetstenkning. Han mener det er en forutsetning for å få ned byggekostnadene og for å få opp kvalitet og lønnsomhet.
– Samarbeidet med staten har gitt programmet makt til å kunne ta grep. Eksempler på det er prosjekt for kvinnelige ledere i byggenæringen og bygningskontroll.
Friksjon
Skavang beskriver snittflatene mellom kakestykkene som friksjonslinjer.
– Med dårlig samarbeid og økende antall kontrakter vokser friksjonslinjene. Kartlegging viser at 30 prosent av omsetningen på bygg er sløsing, mye av dette kan føres tilbake til friksjon mellom fag og leveranser. For å få bukt med det må vi ha bedre tilrettelegging i prosjektene, vi må ha bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse og vi må ha bedre utnyttelse av gode løsninger. Hver aktør er viktig, må respekteres og må involveres tidligere i prosessen. Lean-prosjektene våre viser at nytenkning her gir betydelige gevinster.
Krigskontrakter
Lederen for Byggekostnadsprogrammet mener debatten om kontraktsformer har tatt feil retning.
– Byggekontrakter kan like gjerne kalles krigskontrakter. De er laget først og fremst for å håndtere konflikter. I fremtiden må deltakere i prosjekter forplikte seg til total kvalitet og samspill, og de må bli målt på prosjektets totale suksess, summen av kvalitet og pris.
Det er vel kjent av for eiendomsutviklere er det tre ting som er viktig: beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet.
– Det er noe galt med markedet. Byggenæringen konkurrerer jo ikke på kvalitet. For boliger er det pris og beliggenhet, for øvrige bygg er det nesten bare pris. Men så lenge vi ikke konkurrerer på kvalitet vil også kvalitetsutviklingen gå for langsomt. For aktørene er målet lavest mulig prosjektkostnad, det fremmer ikke utvikling. Vi er ikke tjent med at myndighetene skal være kvalitetsdriveren. Byggherren har et førstelinjeansvar her.
Kunnskapsvirksomhet
Skavang mener at nettopp derfor er det så viktig med en innretning som Byggekostnadsprogrammet.
– Byggenæringen må begynne så se på seg selv som kunnskapsvirksomhet. Å ta kunnskap raskere i bruk er en kritisk faktor, men det er også noe av det vanskeligste. Det krever endringsevne og det må prege morgendagens lederskap i byggenæringen.
– Kan det sittende lederskapet i byggenæringen endre dette, eller krever det et generasjonsskifte?
– Jeg vet om mange ledere som ser problemet, men om de har gjennomføringsevne er en annen sak. Det er en utfordring at mange må endre seg. Det hjelper lite med alliansekontrakter eller andre former for deling av risiko og gevinst hvis ikke disse avtalene gjennomsyrer hele prosjektet. De har en tendens til bare å virke på toppen.
Fornyelse
Alle de tre siste statsrådene i Kommunaldepartementet har lovet at Byggekostnadsprogrammet skal bli videreført. Et forslag er levert Kommunaldepartementet.
Ifølge dette skal det opprettes et nytt permanent FoU-senter for byggenæringen. Senteret skal ikke selv drive FoU-virksomhet, men bidra til å sette i gang prosjekter,koordinere innsats og ikke minst spre kunnskapen de danner til så mange bedrifter som mulig. Det er foreslått en seksdobling av hva som ble lagt inn i Byggekostnadsprogrammet. Likevel er ikke Skavang i tvil om at innsatsviljen er der hos bedriftene.
– Jeg håper myndighetene benytter seg av at vi nå har et godt utgangspunkt for å fortsette utviklingen som må til for å nå nye, krevende mål. Avkastningen på å investere i byggenæringen er veldig stor, det er de store talls lov.
Nettverk
Det siste året av Byggekostnadsprogrammet er brukt til å turnere landet for å presentere resultatene og bidra til at de blir tatt i bruk.
– Vi har klart å skape lokale næringsklynger, vi har fått til starten på en rekke nettverk. Det har vært varierende interesse, men et sted må vi begynne. I England har de gode erfaringer med slike nettverk, og i forslaget til oppfølging har vi brukt erfaringene til britiske Constructing Excellence.
Constructing Excellence er en permanent videreføring av et for lengst avsluttet femårig program, Rethinking Construction. Dette programmet dannet på mange måter skole for både det norske Byggekostnadsprogrammet og for det svenske Byggekostnadsforum. I Sverige fulgte man imidlertid ikke opp programmet og sitter igjen med liten effekt av satsingen.
– Kunne du tenke deg å fortsette i et nytt permanent senter?
– Å jobbe med Byggekostnadsprogrammet har vært et privilegium. Vi må samarbeide på tvers av faggrenser og bedrifter for å nå fordeler som er felles for alle og som alle tjener på. Det har vi klart i Byggekostnadsprogrammet, det er jo blant annet derfor det ikke er vanskelig å få store selskaper som Skanska, Veidekke eller rådgiverne til å dele resultatene. Nå må jeg passe meg for å gjøre dette intervjuet til en jobbsøknad, men det hadde vært moro.
